Klimaforskinga og fysikken.

Ivar Giæver er ein norsk-amerikanar som tok nobelprisen i fysikk. Han er ein av dei som melde seg ut av Amerikas fysikk-foreining (APS) på grunn av klimavedtaket. Han hevda det var heva over den den vitskaplege debatten i APS, stikk i strid med det som elles var vanleg. På toppen av det heile gav dei råd til verda sine regjeringar og det hadde dei slett ikkje vitskapleg grunnlag for, dette  er meir ei politisk filosofisk sak og no gjekk dei utanfor sitt mandat som naturvitarar. Vi bør ha lært av filosofihistoria og kyrkjehistoria at vi som naturvitarar skal vokte oss vel mot å verte dogmatiske.

Klimaforskinga og fysikken.

Innhald.

Innleiing. 2
Amerikas fysikkforeining og klimaproblematikken. 2
Kutt i bevilgingane til anna forsking. 3
APPENDIKS. 4
Harold Lewis 4
Career as a physicist 5
Resignation from APS 5
Personal 6
Global oppvarming – tidenes største svindel 6
Professor i fysikk i åpent brev. Nå har han fått nok. 6
– «Ubestridelige» bevis 7
– Trenger penga 8
Exclusive: Nobel Prize-Winning Physicist Who Endorsed Obama Dissents! Resigns from American Physical Society Over Group’s Promotion of Man-Made Global Warming 9
Climate Depot Exclusive 9
“Deniers” in their midst – All is not well in Nobel Prize Land 13
Ivar Giæver 16

Innleiing.

Ivar Giæver er ein norsk-amerikanar som tok nobelprisen i fysikk. Han er ein av dei som melde seg ut av Amerikas fysikk-foreining (APS) på grunn av klimavedtaket. Han hevda det var heva over den den vitskaplege debatten i APS, stikk i strid med det som elles var vanleg. På toppen av det heile gav dei råd til verda sine regjeringar og det hadde dei slett ikkje vitskapleg grunnlag for, dette  er meir ei politisk filosofisk sak og no gjekk dei utanfor sitt mandat som naturvitarar. Vi bør ha lært av filosofihistoria og kyrkjehistoria at vi som naturvitarar skal vokte oss vel mot å verte dogmatiske.

Amerikas fysikkforeining og klimaproblematikken.

For nokre år sidan kom Amerikas fysikkforeining (APS) med eit standpunkt i klimadebatten og fysikkprofessoren Harold Lewis (Appendiks s 2) melde seg ut i protest. For han meinte konklusjonen om menneskeskapt klimaendring var alt for skråsikker, men det var ikkje vitskapleg nok. Det vert påstått at der er ubestidelege bevis for det, men eigentleg vert påstanden heva over vitskapleg debatt. APS gjev råd til regjeringane, som om dei er universets herrar. Då går APS ut over sitt mandat som vitskapleg organisasjon (Appendiks s4).

I 2011 melde Ivar Giæver (Appendiks s14) seg ut også, han er norsk-amerikanar med nobelspris i fysikk. Han meiner teorien om menneskeskapt global oppvarming er meir religion enn vitenskap. APS påstår at erfaringsgrunnlaget for menneskeskapt global oppvarming er ubestrideleg, dermed vert det heva over den vitskapelge diskusjonen, så det vert meir som ei religiøs dogme enn ein vitskapleg utsagn (Appendiks s 7 & 11). Eit vitskapleg utsagn skal vere negerbart, det skal kunne testast med eksperiment. Men her blir det gått ut over dei metodene som er vanleg å bruke i fysikk. Då verkar det mest som om resultatet frå ”Klimapanelet” vert presentert som moral- og politisk-filosofi, ja, religion som vert heva over dette, spesielt sidan det resulterer i eit råd til regjeringane om kva dei skal gjere for å løyse problemet. Det blir påstått at menneskeleg utslepp av CO2-gass er ein fare for menneska sine sosiale system, sikkerheit og helse (Appendiks s. 12). Dette høyrest ikkje ut til å vere særleg mykje vitskapleg tenking i dette, det høyrest mest ut som synsing, moralfilosofisk svada og tåkeprat.

Når konklusjonen som FN’s klimapeanel ser ut til å komme fram til, ikkje kunne trekkast på grunnlag av den forskinga som desse fysikarane driv med eller på grunnlag av fysikken som vitskap, kvifor skulle dei då uttale seg om det som om så var tilfelle? Det er ein tilsnikelse. Då hadde det vore betre om dei ikkje uttalte seg om det og let spørsmålet vere ope, deira medlemmar kunne meine kva dei ville om det. Så vidt som eg kan forstå er det ikkje ei hovudsak for dei og den forskinga som dei driv med, det er meir perifert, men fysikken kan brukast som bidrag i klimaforskinga.

