Gud openberrar si frelse for oss i Kristus. Sjel, menneskets livsform, identitet, genuttrykk, entropilova.

Velsigning betyr å komme inn i samfunnet med Gud og verte førebestemmte til noko godt. Men det er ved å ta imot Guds Ord i tru.

Skaping og velsigning.

Gud skapte menneska og velsigna dei og sa at dei skulle veksa og aukast og oppfylle jorda og legge henne under seg. Så kvilte han den sjuande dagen og velsigna han.

1MO 1,26 – 1MO 1,31   Då sa Gud: “Lat oss skapa menneske i vårt bilete, i vår likning! Dei skal råda over fiskane i havet og fuglane under himmelen, over feet og alle villdyra og alt krypet som krælar på jorda.” 27 Så skapte Gud mennesket i sitt bilete, i Guds bilete skapte han det, til mann og kvinne skapte han dei. 28 Og Gud velsigna dei og sa til dei: “De skal veksa og aukast, fylla jorda og leggja henne under dykk. De skal råda over fiskane i havet og fuglane under himmelen og alle dyr som det kryr av på jorda!” 29 Og Gud sa: “Sjå, eg gjev dykk alle planter som set frø, så mange som finst på jorda, og alle tre som ber frukt med frø i. Dei skal vera til føde for dykk. 30 Og alle dyr på jorda, alle fuglar under himmelen og alt som kryp på jorda, alt som har livsande i seg, gjev eg alle dei grøne plantene til føde.” Og det vart så. 31 Og Gud skoda alt det han hadde gjort, og sjå, det var overlag godt. Og det vart kveld, og det vart morgon, sjette dagen. 

1MO 2,1 – 1MO 2,3   Såleis vart himmelen og jorda fullførte med heile sin hær. 2 Den sjuande dagen hadde Gud fullført heile sitt verk. Så kvilte Gud den sjuande dagen etter at han hadde gjort alt dette. 3 Og Gud velsigna den sjuande dagen og lyste han heilag. For den dagen kvilte Gud etter det verk han hadde gjort då han skapte. 

I forteljinga om Adam og Eva i neste kapittel ser vi korleis velsigninga var. Det var å ta imot han Ande og leve i samfunn med Gud som er ånd, få oppleve at han gjorde sitt verk ved sitt Ord og sin Ande og så halde seg til hans Ord. 

Så velsigninga var å leve i samfunn med Gud og verte førebestemmte til noko godt. Så vi kan seie det var ein form for determinisme, men det var ved at dei heldt seg til Guds Ord, trudde på det og tenkte logisk utifrå det. Det kan vi vite og forstå no etter at Gud har openberra si frelse for oss i Kristus.

Forbanninga.

Men etter syndefallet stengde Gud dei ute frå Edens haga og han sa til mannen at jorda sjulle vere forbanna for hans skuld, torn og tistel skulle ho bere, med sveitte i andletet skulle han ete sitt brød.

1MO 3,17 – 1MO 3,19   Og til Adam sa han:  “Fordi du høyrde på kona di  og åt av treet  som eg forbaud deg å eta av,  skal jorda vera forbanna for di skuld.  Med møde skal du næra deg av henne  alle dine levedagar. 18   Torn og tistel skal ho bera,  og du skal eta av vokstrane på marka. 19   Med sveitte i andletet skal du eta ditt brød,  til dess du fer i jorda att;  for av henne er du teken.  Jord er du,  og til jord skal du atter verta.”  

1MO 3,20 – 1MO 3,24   Adam kalla kona si Eva; for ho vart mor til alle som lever. [Eva: Namnet likjest det hebr. ordet for liv.] 21 Og Herren Gud laga klede av skinn til Adam og kona hans og kledde dei med. 22   Og Herren Gud sa: “No har mennesket vorte som ein av oss og kjenner godt og vondt. Berre det no ikkje retter ut handa og tek av livsens tre og et og lever evig!” 23 Så viste Herren Gud dei ut or hagen i Eden og sette dei til å dyrka jorda, som dei var tekne av. 24 Han dreiv mennesket bort; og austanfor hagen sette han kjerubane og det logande sverdet som svinga att og fram. Dei skulle vakta vegen til livsens tre.  

Slik var forbanninga altså. 

Verte velsigna ved trua på Kristus.

Men Abraham trudde Gud og det vart rekna han til rettferd. Gud velsigna han og lova han at i hans ætt skulle alle folkeslag velsignast, dei som velsignar han skal verte velsigna, men dei som forbannar han, skal verte forbanna. 

Denne lovnaden får vi oppfyllt i Kristus. Han velsigna småborna og lærde oss å komme til Gud som små born til sin Far. Dei som velsignar han vert velsigna. Gud forsona verda med seg, ved at Kristus døde i staden for oss. På evangeliets grunnvoll får vi komme inn i eit slikt forhold til Gud, som menneska var i før syndefallet, men no er Kristus den siste Adam, som for oss har vorte ei livgivande ånd. Han frelser vår sjel, han gir ogg ånd og liv og vekker oss opp til liv i samfunn med seg. Så lærer han oss opp, så vi lærer å tenke sjølvstendig. 

Etter at han hadde stått oppatt frå dei døde, sende han disiplane sine for å forkynne denne glade bodskapen til alle folkeslag. Paulus la grunnvoll som ein vis byggmeister, men ingen kunne legge annan grunnvoll enn den som allereie var lagt; Kristus. Andre bygger oppå, men må sjå til korleis dei gjer det. Det vil seie at han elelr ho får sjølve ansvaret for det. Dei kan bygge med gull, sølv og edle steinar, tre, høy og strå. Men det skal prøvast i elden, berre det som ikkje brenn opp, vert verande. Som Guds medarbeidarar får vi oppleve at Gud skaper noko som er evig og det er det mest verdifulle for han og for oss.

Kyrkja voks til tross for at ho vart forfølgd og omsider vart kristendomen legalisert og då var det ikkje lenge før keisaren gjorde den til stats-religion. Så han ville bygge makta si på den altså. Javel, så vart altså det også ein måte å bygge på evangeliets grunnvoll, framleis på eige ansvar.

Sidan vart evangeliet vart ein verdifull grunnvoll å bygge på når folka kjempa for nasjonal frigjering og demokrati. Og framleis var det på eige ansvar.

Aktuell debatt på Face-book.

Vil auke digital kompetanse i skulen.

Kristian Gundersen

30. juni kl. 17:08 ·

Jeg lurer på når noen vil si fra om at elevene har for lite analog kompetanse?

REGJERINGEN.NO

Vil øke digital kompetanse i skolen

Europakommisjonen la i forrige uke frem meddelelsen «Opening Up Education», hvor det blir foreslått konkrete tiltak og initiativer for å øke innovasjon og digital kompetanse i skolen og på universiteter. Utdanningsråd Harald Nybølet rapporterer.

https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/vil-oke-digital-kompetanse-i-skolen/id737598/ 

Torbjørn Sivertstøl Eg er oppvokst med arbeid, sport og leik på småbruket, fjorden og fjellet og ein del snikkararbeid også. Her var det ikkje spørsmål om det var barnearbeid, men om kva eg var stor nok til å klare. Det fekk eg bruk for når eg sidan vart fiskar, her var det berre å halde fram med å lære gjennom erfaring. Og det er nesten berre dette eg har tent pengar på. Då har eg nok fått bruk for litt matematikk og fysikk også. Så eg kan vel påstå at eg har lært meg opp som fri forskar og klart å livnære meg med det. Tek ei deling og skriv litt meir om fri forsking kontra bestillingsverk.