Vi kan ikkje sjå bort ifrå at der ligg politiske og økonomiske interesse bak klimaforskinga, det blir argumentert for CO2-avgift, men kva skal pengane gå til? Vi veit at det resultatet som offentlege utval kjem med, har lett for å verke som bestillingsverk, slik at dei lett kjem fram til det som oppdragsgjevarane ventar dei skal komme fram til. Nettopp derfor er det så viktig at andre institusjonar er så pass sjølvstendige at dei kan opptre meir som utanforståande revisorar som sjekkar resultatet, så det vert sjekka opp mot andre naturvitskapar, som fysikk, geologi, geofysikk, astronomi etc. Men så viser det seg at med den politiske framgangsmåten som vert brukt her, ved tildeling av økonomiske midlar til forsking, så risikerer vi at slike utanforståande forskings-institusjonar og organisasjonar vert korrupte (Appendiks s.7).

Lewis  kritiserer APS for at dei uttalar seg om kva som er den rett løysinga på problemet, som om dei er ”universets herre” (Appendiks s. 6) Det ser ut til å vere ein respons på det platonske, moralfilosofiske behovet av å hylle det moralfilosofisk lærde overmennesket som gud.

Kutt i bevilgingane til anna forsking.

Det vert brukt forholdsvis mykje forskningsmidlar til klimaforsking og det merkast at det vert kutta ned på bevilgningaen til anna forsking og i det siste har forskarar som har kome fram til banebrytande resultat uttalt at med dagens bevilgningar og krav om publisering hadde dei ikkje klart å komme fram til desse måla. Der er altså kome politiske og økonomiske interesser som bryt med forskaranes sine reine naturfagl1ege forskarinteresser.

https://www.theguardian.com/science/2013/dec/06/peter-higgs-boson-academic-system?CMP=share_btn_fb

https://www.timeshighereducation.com/news/nobel-laureate-says-scientific-breakthrough-would-not-be-possible-today

http://www.vox.com/2016/7/14/12016710/science-challeges-research-funding-peer-review-process

 

APPENDIKS.

Harold Lewis

From Wikipedia, the free encyclopedia

For other people named Harold Lewis, see Harold Lewis (disambiguation).

pastedGraphic_1.png

(1980)

Harold (“Hal”) Warren Lewis (born October 1, 1923, in New York City;[1] died May 26, 2011[2]) was an Emeritus Professor of Physics and former department chairman at the University of California, Santa Barbara (UCSB). In 2010, after 67 years of membership, Lewis resigned from the American Physical Society, writing in a letter about the “corruption” from “the money flood” of government grants.[3]

Career as a physicist

He entered New York University in 1940 and graduated in physics. He earned a masters degree from the University of California, Berkeley from 1943 to 1944 before joining the Navy, where he served in World War II as an electronics technician.[1] After the war, he returned to the University of California, Berkeley, and earned his Ph.D. in Physics studying under J. Robert Oppenheimer. His focus was high energy physics (cosmic rays and elementary particles). He, along with the other theoretical physics professors at Berkeley, refused to sign the McCarthy era loyalty oath on principle, and in 1950 went to Princeton. Later, when offered reinstatement at Berkeley, he chose instead to accept a position at Bell Labs where he did research on superconducting materials. In 1956 he left Bell Labs to join the University of Wisconsin, Madison to work on solid state physics and plasmas. In 1964, he left to join the University of California, Santa Barbara as a full professor, and later chairman, in their growing physics department. He retired from UCSB in 1991.[2]

He wrote a text on the trade-offs between technological advances and risks,[4] and also authored a popular book on decision making.[5] In 1991 Harold Lewis won the Science Writing Award for his book ‘Technological Risk’.[4][6]

Lewis was chairman of the JASON Defense Advisory Group from 1966 to 1973, when he worked on the issue of missile defense.[1] He was a long-term member of the Defense Science Board (DSB),[1] and chaired a 1985 DSB Task Force (with Stephen Schneider) on nuclear winter.[7] Lewis was active in the field of safety of nuclear power plants.[8] In 1975, he chaired a year-long study of light-water reactor safety for the American Physical Society (APS).[9] Lewis chaired the 1977-1979 Risk Assessment Review for the US Nuclear Regulatory Commission. [10]

Resignation from APS

Lewis was a fellow of the American Physical Society. In 2010, after 67 years of membership, Lewis resigned from the APS, citing “corruption” from “the money flood” of government grants. His letter characterizes the APS as having changed from an organization that seeks to further scientific knowledge, to an organization that suppresses science in its attempt to obtain further funding from government agencies. The majority of his letter details his criticism of the group’s support for the “global warming scam, with the (literally) trillions of dollars driving it, that has corrupted so many scientists, and has carried APS before it like a rogue wave”, and further expresses his belief that the loss of that funding would be devastating to those organizations.[3][11] In his open letter to the APS president, Lewis declared the “global warming scam” as “the greatest and most successful pseudoscientific fraud I have seen in my long life as a physicist.”[3][12]

Lewis’s letter of resignation “vaulted [him] to celebrity status [among] conservative and contrarian Web sites and commentators.”[13] The APS responded by disputing Lewis’ accusations,[14] and defending its policy.[15]

In late 2010, Lewis joined the Academic Advisory Council of the Global Warming Policy Foundation.[16]

Personal

His father was a textile salesman who immigrated from Russia[when?]; his mother was born in the United States. He had two older brothers. He met his future wife Mary at UC Berkeley. They had two children, and later moved to Santa Barbara, California in 1964.

Global oppvarming – tidenes største svindel

Professor i fysikk i åpent brev. Nå har han fått nok.

JØRGEN M. GILBRANT

søndag 10. oktober 2010, kl.19:25

(Dagbladet): Harold «Hal» Lewis har vært medlem av American Physical Society (APS) i 67 år, men i et åpent brev forlater professoren organisasjonen for amerikanske fysikere på grunn av «svindelen om global oppvarming» som har «korrumpert organisasjonen».

– Global oppvarming er den største og mest suksessrike pseudovitenskapelige svindelen jeg har sett i mitt lange liv som fysiker, heter det i et åpent brev fra den pensjonerte professoren til lederen for APS.

«Ubestridelige» bevis

APS er en svært mektig organisasjon når det kommer til å rådgi myndigheter og det internasjonale klimapanelet. For tre år siden kom de med en uttalelse om menneskeskapte klimaendringer som opprørte klimaskeptikere, som mener menneskelige utslipp av klimagasser ikke har noen stor innflytelse på klimaet.

– Menneskeskapte utslipp av klimagasser forandrer atmosfæren som igjen påvirker klimaet på jorda. Bevisene for dette er ubestridelige: Global oppvarming skjer. Hvis man ikke begrenser utslippene, vil det føre til alvorlige forandringer i jordas fysiske og økologiske systemer, heter det i uttalelsen fra APS.

Formuleringen «Bevisene for dette er ubestridelige» får Lewis til å reagere.

– Den grusomt tendensiøse uttalelsen om klimaforandringer var tilsynelatende skrevet av noen få mennesker, i all hast over en lunsj, og er absolutt ikke representativt for talentene til APS’ medlemmer slik som jeg kjenner dem, skriver Lewis.

– Ikke vitenskap

Brevet har seks begrunnelser for å forlate APS, her er en kort oppsummering:

1. En gruppe forskere i APS sendet ut en epost til noen medlemmer, der de ønsket debatt om klimaspørsmål. Dette førte til at ledelsen i APS etterforsket hvor de hadde fått epostadressene.

– I sine bedre dager oppfordret APS til debatt om viktige saker, og det har også vært organisasjonens viktigste hensikt. Ikke nå lenger. Alt som er gjort det siste året, har vært for å stilne debatten, skriver Lewis.

2. Uttalelsen om klimaforandringer fra 2007 som er nevnt ovenfor, var ikke forankret i organisasjonen, ifølge Lewis. Spesielt ordet «ubestridelig» om grunnlaget for å vite at menneskeskapte utslipp forandrer klimaet. Lewis reagerer også på at uttalelsen inneholder råd til verdens regjeringer, som at «APS er universets herrer».

– Det er de ikke, og jeg er flau over at lederne våre tror at de er det. Dette er ikke lek og moro, men et svært alvorlig tema der ryktet til hele det vitenskapelige samfunn står på spill.

3. – ClimateGate, da løgnene til klimaalarmistene ble avslørt for verden, hadde det ingen innvirkning på APS sitt syn på klimaforandringene. Ingen innvirkning overhodet. Det er ikke vitenskap, men andre krefter som er i sving. Det var en svindel av en slik dimensjon jeg aldri har sett. Jeg mangler ord for å beskrive hvor stor skandale det er.

De siste tre punktene går ut på hvordan klimaskeptikerne er blitt motarbeidet i organisasjonen.

– Trenger penga

Grunnen til at det har gått så ille med vitenskapsforeningen, er ifølge Lewis pengene som ligger i forskningen.

– Det er pumpet inn tusenvis av milliarder dollar i klimaforskning – bokstavelig talt. Dette advarte president Eisenhower om for 50 år siden. Hvis global oppvarming-bobla sprekker, taper dere millioner av dollar. Hvis man leser ClimateGate-epostene, ser man at dette ikke er en akademisk diskusjon, men det handler om penger og det er korrupt.

– Jeg ønsker ikke å ha noe mer med dette å gjøre, så vennligst aksepter min oppsigelse. APS representerer meg ikke lenger, men jeg håper vi fortsatt kan være venner, avslutter Lewis brevet og underskriver med kallenavnet «Hal».

Harold Lewis virket som professor i fysikk ved Universitetet i California, Santa Barbara. Han har vært leder for en rekke komiteer og forskningsgrupper innenfor atomenergi og -sikkerhet.

http://www.dagbladet.no/2010/10/10/nyheter/global_oppvarming/forskning/utenriks/13777180/

Exclusive: Nobel Prize-Winning Physicist Who Endorsed Obama Dissents! Resigns from American Physical Society Over Groups Promotion of Man-Made Global Warming

Nobel Laureate Dr. Ivar Giaever: ‘The temperature (of the Earth) has been amazingly stable, and both human health and happiness have definitely improved in this ‘warming’ period.’