Ludvik Tennefoss All respekt for ditt arbeid. Men verden endrer seg og ungdommen møter andre krav til kompetanse. Muskelkraft blir erstattet med maskiner og digitalisering. ):

Torbjørn Sivertstøl Ludvik Tennefoss Eg byrja på tråling sommaren 1976, det var handsløying, ei flekkemaskin og salting. Eg har vore med på mykje omstilling med automatisering sidan då, men den opplæringa og treninga eg fekk med praktisk arbeid frå eg var guttunge, har eg hatt bruk for heile tida. Sjå artikkelen lengre nede om muskel-hukommelse. Dessutan handler det om metode og eg synest det er litt tragisk at det er så mange med svært så høg realfagleg utdanning som har problem med å få seg jobb. Og eg vil hevde at ei vesentleg årsak til det er at dei manglar erfaring i praktisk arbeid og kanskje også den konstruktive tenkinga og kommunikasjon som trengs for å samarbeide med andre. Det siste vert hevda å vere noko verdifullt som de får med dykk i studietida. Ja, og modernismen var konstruktiv tenking, men postmodernismen har tydelegvis øydelagt mykje av det.

Kent Ole Furuly Enig! Har samme erfaringArbeidslivets univerisitet er undervurdert!

Torbjørn Sivertstøl Eg må nok innrømme eg ikkje var særleg flink til å samarbeide med andre om læringa når eg studerte, eg var nok heller som ein nerd som likte å sitje i ro og mak og jobbe for meg sjølv. Men ein norsk mann og ei norsk kvinne har naturleg nok ei felles sak å arbeide for, “i kampen for tilværet” for å dere fagleg, og her er det fundamentalt vikig å få til samarbeidet. Tek ei deling og skriv meir der.

Torbjørn Sivertstøl Så eg har altså lært meg opp som den frie forskaren, både i praktisk arbeid og når eg har studert realfag, men det er nesten berre praktisk arbeid eg har tent pengar på. Samtidig har eg vore ei levande sjel som har levt i samfunn med Gud som er ånd, i samsvar med 1.Mos.2. Så eg har ikkje det menneskesynet og den kunnskapsforståinga som menneska fekk av å ete av kunnskapstreet, det legg eg daudt, for eg har fått noko betre, å ete av alle dei andre trea i hagen, slik får eg næring for både kropp sjel og ånd. For Kristus er det brødet som kom ned frå himmlen for å gi verda liv, eg et det brødet og får oppleve at det ordet han har tala til oss er ånd og liv. Han er den siste Adam, som er ifrå himmelen og som for oss har vorte ei livgivande ånd. Det er berre å ta imot av berre nåde og ikle seg den nye naturen i tru.

Som realist må eg vite å sjå mi avgrensing, eg må ikkje la djevelen freiste meg med at dersom vi et av kunnskapstreet, så blir vil liksom Gud, filososfihistoria har lært oss å ta skrekken av re,igiøse dogmer som menneska forgudar seg sjølve med. Og eg erkjenner då mi avgrensing ved at eg bøyer meg for Kristus og ærar han som min frelsar og Herre. Når eg heilhjerta held meg til han, får eg oppleve at han kjem meg til hjelp med si kraft og slik ventar eg at han vil gi meg hjelp i form av ei kone.

Då er altså biologien ikkje problematisk for mi tru.

Torbjørn Sivertstøl Når eg var ung og høyrde om Freuds påstandar om at mennesket vert motivert av seksualitet og aggresjon, og at religiøsitet er avspora seksualitet, vart eg skeptisk, men det høvde no bra med naturvitskapen og så hadde eg Guds Ande og Guds kjærleik i mitt hjerte og det rekna eg for å vere suverent. Eg byrja å like ei kristen jente og bad til Gud for henne og vedkjende at hans kjærleik var mellom oss og den var rett, same enten ho ville seie ja eller nei til mitt frieri, så eg opna meg endå meir for den og opplevde ei ny fylde av den Heilage Ande, eg opplevde det at ho var i Guds hand og han la henne i mitt hjerte, slik openberra han henne for meg som det vidunderlege barnet han fødde henne til, som han elska og hadde omsorg for. Og eg vart så glad i henne.

Men det som er så rart, er at då vert eg møtte med den haldninga at eg ikkje er kompetent til å snakke med henne. Meir generelt, når ein ung norsk mann vert glad i ei ung norsk jente og er interessert i å prate med henne, med tanke på å fri til henne, vert han møtt med den haldninga at han ikkje er kompetent til det, så hans interesse for å få seg ei kone er ei sak som han ikkje har noko som helst med å gjere.

Men eg hadde Guds Ande og Guds kjærleik i mitt hjerte og la vinn på å verte motivert av den kjærleiken og verte dreven av den Heilage Ande og styrka av Guds kraft i mitt indre menneske og det har vore viktig for meg når eg har vore i praktisk arbeid som fiskar. Sidan også når eg har studert realfag.

Torbjørn Sivertstøl Når eg sidan studerte realfag i Oslo, sa Jesus til meg at han var den som tok seg av mi sak. Ja vel, då fekk eg fred til å konsentrere meg om det faglege. Seinare oppdaga eg ei jente som eg likte og sa til Jesus at eg syntest ho var så vakker at dersom eg kunne få henne til kone, så ville eg ha henne, sjølv om eg ikkje kjende noko meir til henne. Ein gong eg sat på store lesesalen på Vilhelm Bjerknes hus, merka eg at Anden minna meg om henne og dreiv meg til å gå ned trappene og så passerte ho rett fram for meg, når eg gjekk ned siste trinna til første etasje. Då fekk eg oppleve at den Heilage Ande herleggjord og openberra Kristus for meg og for henne.

Eg såg henne igjen mange gangar utan at eg kom i prat med henne. Men eg opplevde Guds kjærleik til henne i mitt hjerte og Jesus minna meg om å la den brenne, ja, flamme opp. For han var ansinitet mindre viktig, men det verda trengde, var mitt varme hjerte. Eg hadde eit personleg Guds-forhold og mitt forhold til henne var på det personlege plan og det var hjerteleg. Likevel sa han at verda trengde mitt varme hjerte. Sidan har eg ikkje kunna gløyme henne, og Jesus har då minna meg om henne igjen mange gangar. Ein gong sa han til meg at han gir meg ei herleg og vidunderleg kvile i mitt sinn og min tanke, som går over min forstand. Det var ved at han let den Heilage Ande komme over meg og den minna meg om henne. Så eg forstod det slik at han ville gi meg henne til kone.

Eg har fred med Gud i mitt hjerte og han gir meg fred og kvile i mitt sinn og min tanke. Det er viktig for meg når eg eg skal sove og kvile og det er viktig for meg når eg er i fysisk arbeid, i ein travel og stressande jobbsituasjon, då er det viktig å behalde roen, så ein tenker fornuftig. Det er det også i det langvarige rutine-arbeidet, fabrikkarbeidet. Og det er viktig når eg studerer realfag.

Torbjørn Sivertstøl Eg har ofte undra meg på kvifor prestar og mange andre lærde har den kunnskapsforståinga at all vår kunnskap er ei frukt av kunnskapstreet, men det har seg nok slik at med den kunnskapsforståinga og menneskesynet vert menneska fornedar, så det vert lettare for dei å oppretthalde det tradisjonelle klasseskiljet. Det viser seg i Hegels dialektikk, der Gud og einskildmenneske har lite og ingen betydning for Tidsånda som driv historia framover. Moralfilosofien deira er som frukta av kunnskapstreet og med den konkluderer dei med at vi skal vere utestengde. Slik prøver dei å gjere oss til trælar, politikarane gjer politikken sin til avgudar for oss som dei krev vi skal trælke under. 

Men dette beror eigentleg på ei meget primitiv dyrisk trong til sjølvhevding. Som så ofte gir Bibelen svar på det som er vanskeleg å begripe, for den seier at etter syndefallet sette Gud strid mellom kvinna si ætt og ormen si ætt. Dette er ormen si ætt som strir mot kvinna si ætt. Men det er då ikkje naturleg å oppsede og lære opp menneskeborn som ormyngel.

Men dette vil altså desse «lærde» ikkje vite av, for i fylgje platonismen er den fysiske naturen vond. Slik lagar dei med sin kristenplatonisme eit kunstig skilje mellom kropp og sjel og det er årsak til sjukdom. Det er eit justismord ved at den einskilde ikkje får svare for seg sjølv og det er ei feildiagnose der den levande sjela som lever i samfunn med Gud som er ånd, vert diagnostisert som sjukdom. Men det er ei feildiagnose som er årsak til sjukdom. 

Vi er då forsona med Gud på evangeliets grunnvoll, Vi er rettferdiggjorde ved trua på Kristus, vi er i Anden og Anden er i kroppen og med den Anden styrer vi kroppen.

Torbjørn Sivertstøl Eg har ofte undra meg over at der vert vist så lite forståing for at den nye naturvitskapen er hypotetisk deduktiv. Men paralellt med motsetnaden mellom empirismen og rasjonalismen er den sanselege lysta som strir mot sjela og det ligg det tydelegvis mykje økonomisk, politisk og religiøs maktinteresse i. Det har vist seg i kvinnerørsla sin protest mot Paulus si lære, i «metoo»-aksjonane og i PrideParadene. 

Som Venstre-leiar og kulturminister leier no Trine Skei Grande an i den sanselege lysta sin kollektivistiske strid mot den levande sjela, spesielt mot den norske mann som ei levande sjel. Det er årsak til sjukdom. Vidare er det norske kvinners kamp mot den norske mann sin naturlege kamp for tilværet. Men det strir då mot biologien, så det viser seg at antikristendomen er antinaturvitskapleg. Og det er å sanere det samfunnet som gamle Venstre kjempa for. Fråfallet er som syndefallet på nytt eller ei vidareføring av syndefallet og resultatet var at mannen vart dømd til døden. Slik vil dei tydelegvis dømme den norske mann og det norske folk. Men det er då dei som leier an i fråfallet, for å dømme slik. Og det beror eigentleg på ei meget primitiv dyrisk trong til sjølvhevding. Kva skal ein kalle slikt?

Torbjørn Sivertstøl Men Kristus frelste meg av berre nåde og han held meg i live ved å la meg få drikke av livets vatn og ete av livets brød, gratis, av berre nåde. Derfor er eg framleis ei levande sjel, som lever i samfunn med Gud som er ånd. Gud forsona verda med seg i Kristus og frelste oss ved trua på han, av berre nåde, utan krav om gjerningar. Den frelste sjela i vårt indre menneske lever i samfunn med Gud som er ånd. Jesus er brødet som kom ned frå himmelen for å gi verda liv, det er det sjela lever av, det ord han tala til oss er ånd og liv. Vi fekk den Heilage Ande av berre nåde, då må vi la den råde i vår døyelege lekam. Eg forstår det slik at den levande sjela er i Anden og ved Guds Ande og Guds kraft styrer den kroppen.

Ein kroppsarbeidar, ein fiskar, arbeider med kroppen, så det er viktig for han å ha kropp, for å seie det slik, det kroppslege er viktig for han, han må stelle vel med kroppen sin.

Ef.5,25 De menn skal elska konene dykkar, liksom Kristus elska kyrkja og gav seg sjølv for henne, 26 så han kunne helga henne og reinsa henne med vassbadet i kraft av eit ord. 27 På den måten ville han stella henne fram for seg i herlegdom utan flekk eller rukke eller noko slikt; heilag og lytelaus skulle ho vera. 28 På same måten skal mennene elska konene sine som sin eigen lekam. Den som elskar kona si, elskar seg sjølv. 29 Ingen har nokon gong hata sin eigen kropp, tvert om gjev han kroppen næring og tek seg av han på same måten som Kristus gjer med kyrkja. 30 For vi er lemer på hans lekam. 31 Difor skal mannen skiljast frå far sin og mor si og halda seg til kona si, og dei to skal vera eitt. 32 Dette er eit stort mysterium; no tenkjer eg på Kristus og kyrkja. 33 Men det gjeld dykk òg: Kvar og ein skal elska kona si som seg sjølv, og ho skal ha age for mannen sin.

Torbjørn Sivertstøl Kan behove for auka digital kompetanse henge saman med redusert analog kompetanse og evne til å møte andre menneske i lokalmiljøet og snakke med dei på ein vennleg, vitug og konstruktiv måte? 

Etter reformasjonen var det viktig for pietistane å få i gong allmenn skulegang, slik at alle vart i stand til å lese Biblen sjølve, så dei ikkje skulle verte lurte og fornedra fordi dei ikkje visste betre. 

Når gamle Venstre kjempa for vårt sjølvstende, var allmenn skulegang og fråhaldsrørsla viktig, for å gjere folk kompetente til å delta i demokratiet, det var vesentleg for at dei skulle få det til å fungere. Men korleis står det til med dagens Venstre?

Forteljinga om Trine Skei Grande si deltaking i Borten Moes bryllaup står i grell motsetnad til dette. Eg synest det er utriveleg med slike saker i mediabildet, slikt som eg helst ignorerer, kva har dette med politikk å gjere. Det er då først og fremst personlege forhold. Men Trine har gått i 8. mars-tog, engasjert seg i kvinnerørsla og det er då først og fremst den som har gjort politikk ut av slikt. Og no engasjerer Venstre seg i PrideParader. 

Men la oss sjå dette i lys av kva som skjedde i dette bryllaupet, ho drakk seg full og då gjekk ho opp på ein talarstol og opplyste at ho ville ha seg mannfolk. Ja, det er av og til slik at det er frå barn og fulle folk ein får høyre sanninga. Men då har ho ikkje vore ærleg og sagt sanninga verken i 8.mars-demonstrasjonane eller i PrideParadene. PrideParadene er ikkje berre karneval, men det dei har til felles med 8.mars-demonstrasjonane er at dei trælkar under moralfilosofi som hindrar dei i å vere ekte og gjennom dialektisk omforming blir dei til noko anna enn dei var av naturen. 

Då er det heller ikkje demonstrasjon av frigjering, men demonstrasjon av å undertrykke kjærleikslivet og sjelslivet, det ekte og personlege i mann og kvinne og i forholdet mellom dei. 

Når ho drakk seg full, då vart ho ærleg. Og det ville vere svært trist om standarden for norske politikarar skulle vere den at dei ikkje får vere ærlege overfor seg sjølve, over for Gud og sine medmenneske som dei omgås. Då kunne ein ha større håp om at dei vart ærlege overfor folket, Stortinget og regjeringa også. Eg meiner ikkje at dei treng å legge ut om sine meir eller mindre misslukka personlege medmenneskelege forhold for alle og ein kvar, eg er ikkje særleg interessert i det, så lenge eg ikkje kan vere til hjelp for dei i alle fall. 

Trine anonnserte at ho ville ha seg mannfolk, så byrja ho å beføle dei, i staden for å prate med dei, heilt utruleg oppførsel, sjølv om ho var full. Det vitnar om mangelfulle personlege, sjelelege og sosiale eigenskapar. Og kvifor det? Jau, fordi verken opplæringa eller politikken har teke sikte på at folk skal verte kompetente til å delta i samfunnet på den måten. For opplæringa tek ikkje sikte på at folk skal verte kompetente til å delta i demokratiet, men den tek sikte på at folk skal verte sosialt inkompetentete, så dei ikkje vert kompetente til å delta i demokratiet heller. Og kvifor det? Det viser seg at den vesentlege hendsikta i den moralfilosofiske tradisjonen ikkje er sjølve innholdet i moralen, men strategien med å framstille nokre som inkompetente for andre skal framstå som kompetente, som den «lærde» og styrand overklassa.

I 8.mars-demonstrasjonane, metoo-aksjonane og i PrideParadene vert det demonstrert og påstått at menn og kvinner ikkje er kompetente til å snakke saman og derfor ikkje kompetente til å delta i samfunnet på ein normal og naturleg måte. Kva er det for slags demokrati?