By: Marc MoranoClimate Depot

September 14, 2011 9:10 AM

pastedGraphic_2.png

Climate Depot Exclusive

Nobel prize winner for physics in 1973 Dr. Ivar Giaever resigned as a Fellow from the American Physical Society (APS) on September 13, 2011 in disgust over the group’s promotion of man-made global warming fears. Climate Depot has obtained the exclusive email Giaever sent titled “I resign from APS” to APS Executive Officer Kate Kirby to announce his formal resignation.

Dr. Giaever wrote to Kirby of APS: “Thank you for your letter inquiring about my membership. I did not renew it because I cannot live with the (APS) statement below (on global warming): APS: ‘The evidence is incontrovertible: Global warming is occurring. If no mitigating actions are taken, significant disruptions in the Earth’s physical and ecological systems, social systems, security and human health are likely to occur. We must reduce emissions of greenhouse gases beginning now.’

Giaever announced his resignation from APS was due to the group’s belief in man-made global warming fears. Giaever explained in his email to APS: “In the APS it is ok to discuss whether the mass of the proton changes over time and how a multi-universe behaves, but the evidence of global warming is incontrovertible? The claim (how can you measure the average temperature of the whole earth for a whole year?) is that the temperature has changed from ~288.0 to ~288.8 degree Kelvin in about 150 years, which (if true) means to me is that the temperature has been amazingly stable, and both human health and happiness have definitely improved in this ‘warming’ period.”

Giaever was one of President Obama’s key scientific supporters in 2008. Giaever joined over 70 Nobel Science Laureates in endorse Obama in an October 29, 2008 open letter. In addition to Giaever, other prominent scientists have resigned from APS over its stance on man-made global warming. See: Prominent Physicist Hal Lewis Resigns from APS: ‘Climategate was a fraud on a scale I have never seen…Effect on APS position: None. None at all. This is not science’

Giaever, a former professor at the School of Engineering and School of Science Rensselaer Polytechnic Institute, has become a vocal dissenter from the alleged “consensus” regarding man-made climate fears. He was featured prominently in the 2009 U.S. Senate Report of (then) Over 700 Dissenting International Scientists from Man-made global warming. Giaever, who is a member of the National Academy of Sciences and won the 1973 Nobel Prize for Physics. (Watch news coverage here.)

Giaever was also one of more than 100 co-signers in a March 30, 2009 letter to President Obama that was critical of his stance on global warming. See: More than 100 scientists rebuke Obama as ‘simply incorrect’ on global warming: ‘We, the undersigned scientists, maintain that the case for alarm regarding climate change is grossly overstated’

Giaever is featured on page 89 of the 321 page of Climate Depot’s more than 1000 dissenting scientist report (updated from U.S. Senate Report). Dr. Giaever was quoted declaring himself a man-made global warming dissenter. “I am a skeptic…Global warming has become a new religion,” Giaever declared.I am Norwegian, should I really worry about a little bit of warming? I am unfortunately becoming an old man. We have heard many similar warnings about the acid rain 30 years ago and the ozone hole 10 years ago or deforestation but the humanity is still around,” Giaever explained. “Global warming has become a new religion. We frequently hear about the number of scientists who support it. But the number is not important: only whether they are correct is important. We don’t really know what the actual effect on the global temperature is. There are better ways to spend the money,” he concluded.

Giaever also told the New York Times in 2010 that global warming “can’t be discussed — just like religion…there is NO unusual rise in the ocean level, so what where and what is the big problem?”

This is not the first climate induced headache for the American Physical Society. It’s strict adherence to man-made global warming beliefs has created a stir in the scientific community and let to an open revolt of its scientific members.

On May 1, 2009, the American Physical Society (APS) Council decided to review its current climate statement via a high-level subcommittee of respected senior scientists. The decision was prompted after a group of over 80 prominent physicists petitioned the APS revise its global warming position and more than 250 scientists urged a change in the group’s climate statement in 2010. The physicists wrote to APS governing board: “Measured or reconstructed temperature records indicate that 20th – 21st century changes are neither exceptional nor persistent, and the historical and geological records show many periods warmer than today.” An American Physical Society editor conceded that a “considerable presence” of scientific skeptics exists.

In October 2010, the APS suffered more scientific woes when another one of its prominent physicists resigned. The late Physicist Hal Lewis, who died in May of 2011, excoriated the APS leadership for its strict dogmatic like adherence to man-made global warming beliefs. See: Prominent Physicist Resigns: ‘Climategate was a fraud on a scale I have never seen…Effect on APS position: None. None at all. This is not science’ & See: Prominent Physicist Resigns From American Physical Society: ‘Global warming is the greatest and most successful pseudoscientific fraud I have seen in my long life’ — APS President Curtis Callan ‘seems to have abandoned most ethical principles…APS has become a corrupt organization’ & see: APS responds to resignation of Dr. Hal Lewis — AND Dr. Lewis Responds Back To APS!