I PrideParada i 2017 var det tydelegvis Knut Arild Hareide og kona hans som skulle framstå som dei kompetente. At dette var poenget vart endå meir tydeleg i ein avisartikkel seinare på hausten der kona hans påstod at amerikanarar ikkje var kompetente til å delta i demokratiet og burde ikkje få lov til å kalle seg kristne. Snakk om å vere hyklarisk! Men det sentrale problemet er meir nærliggande, at dei har ei liknande haldning til ein stor del av det norske folk.

https://www.vg.no/…/naa-klarer-jeg-ikke-aa-kalle-meg…

I bygdepride i Volda var det tydeleg vis Trine Skei Grande og John Georg Dahle som skulle framstå som dei kompetente. For han hadde vore i stand til å prate så godt med henne at han fekk henne til å leie Venstre inn i regjeringa. Så dei måler kompetansen slik og legg lista der, for at dei skal framstå som den «lærde» og styrande elite. Men det er ei elite som har kome fram på toppen av opplæringa i inkompetanse!

Nå klarer jeg ikke å kalle meg kristen

Torbjørn Sivertstøl har delt et innlegg.

Eg er oppvokst med arbeid, sport og leik på småbruket, fjorden og fjellet og ein del snikkararbeid også. Her var det ikkje spørsmål om det var barnearbeid, men om kva eg var stor nok til å klare. Det fekk eg bruk for når eg sidan vart fiskar, her var det berre å halde fram med å lære gjennom erfaring. Og det er nesten berre dette eg har tent pengar på. Då har eg nok fått bruk for litt matematikk og fysikk også. Så eg kan vel påstå at eg har lært meg opp som fri forskar og klart å livnære meg med det.

Men når eg byrja å studere realfag og melde mi interesse for å få meg ei kone, var det ikkje råd å få snakke med kvinna om det. Eg forklarar det slik at frå gammalt av hadde prestane monopol på å tale i kyrkja, som represenetantar for dei lærde og no vart monopolet utvida, så det vart ikkje lenger råd for ein ung norsk mann å få snakke med ei ung norsk kvinne, med tanke på å fri til henne. Slik skaffa dei seg eit visst monopol på empirisk erfaring også. 

Eg må vel rekne med det er ei standard metode samfunnsvitarar brukar for å drive kvinneforsking og kjønnsforsking. Så presten, politikaren og forskaren erstattar Kristus og mannen. Det har kvinnerørsla kravt og demonstrert i sine 8.mars demonstrasjonar og kalla det kvinnefrigjering. Men er dette fri forsking? Betyr det at den frie forskaren har rett til å erstatte ein mann i samfunnet på denne måten? Men kva er rasjonaliteten i slik forsking? Det verkar då som eit bestillingsverk. Frå kven? Prestar og politikarar? I metoo-aksjonane og i Pride-Paradene ser vi då tydeleg at der er nokon som prøver å erstatte mannen som ville snakke med ei kvinne med tanke på å fri til henne. 

Det er vel mange radikale som kallar dette klassekamp, men då ser det ut til at det fører til diktaturet over proletarane. Nei, de er nok tvert om nokre erkereaksjonære bakstrevarar som lengtar tilbake til det gamle slavesamfunnet.

Musklar som hugsar.

Eg byrja på tråling sommaren 1976, det var handsløying, ei flekkemaskin og salting. Eg har vore med på mykje omstilling med automatisering sidan då, men den opplæringa og treninga eg fekk med praktisk arbeid frå eg var guttunge, har eg hatt bruk for heile tida.

Dessutan handler det om metode og eg synest det er litt tragisk at det er så mange med svært så høg realfagleg utdanning som har problem med å få seg jobb. Og eg vil hevde at ei vesentleg årsak til det er at dei manglar erfaring i praktisk arbeid og den konstruktive tenkinga og kommunikasjon som trengs for å samarbeide med andre. Det siste vert hevda å vere noko verdifullt som studentane får med dykk i studietida.
Ja, og modernismen var konstruktiv tenking, men postmodernismen har tydelegvis øydelagt mykje av det. Det er sikkert mange postmodernister som er venstreradikale og som dermed tek det for gitt at politikken deira har framtida for seg, men eigentleg er dei nokre erkereaksjonære bakstrevarar som lengtar tilbake til slavesamfunnet.

Geir Woxholth

29. juni kl. 23:19

Er ikke noen stor tilhenger av D2 – det er i alminnelighet i overkant flashy – fint papir og grunt innhold. Men denne artikkelen, som relaterer seg til Kristian Gundersens (mfl) forskning på “muskelhukommelse”, er særs interessant. Forskningen viser at det mange tror om at muskler er “ferskvare” må undergis vesentlige reservasjoner: “– Klarer vi etter hvert å bevise at de samme mekanismene fungerer på mennesker, altså det at hvis muskelcellene en gang har vært store, så blir de lett store igjen, så kan det jo få stor folkehelsemessig betydning. Det klare rådet blir jo da å en gang i ung alder bygge opp dette her.”

DN.NO

– Alt er så mye lettere for dem som én gang har vært i form(DN+) Forskerne tror musklene husker gammel storhet.

https://www.dn.no/d2/2018/06/28/1059/Trening/-alt-er-sa-mye-lettere-for-dem-som-en-gang-har-vaert-i-form

Naturfag og danning.

Kristian Gundersen

i går kl. 10:01 ·

Hvorfor er det ikke udannet ikke å kunne noe om naturen? Hvorfor er ikke naturvitenskap kult?

DANNELSE: Mange av min egen generasjons beste hoder skygget unna naturvitenskapen, skriver artikkelforfatter. Bildet viser The Queen’s College ved Universitetet i Oxford i England. Foto: FenlioQ / Shutterstock / NTB scanpix

Ideer:

Mange av de smarteste blant oss kan like lite om fysikk som et steinaldermenneske

Kan du termodynamikkens andre lov?

Det blir vanskelig for nordmenn, for det vi kaller vitenskap er to ulike ting på engelsk. Der skiller man mellom «science» (vitenskap) og «humanities». Vi ville kanskje kalle det siste filologi, eller humanistiske fag, slik som språk, litteratur og historie. I samfunnsfag er begge disse kulturene til stede, nemlig «social science», samfunnsvitenskap, som vel innbefatter mesteparten av økonomien, men ikke for eksempel antropologi og alle deler av psykologien. Disse likner mer på humanistiske fag. Jeg vil her bruke ordet vitenskap slik man bruker «science» på engelsk.

Det var skillet mellom vitenskap og humanistiske fag forfatteren C.P. Snow kalte «de to kulturer», i et berømt essay fra 1959. Lord Snow forteller at han noen ganger hadde provoserte folk i selskapslivet med å spørre dem om de hadde hørt om termodynamikkens andre lov.

Sverre Stausland Innlegget ditt er attanføre ein betalingsmur, men her er ein teori: https://medium.com/…/how-a-tv-sitcom-triggered-the…

How a TV Sitcom Triggered the Downfall of Western Civilization

Simen Gaure Jeg får ikke lest artikkelen bak muren, men jeg kom på en morsom historie.

Herbert Spencer puslet med mye rart på slutten av 1800-tallet. Blant annet kom han opp med en rekke ideer som stadig er hard valuta i pedagogfaget. 

Disse var avledet av et gyldent fysisk prinsipp, det vi i dag ville omtale som at entropien i et system er synkende. Det er feil, den er økende. Ideene til Spencer er dog stadig levende.

“While Spencer’s huge reputation and his magnificent theoretical structures came crashing down under the discovery of nasty little facts, the educational ideas derived from his flawed theoretical structures soldiered on. It took time for them to gain a hold, particularly on American education, but once they did they proved themselves immensely tenacious.”

https://www.sfu.ca/~egan/Wrong-article.html

Getting it wrong from the beginning-article

Simen Sandelien Når datteren min på 8 år forteller om gutter på skolen som er veldig interessert i matematikk eller naturfaglige temaer som geologi og universet, passer jeg på å vise masse begeistring pastedGraphic_3.png🙂

Randi Aamodt Kanskje fordi veldig få av toppjobbene i samfunnet- de som synes eller som gir veldig god fortjeneste- er besatt av naturvitere?

Randi Aamodt Det er ikke så rart, siden samfunnets aktivitet og økonomi i stor grad handler om mellommenneskelige affærer. Tar man naturvitenskap i stedet for medisin eller ingeniørfag, mister man et stort marked. Juss og økonomi går jo bare mot menneskelige forhold, og der er karrieremulighetene vel så gode.

Simen Sandelien Randi, selv om det kanskje er noen økonomer og jurister som innehar mange toppjobber, er det slett ikke mangel på naturvitere i svært godt betalte jobber, både som faglig ekspertise og innen ledelse. Også blant finansanalytikere rekrutteres det enere fra naturvitenskapen.

Men det som antagelig stemmer, er at alt for få naturvitere har havnet i ledende stillinger innen byråkrati og politisk ledelse.

Desto mer et fagfelt handler om synsing, følelser og irrasjonalitet desto større aversjon føler den stereotypiske naturviteren for å involvere seg.

Jeg er redd for at denne selvsegregeringen av naturvitere bort fra sentral samfunnsstyring er i ferd med å skape betydelige problemer for landet vårt, og prøver å kompensere ved å engasjere meg mer politisk.

Sunnev Gran Jeg ble sittende en hel dag og lese om termodynamikkens andre lov for noen år siden. Foranledningen var at jeg skulle skrive en omtale av dette teaterstykket: http://www.sceneweb.no/nb/production/35992/Entropi-2012-1-21

Simen Sandelien Termondynamikkens andre lov er utvilsomt viktig, men den er også lett å misforstå. Den gjelder et lukket system.

Jordkloden er ikke et lukket system, men et system som mottar laventropi-energi fra solen og avgir høyentropi-energi i form av infrarød stråling. 

Denne lille miniserien på fem episoder forklarer det på en ganske god måte:

https://www.youtube.com/playlist…

The Big Picture (Time & Entropy, feat. Sean Carroll) – YouTube

Simen Sandelien Kristian og dere andre biologer kan sikkert uendelig mye mer om slike ting enn meg, men et av de temaene som interesser meg aller mest fra et populærvitenskapelig perspektiv er dette:

https://www.youtube.com/watch?v=PqPGOhXoprU

Det som slår meg når jeg grubler over disse temaene, er at det er mange drivere helt ned på det kjemiske og mikroskopiske planet som bidrar til å skape lokal orden, separasjon og struktur, selv om den overordnede tendensen er mot økende entropi.

Et eksempel er hvordan lipider har en iboende tendens til å danne tolags-strukturer. 

Det som er skummelt er at jeg synes det er paralleller mellom slike kjemiske fenomener og driverne mot segregering på makroplan mellom mennesker, enten det er basert på etnisitet, sosioøkonomisk status eller kanskje også faglig bakgrunn.

Jack Szostak (Harvard/HHMI) Part 1: The Origin of Cellular Life on Earth

Mikael Haug Fordi det er ikke økonomisk bærekraftig? Er ikke mange jobber man kan få som fysiker

Simen Sandelien Vi har fysikere på jobben min pastedGraphic_3.png🙂

Kristian Gundersen Nå kan vel en fysiker ha lederjobber for eks, og jobber som krever analytiske evner

Mikael Haug Så klart, men du kommer lengre med en bachelor i IT enn en master/PhD i fysikk pastedGraphic_4.png😛

Simen Sandelien Si ikke det: Den .NET utvikleren i Norge som flest ganger har fått Microsoft sin høyeste faglige anerkjennelse MVP (tildelt på årsbasis) har Master i fysikk.

Sunnev Gran Jeg synes det virker mildt sagt spekulativt å trekke linjer mellom fysiske lover (eller kjemiske mekanismer) og årsaker til samhandling og interaksjon mellom mennesker og i samfunn.

Magne Lindholm Du har helt rett, Sunnev. Det er faktisk metaforkonstruksjon på sitt aller verste nivå. Men de som gjør det vet neppe hva metaforer er for noe.

Sunnev Gran Som literaturviter kjenner nok Bjørn Vassnes til metaforer. Her bruker han Viten-spalta si i Klassekampen til å leke med disse tankene: http://www.klassekampen.no/article/20170223/PLUSS/170229772

Simen Sandelien Magne, det er mer enn en metafor. Hvorfor bruker du så nedsettende tone, og hva har litteratur-begreper med biologi å gjøre? Jeg kan faktisk en hel soliloquy fra Hamlet utenat. Jeg ser ikke hva det gjør for min vitenskapsforståelse.

Sunnev Gran Det var jeg som nevnte litteraturvitenskapen fordi metaforer også brukes litterært og Vassnes bør kjenne begrepet derfra, men ellers er metaforteorier først og fremst relevante for lingvistikk og retorikk.

Magne Lindholm Dannelse er et lurebegrep som skal bekrefte sosiale distinksjoner. Det er derfor pedagogene elsker det. Men som skapbiolog og litteraturviter vil jeg si at biologien er en undervurdert vitenskap, særlig i selskapslivet. Det er ikke biologiens feil.

Simen Sandelien Tja, Sunnev, kanskje er det spekulativt, men Schelling sin modell for segregering – som predikerer utvikling av segregering ganske bra – er nettopp en aktørmodell som tar utgangspunkt i at hver enkelt aktør finner en grad av optimalisering av sin egentilstand og at denne optimaliseringen skaper et karakteristisk mønster på makroplan. Jeg synes ikke at det er så ulikt hvordan lipider kan skape membraner.

Mitt poeng er egentlig bare at hvis det ikke var naturlige fenomener som bidro til å skape struktur og mønstre, ville hele universet bare vært en kjedelig høyentropi-suppe.

Torbjørn Sivertstøl I våre materielle verdiar er der ein opparbeidd orden, redusert entropi, i matvarer, glas, metall, plast, PC-ar og vi opparbeider orden når vi lagrar noko på ein PC. Då er det nærliggande å tenke slik om vår hukommelse også, men vi veit fint lite om korleis den lagringa vert representert. 

Men vi veit at vi fekk 10-talsystemet frå arabarane og det betyr orden. Så med analytisk matematisk og logisk tenking får vi orden i toppetasjen. Og det har vel å gjere med korleis vi ordnar minnet vårt også.

Ein planta hage betyr opparbeidd orden og det økologiske system betyr orden. Og eg har ei dobbeltolking av forteljinga om Edens hage, det handlar om å dyrke hjertets jord så vi får opparbeidd ein orden med fruktbar tenking. Og så handlar det om å dyrke den fysiske jorda så den vert fruktbar for oss.

Torbjørn Sivertstøl I det store og heile vil entropien auke i ein kvar energiprosess, men i ein lokalt del av systemet kan den likevel minke. Til samanlikning vil konkurranse mellom to artar om same habitat verke destruktivt for dei begge og rovdyrs beskatning av byttedyr fortærer på arten av byttedyr. Likevel vil konkurransen innad i arten verke konstruktivt for arten, same enten detg er byttedyr eller rovdyr.

Slik skulle det naturleg nok verke for menneska også. Men gjer det det?Ein diktator kunne krevje orden og få orden, men kor verdifullt ville den ordenen vere?

For nokre år sidan var det ein som forska på blåstrupe og heldt foredrg om det på biologibygget. Blåstrup-hannes fargerike bryst var ornamentet som han brukte til å lokke hofugle med, seksuell utvelging altså. Slik var det artens særpreg, elles hadde det ingen fordel i kampen for tilværet. Den seksuelle utvelginga til paradisfuglane, dansinga og hamstringa ser ut til å vere irrellevant og meiningslaus i kampen for tilværet. Slik også med påfuglhannens stjert, bortsett frå at den kan verke stor og skremande når den er vifteforma. Mein generelt er det hanndyra og hannfuglane som konkurrerer og viser seg fram, men hodyra og hofuglane vel.