APS President has been under fire as well. See: ‘APS President Callan didn’t even bother to discuss the ClimateGate and the petition inspired by it with Will Happer and Robert Austin’

Below is the full text of Dr. Ivar Giaever’s full letter of resignation to the APS:

From: Ivar Giaever [ mailto:giaever@XXXX.com]

Sent: Tuesday, September 13, 2011 3:42 PM
To: kirby@aps.org
Cc: Robert H. Austin; ‘William Happer’; ‘Larry Gould’; ‘S. Fred Singer’; Roger Cohen
Subject: I resign from APS

Dear Ms. Kirby

Thank you for your letter inquiring about my membership. I did not renew it because I can not live with the statement below:

Emissions of greenhouse gases from human activities are changing the atmosphere in ways that affect the Earth’s climate. Greenhouse gases include carbon dioxide as well as methane, nitrous oxide and other gases. They are emitted from fossil fuel combustion and a range of industrial and agricultural processes.

The evidence is incontrovertible: Global warming is occurring.
If no mitigating actions are taken, significant disruptions in the Earth’s physical and ecological systems, social systems, security and human health are likely to occur. We must reduce emissions of greenhouse gases beginning now.

In the APS it is ok to discuss whether the mass of the proton changes over time and how a multi-universe behaves, but the evidence of global warming is incontrovertible? The claim (how can you measure the average temperature of the whole earth for a whole year?) is that the temperature has changed from ~288.0 to ~288.8 degree Kelvin in about 150 years, which (if true) means to me is that the temperature has been amazingly stable, and both human health and happiness have definitely improved in this ‘warming’ period.

Best regards,

Ivar Giaever

Nobel Laureate 1973

PS. I included a copy to a few people in case they feel like using the information.

********************************************************************************************************
Ivar Giaever

http://www.climatedepot.com/2011/09/14/exclusive-nobel-prizewinning-physicist-who-endorsed-obama-dissents-resigns-from-american-physical-society-over-groups-promotion-of-manmade-global-warming/

“Deniers” in their midst – All is not well in Nobel Prize Land

Anthony Watts / July 7, 2015

.entry-meta

.entry-header

A couple of days ago we reported on the Mainau Nobel Conference, on Friday, 3 July, over 30 Nobel laureates assembled on Mainau Island on Lake Constance signed a declaration on climate change. Problem was, there were 65 attendees, and only 30 36 signed the declaration. As is typical of the suppression of the alternate views on climate, we never heard the opinion of the 35 who were in the [nearly equal] majority. Today, one of the Nobel laureates who was an attendee has spoken out.

From Climate Depot: Nobel Prize-Winning Scientist Who Endorsed Obama Now Says Prez. is ‘Ridiculous’ & ‘Dead Wrong’ on ‘Global Warming’

Nobel Prize Winning Physicist Dr. Ivar Giaever: ‘Global warming is a non-problem’ ‘I say this to Obama: Excuse me, Mr. President, but you’re wrong. Dead wrong.’

Dr. Ivar Giaever, a Nobel Prize-Winner for physics in 1973, declared his dissent on man-made global warming claims at a Nobel forum on July 1, 2015.

“I would say that basically global warming is a non-problem,” Dr. Giaever announced during his speech titled “Global Warming Revisited.

pastedGraphic_3.png

Giaever, a former professor at the School of Engineering and School of Science Rensselaer Polytechnic Institute, received the 1973 physics Nobel for his work on quantum tunneling. Giaever delivered his remarks at the 65th Nobel Laureate Conference in Lindau, Germany, which drew 65 recipients of the prize. Giaever is also featured in the new documentary “Climate Hustle”, set for release in Fall 2015.

Giaever was one of President Obama’s key scientific supporters in 2008 when he joined over 70 Nobel Science Laureates in endorsing Obama in an October 29, 2008 open letter. Giaever signed his name to the letter which read in part: “The country urgently needs a visionary leader…We are convinced that Senator Barack Obama is such a leader, and we urge you to join us in supporting him.”

But seven years after signing the letter, Giaever now mocks President Obama for warning that “no challenge poses a greater threat to future generations than climate change”. Giaever called it a “ridiculous statement.”

“That is what he said. That is a ridiculous statement,” Giaever explained.

“I say this to Obama: Excuse me, Mr. President, but you’re wrong. Dead wrong,” Giaever said. (Watch Giaever’s full 30-minute July 1 speech here.)

“How can he say that? I think Obama is a clever person, but he gets bad advice. Global warming is all wet,” he added.

“Obama said last year that 2014 is hottest year ever. But it’s not true. It’s not the hottest,” Giaever noted. [Note: Other scientists have reversed themselves on climate change. See: Politically Left Scientist Dissents – Calls President Obama ‘delusional’ on global warming]

The Nobel physicist questioned the basis for rising carbon dioxide fears.