Til samanlikning er menneskets språksans, symboltenkinga, inkludert matematikk, det som særmerker det i forhold til dyra elles, den store hjerna, men den er skjult. Men eigenskapen viser seg ved at vi bruker den. Skal vi utvikle vårt særpreg, storehjerna, til samanlikning med blåstrupens ornament er det naturleg og rett for mannen å bruke språket til å fri til kvinna. Sjølv om det elles ikkje ser ut til å ha noko praktisk betydning i kampen for tilværet. Men då er det vel også viktig for kvinna å bruke språket til å svare. Slik blir det om å gjere å tenke konstruktivt og kommunisere konstruktivt.

https://bluehost944.com/…/kjonnsroller-er-naturleg-men…/

Kjønnsroller er naturleg, men kva betydning har det at vi trur på Gud…

Sunnev Gran Påfuglhanner bør i det miste lære å ta et nei for et nei.

Torbjørn Sivertstøl Eg håper du ikkje dermed krev at han skal slutt å vise sitt praktfulle ornament.

Sunnev Gran Nei, men det hadde vært fint om han utviklet skotøy som ikke skadet partnerens skulderhud.

Torbjørn Sivertstøl Eg trur nok heller det er vi som må prøve å forstå naturen litt betre og la den fungere slik som den er. Den har sine klør til å grave i jorda med og til å forsvare sitt revir.

Arne Henning Underdal-Loktu Jeg lurer på om det var ansvarlig for tester i Mensa, som en gang sa at ledere ikke burde være for intelligente. Kanskje det er derfor?

Arne Henning Underdal-Loktu Jeg lurer på om det var ansvarlig for tester i Mensa, som en gang sa at ledere ikke burde være for intelligente. Kanskje det er derfor?

John Bråten Her var det mye kav om to enkle spørsmål – er det sånn å værra akkademiker hele tia?

Torbjørn Sivertstøl Entropilova vart nemnt i innleiinga til artikkelen og så vart det skilt mellom science og humanities. Då er det vel midt i blinken å tale om verdifull orden i begge deler.

Torbjørn Sivertstøl Rettsprosessen mot Sokrates var eit justismord og på den bakgrunn påstod Platon at menneskets fysiske natur var vond, derfor meinte han at ei lærd elite styre med diktatorisk makt. Det kan vel forståast slik at det rammar både fysikken og biologien, også som fag? Sidan platonismen kom inn i kyrkja finn vi igjen det resonnementet i kyrkja sin tradisjon og sidan i diverse totalitære politiske ideologiar.

Men Bibelen har ei litt anna forklaring på det vondes problem, den seier at synda skilde menneska frå Gud, jfr. syndefallet. Og den har ei fullkommen løysing på det, for med eitt offer tok Jesus bort synda ein gong for alle. Gud frelser oss av berre nåde ved trua på Kristus og gjer sitt vekr i oss og med oss ved sitt Ord og sin Ande. Så det er danninga. 

Når dei då likevel vil bruke det platonske resonnementet for å underbygge si makt, med sin moralfilosofi eller politiske filosofi, viser det seg at problemet er at dei er avhengige av å bruke slike metoder som vart brukt mot Sokrates, for å få det til og då viser det seg at klagemålet er så fundamentalt, at det er som ei religiøs tru. Derfor er det også vanskeleg for menneska å forsvare seg mot det. Det utartar seg som eit justismord, ved at mennesket ikkje får svare for seg sjølv. Det utartar seg som at det vert stilt ei feildiagnose, at menneskesjela som lever i samfunn med Gud som er ånd, vert diagnostisert som eit sjukdomstilfelle.

Men realistane, naturvitarane, teknokratane og økonomane treng då ikkje slike metoder til å underbygge sine påstandar og dei er fri til å prate med kven som helst, til samanlikning med Sokrates. Dei framstår som lærde leiarar i både privat og offentleg sektor, som bygger opp verdiar i samfunnet og kan sikkert gjere det i endå større grad.

Postmoderne kjønnsforsking.

Kristian Gundersen

Postmoderne kjønnsforskning har spilt intellektuelt fallitt slik jeg ser det. It is dead but it won’t lie down.

 

MORGENBLADET.NO

Hva får du når du blander postmoderne kjønnsvitenskap og amerikansk kulturkrig, spør Kyrre Wathne.Hva får du når du blander postmoderne kjønnsvitenskap med en dæsj amerikansk kulturkrig, spør Kyrre Wathne

https://morgenbladet.no/ideer/2018/07/hva-far-du-nar-du-blander-postmoderne-kjonnsvitenskap-og-amerikansk-kulturkrig-spor

Torbjørn Sivertstøl Genutrykket er der og endrar seg naturleg i oppveksten. Derfor er det vel om å gjere å oppmuntre barnet til å prøve å verte god i alle fag og i mange idrettar, for sjølv å finne ut kva det likar og er god i, før det vel å spesialisere seg. Barn lærer av å leike og ha det kjekt. Det naturlege er vel å la individet vere fritt til å presentere seg sjølv både med det som det gjer og det som det seier.

https://www.nrk.no/ytring/retten-til-egne-gener-1.14119900

Kjønnskromosoma for kvinner er XX og for menn er det XY, så menn har eit kromosom som kvinner ikkje har, derfor er dei ulike.

X kodar for langt fleire eigenskapar enn kjønn, for at kvinna ikkje skal produsere for mange protein, er det eine X-kromosomet delvis vekk-pakka. 

Y-kromosomet vert arva berre frå far til son og er mykje mindre, men med gen som dominerer over gen på andre kromosom og slik får mannen sekundær kjønnskarakter, så han blir ulik kvinna på den måten også.

Naturlegvis skulle genuttrykket føre til at ei kvinne vert tiltrekt av ein mann og han vert tiltrekt av henne, dei er ulike og derfor passar dei saman. Det er om å gjere for dei å tenke konstruktivt og kommunisere konstruktivt med tanke på å opparbeide noko som er verdifullt for dei begge.

Men «trua» på at menn og kvinner er like er anti-naturvitskapleg. Kva er det då? Eg vil kalle det postmoderne religiøs overtru.

Retten til egne gener

Torbjørn Sivertstøl Vi kan vel forstå det slik at der er sterke økonomiske og politiske interesser som strir mot det som naturleg nok skulle vere mann og kvinne sine felles interesser. Kva med marxismen som prøver å forklare alt utifrå underliggande økonomiske krefter? Men eg har hatt litt vanskeleg for å forstå logikken i at klassekampen skulle ta sikte på at menn og kvinner skal spolere sine moglegheiter. Desse økonomiske og politiske interessene er då tydelegvis å gjere menneska til salsvare, som slavar.

Så det får meg til å tenke på Jesu likning om den bortkomne sonen. Han kravde arven sin og gjekk bort og sløste den vekk. Så leid han naud og då kom han til å tenke på at trælane til far hans hadde det betre, så han ville fare heim att og satsa på at han fekk vere træl heime. Men der vart det gjenkomstfest. Mykje av den evangeliske fokynninga tek sikte på nettopp dette. 

Men den heimeverande sonen syntest dette var litt trasig, så han gjekk ut og ikkje ville vere med på festen. Då kom Faderen ut og sa til han at alt mitt er ditt. 

Som den heimeverande sonen får eg sjå det slik. Paulus sa at kyrkjelyden var Guds bygning, Guds åkerland. Han talte også om å vere Guds medarbeidar, med å plante og vatne og å tale til oppbygging av kyrkjelyden. Det betyr ein verdfull orden.

Og eg tenker på liknande måte om realfaga, at det er ein verdifull orden, som ein fruktbar hage. Den er verdifull for Gud og soleis er den verdifull for meg, som arving. Kristus er den siste Adam, som er ifrå himmelen og som for oss har vorte ei livgivande ånd. Han gir oss ånd og liv og vekker oss opp til liv i samfunn med seg, så vi skal leve for han. Og oppdraget er framleis å dyrke og verne Guds hage.

I det eg tenker slik, kan eg med frimod gi uttrykk for mine gen, både med mitt praktiske arbeid, mine studier, sport og friluftsliv.

Men eg må sjå mi avgrensing ved at eg audmjuker meg for han og overlet det til han å gjere sitt verk med meg, ved sitt Ord og sin Ande. Og Jesus sa til meg gjennom tyding av tungetale, at eg må komme til han slik som eg er. Så det også har med genuttrykk å gjere, ved fylden av den Heilage Ande gir han meg harmoni mellom kropp og sjel.

Det saka gjeld er at eg har bedt han gi meg ei frelst kvinne til kone. Då må eg bøye meg for han og erkjenne at han er min frelsar og Herre og han gir meg henne ved at han er hennar frelsar og Herre også. Frelsa er gratis, eg får den av berre nåde, utan krav om gjerningar. Slik er det for henne og. Slik må det nødvendigvis vere. For Jesu frelseverk er fullført og fullkome, det er Guds verk, ingen kan legg til noko eller ta noko ifrå. Menneske kan ikkje overta og gjere hans verk, han gir ikkje si ære til nokon annan.

Lasse Hodne Angrepet på kolonialisme innen akademia og forskning er et angrep på idégrunnlaget som har preget ex.phil og flere andre fag innen humaniora og samfunnsfag. Til grunn for avkolonialiseringsbølgen ligger en forestilling om at den politiske, økonomiske og militære dominansen til land i den vestlige verden er støttet av en bestemt tankegang som nå skal avkles og avsløres. En av avsløringene er at Kant skal ha uttalt seg ufordelaktig om mennesker med et annet opphav enn det europeiske og følgelig må hans plass på pensum erstattes med noen andre. Men hvem? Noen som er mindre slemme enn ham?

Torbjørn Sivertstøl Filosofihistorie er ein del av ex.phil og kva er poenget med det? Eg forstod det slik at poenget var å lære menneska korleis store og viktige tenkarar har tenkt, så vi sjelve tenker igjennom det og lærer å tenke sjølvstendig. Dessutan er det viktig for å forstå historia. Kant er sentral, han vart eit veiskille. Å fjerne han av pensum vil verke som ei historieforfalsking. Men her møter vi ei heilt anna interesse, interessa av å drive tankekontroll, indoktrinering og programmering av mennesket.

Torbjørn Sivertstøl Dei gamle grekarane søkte ein moral som dei kunne bruke i koloniane også. Dei greske gudane sprang ut av ein kaoskamp. Men i sin motstand mot demokratiet i Aten, foreslo krigaren og diktaren Aiskylos at Zevs skulle vere gud over alle gudar og styre med ein universell moral, slik at alt som skjedde var hans verk. slik vart Zevs grekarane sitt svar på jødane sin Gud den allmektige. Men dette er då ei sjølvmotseiing, er slt som skjer hans verk, så er der ikkje kaos lenger. 

Aleksander den store var opplærd av Aristoteles og han var tolerant, egyptarane fekk ha sine gudar, mot at dei gav han gudestatus. Men seinare bestemmte Antiokus 4. Epifanes at alle i riket hans skulle dyrke Zevs og ingen annan gud. Men det kunne ikkje jødane gå med på. 

Så det var det nye og «postmoderne» på den tida. Men kva var denne moralen for noko? Har nokon formulert den nokon gong? Så spør de framleis etter den, kva for ein filosof kan vere gud for dykk og kva for ein politikar kan verte ein keisar som de kan dyrke som gud. Strategien er å dåre og forføre kvinna slik som ved syndefallet, ormen lokka henne med at dersom de et av kunnskapstreet, så skal de verte liksom Gud og kjenne godt og vondt. Etter syndefallet såg dei at dei var nakne og derfor gøymde dei seg for Gud. Slik prøver dei altså å avkle både den eine og den andre. så det er altså strategien og hendsikta med «kvinneforskinga» og det er beklageleg at så mange har lete seg dåre og forføre på den måten. 

Men Moselova er ikkje slik. Dei ti boda seier kva du ikkje skal gjere. Berre to av dei er formulert slik at det er noko du skal gjere, likevel er poenget ikkje at du skal gjere noko, men du skal halde kviledagen heilag, ved å tru på han skal du kvile i det verket han har gjort og som han framleis gjer. Så skal du heidre foreldra dine, så det går deg vel og du får leve lenge i det landet som Gud gir deg. 

Kva var det då dei skulle gjere? Dei skulle tru på han og høyre på kva han sa til dei og så skulle dei dyrke jorda. Oppdraget er framleis å dyrke og verne Guds hage.

Dei fyrste greske filosofane var naturfilosofar, dei fekk ideen om at naturen er forståeleg. Det høver med trua på Bibelens Gud, Gud skapte alle ting ved sitt Ord, så ved tru skjønar vi at det synlege har vorte til av det usynlege. Det var nok ikkje så lett å forstå og godta på den tida, men det er lettare å forstå og godta med moderne fysikk.

Torbjørn Sivertstøl Aristoteles vert kalla logikkens far, men han tenkte teleologisk om naturen og det gav ikkje særleg god forklaring. Han var interessert i biologi, for han var sjela livsforma og ideane var i tinga. Han var ein alt-mogleg-mann, men tok fundamentalt feil med lære om dei fire elementa og det geosentriske verdsbildet, han påstod at verda var evig og ikkje skapt.

Men Bibelen taler også om livsformer, for etter syndefallt sette Guds strid mellom ormen si ætt og kvinna si ætt og det gjeld menneskelivet. Poenget er at pattedyra har ei omsorg for avkommet som krypdyra ikkje har, og som det mest høgtståande pattedyret har mennesket ein suveren språksans og derfor treng vi Guds Ord.

Men Kristus har sigra over ormen si ætt, ved at han døde i staden for oss, han sigra over døden og Gud openberrar si frelse for oss i han, han frelser vår sjel, han gir oss ånd og liv og vekker oss opp til liv i samfunn med seg, så vi atter skal få dyrke og verne Guds hage, det er vår livsform. Slik handlar det om vår identitet.

I universaliestriden vart det diskutert om universalia var før tingen, i tingen eller etter tingen. Og Kant talte om tingen i seg sjølv og tingen for oss. Men kva slags ting er det tale om? Kva med det einskilde mennesket som ein ting? 

I det gamle testamentet er det fortalt at Gud sa til folket sitt gjennom sine profetar at gudane som er laga av stokk og stein ikkje er gudar, der er ikkje ånd i dei, dei ser ikkje, høyrer ikkje og talar ikkje. Men Gud har openberra si frelse for oss i Kristus, han gir oss sitt Ord og sin Ande frå himmelen. Så det er universalia før tingen (i dette tilfellet menneskekroppen) og blir til universlia i tingen. Og blir til universalia etter tingen, ved at vi ber god frukt, frukt som varer, for oppdraget er framleis å dyrke og verne Guds hage.

I det mekanistiske verdsbildet vart mekanikkens lover overført på mennesket og samfunn, langt på veg kunne det gi god forklaring å tenke atomistisk om menneske og samfunn, men i fredstid og i eit fredeleg samfunn, må vel «vekselverknaden» mellom menneske skje ved bruk av språket. Det fekk vel elles vere visse grenser, når logisk tenking og kommunikasjon mellom menneske, ved bruk av språket, vert erstatta av «determinisme», korleis i hulaste …? 

Sjølv om mekanikken er deterministisk, så er då ikkje tenkinga vår det, den er logisk deduksjon, metoda i realfag er hypotetisk deduktiv. Dessutan har kvantemekanikken sett grense for klassisk mekanikk.

Avkolonisering, postmodernisme, «kvinnelogikk».

Simen Gaure

30. juli kl. 14:31 ·

Avskrivningsbyrået ved Institutt for svarforskning har kommet over følgende gullkorn. Nå skal det bli svart fysikk, gul kjemi og kvinnelogikk, tenker jeg.