“When you have a theory and the theory does not agree with the experiment then you have to cut out the theory. You were wrong with the theory,” Giaever explained.

pastedGraphic_4.png

Global Warming ‘a new religion’

Giaever said his climate research was eye opening. “I was horrified by what I found” after researching the issue in 2012, he noted.

“Global warming really has become a new religion. Because you cannot discuss it. It’s not proper. It is like the Catholic Church.”

Concern Over ‘Successful’ UN Climate Treaty

“I am worried very much about the [UN] conference in Paris in November. I really worry about that. Because the [2009 UN] conference was in Copenhagen and that almost became a disaster but nothing got decided. But now I think that the people who are alarmist are in a very strong position,” Giaever said.

“The facts are that in the last 100 years we have measured the temperatures it has gone up .8 degrees and everything in the world has gotten better. So how can they say it’s going to get worse when we have the evidence? We live longer, better health, and better everything. But if it goes up another .8 degrees we are going to die I guess,” he noted.

Silencing Debate

Giaever accused Nature Magazine of “wanting to cash in on the [climate] fad.”

“My friends said I should not make fun of Nature because then they won’t publish my papers,” he explained.

“No one mentions how important CO2 is for plant growth. It’s a wonderful thing. Plants are really starving. They don’t talk about how good it is for agriculture that CO2 is increasing,” he added.

Extreme Weather claims

“The other thing that amazes me is that when you talk about climate change it is always going to be the worst. It’s got to be better someplace for heaven’s sake. It can’t always be to the worse,” he said.

“Then comes the clincher. If climate change does not scare people we can scare people talking about the extreme weather,” Giaever said.

“For the last hundred years, the ocean has risen 20 cm — but for the previous hundred years the ocean also has risen 20 cm and for the last 300 years, the ocean has also risen 20 cm per 100 years. So there is no unusual rise in sea level. And to be sure you understand that I will repeat it. There is no unusual rise in sea level,” Giaever said.

“If anything we have entered period of low hurricanes. These are the facts,” he continued.

“You don’t’ have to even be a scientist to look at these figures and you understand what it says,” he added.

“Same thing is for tornadoes. We are in a low period on in U.S.”

“Deniers” in their midst – All is not well in Nobel Prize Land

Ivar Giæver

Nobelpris-vinnaren i fysikk 1973, Ivar Giaever, er ein nordmann med ein heilt uvanleg vitskapleg karriere, ikkje berre fordi han hittil er den einaste nordmann som har fått Nobelprisen i fysikk, men ennå meir for måten det skjedde på.

Giaever vart fødd i Bergen i 1929, men voks opp på Lena i Toten der foreldra dreiv eit apotek. Trass i gode eksamenar frå Katedralskolen på Hamar kom han ikkje inn på det studiet han ynskte, det elektrotekniske studiet ved Norges Tekniske Høgskole (NTH) i Trondheim. Han måtte difor gjennomføre eit NTH-studium som knapt interesserte han. Dårlegast gjorde han det, paradoksalt nok, i fysikk. Truleg som eit slag kompensasjon for det feilaktige studiet, valde han å delta intenst i mange aktivitetar i det runde raude huset, Studentersamfunnnet. Her vart han ein meister i disiplinar som biljard, sjakk, bridge og poker. Etter eit studium prega meir av det glade studentliv enn av alvorleg bokleg innsats, og med ein middels eksamen frå maskinlina ved NTH i 1952, gifta han seg same året med ungdomskjærasten Inger Skramstad frå Skreia. Etter avlagt militærteneste tok han arbeid i det statlege kontoret for industrielt rettsvern i Oslo, men fekk ikkje husvære til familien. Inger og sonen John måtte bu hos foreldra hans og hennar, vekselvis på Eidsvoll og Skreia, medan Ivar budde hos ein kamerat i Oslo. I 1955, då han fekk den klåre meldinga at han ikkje kunne søkje om husvære i byggelaget OBOS fordi kona budde på landet, tok det berre tre veker før familien tok farvel med Noreg for godt, og emigrerte til Canada.

pastedGraphic_5.pngIvar Giaever, © The Nobel Foundation

Sin første jobb i Canada fekk Giaever ved eit arkitektkontor i Ontario, med ei løn på 200 dollar i månaden. Men etter ei tid kom han inn ved ei kanadisk avdeling av det amerikanske konsernet General Electric (GE). Der vart han plukka ut til å gå gjennom eit avansert etterutdanningsprogram for ingeniørar. Han såg dette som ein eineståande sjanse, og gjorde sitt ytterste. Samtidig viste han seg og som ein dyktig medarbeidar. Begge deler vart verdsett i firmaet. Men snart vart han klar over at det kunne vere mogeleg å få seg mykje betre betalt arbeid hos General Electric i Schenectady, i nordre delen av staten New York. I 1956 tok han sjansen på å seie opp stillinga i Canada og flytte til USA. Først då toget rulla ut frå stasjonen, fekk han meldinga om at han var overførd innan GE. Han gjekk rett til ny jobb, stikk i strid med regelen som gjaldt, at dei ikkje overførde personell.

Det spesielle var nå at Giaever fekk arbeid som anvendt matematikar, og samarbeidde med ein svært dyktig tysk matematikar Hans Bueckner. Men Giaever syntest ikkje han hadde kome på rett stad. Han vart kjend med fysikarar som arbeidde ved det store forskningslaboratoriet til GE i Schenectady, og ein av dei, Gabriel Horvay, foreslo at han skulle prøve seg der. Giaever var fascinert av den intellektuelle fridomen ved dette senteret, der medarbeidarane i stor grad kunne velje kva problem dei ville arbeide med.

Ved forskingssenteret kom han inn, etter eiga utsegn, fordi dei misforstod karakterskalaen frå NTH, og tolka 4.0 som beste karakter. Nå vart han sett til å samarbeide med John Fisher som ville utføre såkalla tunnel-eksperiment. Tanken var at ein skulle sende ein elektrisk straum frå eitt metall til eit anna, sjølv om dei var skilde frå kvarandre med eit elektrisk isolerande lag, altså med ein tett barriere mellom dei. Elektrona som skulle bevege seg over til det andre metallet ville dermed bokstaveleg tala møte veggen. Dei skulle slett ikkje kunne klare å passere gjennom denne veggen etter vanleg fornuft og klasisk tankegang, noko Giaever var heilt klår over. Men i følgje kvanteteorien frå 1920-talet skal små partiklar som elektron kunne passere gjennom slike tynne veggar, eller barrierar utan å setje spor, endå om energien dei har er for liten til å bryte gjennom.

Giaever kunne ikkje kvantefysikk, og trudde ikkje at tunnel-effekt kunne vere ein realitet. Men etter mykje prøving og feiling fekk han til eksperimentet. I ei vakuumklokke, som vist i biletet av Giaever med glasklokka, let han ei metalloverflate oksidere slik at det danna seg ein tynn isolerande film på den. Dermed var barrieren på plass. Så dampa han ein ny metallfilm oppå der igjen. Dermed hadde han ein høgst uvanleg tunnel-“kontakt” av metall-isolator-metall. Til si eiga overrasking fann han nå at det gjekk an å sende elektrisk straum gjennom denne kontakten, stikk i strid med det han ville trudd, men i fullt samsvar med det kvanteteorien seier. Alle målingar han gjorde, stemde med teorien som ingen hittil hadde kunne etterprøve i systematiske og kontrollerte laboratorieeksperiment. Nå var han overtydd. Men det vart ikkje kollegane då han presenterte resultata. Dei fann fleire mogelege alternative forklaringar. Og han kunne ikkje tilbakevise argumenta deira. Kanskje hadde dei rett? Frå nå av var det ei stor utfordring å komme til avklaring av dette spørsmålet.

Nå var Giaever for alvor blitt interessert i fysikk, og søkte om opptak ved Rensselaer Polytechnic Institute i Troy, nær Schenectady. Her følgde han forelesingane til professor Hil Huntington i faststoff-fysikk våren 1960. Eit av dei tema som kom opp, var superleiing. Huntington fortalde at det finst metall som misser all elektrisk motstand når dei blir kjølde under ein viss temperatur Tc. Giaever, som den notoriske skeptikar han var, trudde ikkje dette kunne vere mogeleg, men følgde interessert med vidare.

Huntington la nå ut om teorien som seier at energispekteret til elektrona endrar seg kraftig når eit metall blir superleiande under Tc. Det var dei tre fysikarane John Bardeen, Leon Cooper og Robert Schrieffer som hadde rekna ut at elektronspekteret i ein superleiar skal ha eit forbode energiområde, eit energigap som vert kalla BCS-gapet etter namna på dei tre forskarane. Akkurat der fekk Giaever ideen som skulle gjere han til Nobelprisvinnar. Brått innsåg han at BCS- gapet ville kunne gje han ein gyllen sjanse til å vise at han hadde fått til tunneleksperimentet som kollegane ikkje hadde hatt tillit til. Gapet ville hindre elektrona i å tunnelere i eit visst spenningsområde som svara til storleiken på gapet. Gapet ville dermed sette igjen ein tydeleg “signatur” i måledata, meinte han. Dermed skulle han overtyde skeptikarane ved laboratoriet om at han hadde kontroll på fenomenet elektrontunnelering.

Kjende forskarar som Charles P. Bean og Walter A. Harrison ved GE-laboratoriet vart konsulterte. Dei meinte av teoretiske grunnar at BCS-gapet ikkje ville komme til syne i tunneleksperimentet, men dei oppmuntra han likevel til å prøve. Han fekk hjelp med å setje opp eksperimentet som kravde svært låge temperaturar, ned mot -273 grader celsius. Han valde ein kombinasjon av aluminium og bly, og brukte same metode som i det første tunnel-eksperimentet. Inne ei glasklokke der lufta var pumpa ut, vist i fotografiet med Giaever, la han ein film av aluminium på ei glasplate. Så slepte han inn luft som reagerte med aluminium og danna ein veldig tynn oksidfilm på aluminiumet. Deretter la han på ein film av bly. Oksidlaget ville fungere som ein vegg eller barriere mellom dei to metalla. Nå hadde han det vi ovanfor omtala som ein tunnel-“kontakt”. Av særleg interesse var det nå at den ville fungere som ein “kontakt” mellom normalt metall (aluminium) og superleiar (bly) i temperaturområdet mellom superleiartemperaturen 7.2 kelvin for bly og superleiartemperaturen 1.2 kelvin for aluminium. Eksperimentet vart ein gedigen suksess. På ei veke hadde han gjort det første og avgjerande eksperimentet. Men bonusen var mykje større enn det han hadde tenkt seg: Han førde eit avgjerande bevis for at BCS-teorien var rett. Målingane inneheldt mykje meir informasjon enn berre verdien av energigapet. Heile det såkalla BCS-spekteret vart målt. Etter dette kom det ei rekkje artiklar frå Giaever og medarbeidarar som utdjupa dette nye feltet av superleiarforsking. Leiande teorigrupper i USA følgde opp. Snart vart også ein ung engelsk student, Brian Josephson i Cambridge, interessert i ei vidareføring av teorien. Han fann at også Cooper-par skulle kunne tunnelere, stikk i strid med den mykje meir berømte John Bardeens teori. Det enda med at student Josephson vann over Nobelpris vinnaren. Josephson skulle sjølv komme til å få Nobelprisen for dette arbeidet. Josephsons oppdagingar førde til etablering av eit heilt nytt forskingsområde i superleiarfysikken, og med store tekniske landevinningar i kjølvatnet. I 1973 delte nettopp Giaever og Josephson Nobelprisen i fysikk med japanaren Leo Esaki som hadde arbeidd med tunnelering i halvleiar.

Frå 1970 skifta Ivar Giaever forskingsfelt til biofysikk, spesielt immunologi, der han har vore svært aktiv sidan, med ei lang rekkje vitskaplege publikasjonar. Han har nær 30 patentar innan biofysikk, og har etablert eige firma i samarbeid med C.R. Keese. Han har funne metodar til å avsløre immunreaksjonar ved enkle testar, og har utvikla fundamentalt nye metodar til å studere enkeltcellers bevegelse ved elektrisk registrering, metodar som viser seg veleigna i kreftdiagnose. Firmaet hans produserer og omset mellom anna utstyr for dette.

I 1988 hadde haldningane i GE-konsernet endra seg så mykje at der knapt var plass til Giaevers forsking lenger. Nobelpris-vinnaren måtte sjå seg om etter nytt arbeid, og valde å bli professor i biofysikk ved Rensselaer Polytechnic i Troy der hadde teke doktorgraden i fysikk i 1964. Men ein stilling ved amerikanske universitet er berre løna 9 månader i året. Han tok difor mot eit tilbod om å arbeide i Noreg ei tid kvart år. I 1989 vart han utnemnd til Vista-professor ved Universitetet i Oslo, ei stilling han har halde heilt til sitt 75. år. Ved Institutt for fysikk har han lagt ned eit stort arbeid i undervisning og vegleiing av unge forskarar, i samarbeid med Jens Feder og Torstein Jøssang.

Ivar Giaever har vore ein samfunnsengasjert universitetsprofessor i Oslo, og gitt lange rekkjer av faglege foredrag rundt i landet. I foredrag og avisintervju har han gitt spissformulerte uttrykk for kritiske haldningar til norsk forskingspolitikk og norske haldningar. Eit eksempel: “Norge er et hyggelig land, men dere deltar ikke virkelig i konkurransen. Dere bare snakker om det!” Giaever har motteke mange prisar utanom Nobelprisen. Den mest prestisjetunge av desse er faststoff-prisen, Oliver Buckley-prisen, tildelt han av American Physical Society i 1965. Han er æresdoktor både ved NTNU og Universietet i Oslo.

Ivar Giaever er ein aktiv sportsmann, og har delteke i New York City Marathon tre gonger. At han og er ein ivrig slalåmkøyrar, brettseglar og tennisspelar, høyrer med til biletet av denne uvanlege vitskapsmannen. Kanskje var det likevel ikkje så verst å kome frå Noreg, med sterke konkurranse-tradisjonar i idrettslivet, i det minste?

Dette portrettet er hentet fra boka “Naturens kode”, Gyldendal Norsk Forlag 2005. Redaktørar Gaute T. Einevoll og Eirik Newth.

Referanse:
Kristian Fossheim, “Ivar Giaever (1973)”, kap. 9 i Olav Njølstad (red.), NORSKE NOBELPRISVINNERE fra Bjørnson til Kydland (Oslo 2005: Universitetsforlaget).

2 thoughts on “Klimaforskinga og fysikken.

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s