“Det som er synd med Saugstads utspill er han ikke inntar en litt mer ydmyk holdning til at hans perspektiv på vitenskap, som fokuserer på ideer om universell sannhet, kun er ett av veldig mange perspektiver, sier Birkvad.

– Avkoloniseringsbevegelsen i akademia er bred og har stor oppslutning internasjonalt. En kan mistenke Saugstad for å frykte at hans eget provinsielle vitenskapssyn, basert på en mannlig, vestlig og hvit logikk, skal bli utfordret.”

 

KLASSEKAMPEN.NO

Ikke bare representasjonFilosofiprofessor får motbør etter å ha avfeid initiativ til å få flere ikke-vestlige tenkere inn på pensumlistene. – Arrogant holdning til legitime krav, sier Prio-forsker Ida R. Birkvad.

http://www.klassekampen.no/article/20180728/ARTICLE/180729969

Eystein Halle “All kunnskap og kunnskapsproduksjon har et ståsted. Det er lenge siden en hadde en idé om vitenskapens blikk som et gudeblikk som kom ingensteds fra, påpeker Svendsen”. Da må man spørre seg hva slags ståsted Svendsen og henne likeisnnede representerer.Og hvem skal påta seg å kritisere dette ståstedet? Vil ikke en slik kritikk i seg selv bli utlagt som et nytt “vestlig overgrep”?

Eric Nævdal Disse folka er så ko-ko at man blir stående uten motargumenter. Det er vanskelig å argumentere med noen som er så sprø.

Bjørn Vassnes Også tidligere har man tenkt i litt merkelige baner på universitetene, jvnfr frenologien. Men når disse misforståelsene har blitt avkreftet, har man forlatt dem. Når det gjelder postmodernismen, derimot, finner man derimot bare på nye navn, som “dekolonisering”, og fortsetter som før. Hjernevask-debatten fikk dessverre ingen varig effekt, ser det ut til.

Frode Alfson Bjørdal Vitskapshistoria er full av mistydingar, og frenologi er neppe noko merkelegare enn alle andre mistydingar som har vore på ferde.

Anders Jelmert Det kan vel ses på et uttrykk for ufattelig rikdom at vi tar oss råd til holde oss med hoffnarrer som de færreste egentlig gidder (eller har utbytte av) å høre på. Og så er det fascinerende at vi har et meritterende system som tydeligvis premierer dette.

Iver Ørstavik Nok et bevis på at teologene i Middelalderen hadde et poeng når de skilte mellom esoterisk og eksoterisk innsikt. Det finnes en hel interessant teori som ikke burde formidles til halvstuderte røvere som denne damen.

Frode Alfson Bjørdal Platon og Aristoteles var ikkje middelalderteologar, Iver.

Iver Ørstavik Nei. Men også jo.

Frode Alfson Bjørdal Sic et non.

Simen Gaure Det blir lite diskusjon og fremdrift når man skal ha hver sin sannhet.

Anders Jelmert Nja ikke nødvendigvis lite diskusjon, men definitivt lite fremdrift.

Kristian Gundersen Ikke skjønner jeg hvorfor universelle sannheter er kolonialistiske, er det noen som kan forklare? Jeg er åpen både for kolonitidens og de absolutte sannheters problemer, men i kombinasjon?

Bjørn Are Davidsen Selvsagt er de kolonialistiske, siden de betyr at man ikke kan sitte med sine egne sannheter, men avkreves å følge andres. Det verste utslaget er når man til og meg gjør noe så uhørt som (her er det bare å holde seg fast) å hevde at man kommer med en sann sannhet. Mer kolonialistisk kan det ikke bli.

Simen Gaure Det mest krenkende er nok når noen tillater seg å stille spørsmål ved og diskutere en sannhet. Det bør unngås. Det gjør man ved å ha hver sin.

Bjørn Are Davidsen Mest demokratisk det, ja. Uten flersannhetssamfunnet krenker man det multikulturelle. Dixit.

Svein Jensen Jeg handlet på kolonialen i meget gamle dager. Så ingen slaver bak disken men vennlige damer som veide mel og sukker i poser. Så skrev de ned vekten og ganget den med gramprisen. Til slutt regnet de ut totalprisen jeg måtte betale. Jeg tok frem pungen til mor og la alle pengestykkene på disken, nøye telt. Da pengestykkene stemte med det de skulle ha, pakket jeg alle varene ned i en medbrakt pose. Jeg gikk forbi en kiosk på veien hjem. Der kjøpte jeg en sjokolade til den nette pris av kr. 0,25,-. Mor fikk aldri vite om det.

Bjørn Vassnes Universelle sannheter er “kolonialistiske” (og da ikke i Sveins betyding) fordi de ofte er ubehagelige for de som driver ønsketenkning. Det er også derfor feministene mener de er “patriarkalske”, fordi de kan tyde på at kjønn faktisk er noe vi er født med.

Kristian Gundersen Ja kanskje er det så enkelt

Bjørn Vassnes Ja, fordi de universelle sannhetene står i veien for ideologien.

Kristian Gundersen jeg hadde virkelig ikke trodd dette ville komme tilbake

Bjørn Vassnes Kanskje fordi studentene ikke har lært hva vitenskap eller vitenskapelig kunnskap er.

Kristian Gundersen jeg tror heller endel ikke er så interessert i forskning, de vil redde verden

Kristian Gundersen Bjørn Vassnes

Torbjørn Sivertstøl Kristian Gundersen Ta deg ein St.Halvard og la den vere ditt svar på James Bond sin Vodka-Martini. Den er i grunnen ganske god. Skål. pastedGraphic_23.png

Christian Aastorp De vil redde verden, men ikke på den gammeldagse, kjedelige og slitsomme måten, det skal skje basert på spontane følelser, ikke ti år med studier og hardt arbeid.

Torbjørn Sivertstøl For nokre tiår sidan vitsa amerikanarar med at nordmannen var så fryktsom at han endatil vart redd dei små blomstene ved sidan av vegen. Men no er “akademikarar” både her og der redde sanninga. Nei, det er nok organisert mafia som er på ferde, ja. Eit samfunn gjennomsyra av korrupsjon og svik.

Nils Lid Hjort ” En kan mistenke Saugstad for å frykte at hans eget provinsielle vitenskapssyn, basert på en mannlig, vestlig og hvit logikk, skal bli utfordret. “ 

Du verden. Ikke bare en kraftig & uhøflig insinuasjon og fornærmelse (av en navngitt professor, og et helt fagfelt), men også en riktig stygg replikk, et polemisk element, utenfor folkeskikkologiens grunnregler: “ikke bare er du dum, men grunnen til at du er så dum er at du er redd for dine privilegier”. Det har hun da ca. null grunner til å hevde, enn si vite noe om.

Så, om ikke annet av diskusjonsstrategiske grunner, burde hun da sannelig spart seg (og oss) for dette siste.

Iver Ørstavik Hun kan prøve seg etter at hun har vist at hun kan gjøre rede for Kants transcendentale deduksjon.

Jannike Willoch Kom igjen da! La dem utfordre!

Torbjørn Sivertstøl På 1970-talet stod AKP-ml sterkt i universitetsmiljøet. Dei var motstandarar av EU og imperialismen. Lenge var Kina idealet, så var det snakk om Albania, men problemet deira var at til tross for alle dei sosialistiske landa, hadde dei ikkje noko ideelt kommunistisk land å vise til. 

Kristne organisasjonar i Noreg har drive mykje misjon i ”u-landa” og på slutten av 1970-talet vart det karismatisk vekking i Noreg. Dei viste gjerne til profeten Joel:

JOE 3,1 – JOE 3,2 {NÅR ANDEN VERT UTREND} Ein gong skal det henda at eg renner ut min Ande over alle menneske. Sønene og døtrene dykkar skal tala profetord; dei gamle mellom dykk skal ha draumar, og dei unge skal sjå syner. 2 Jamvel over trælar og trælkvinner vil eg renna ut min Ande i dei dagane.

I universitetsmiljøet vart det kultur-kollisjon mellom desse gruppene. AKP påstod at kapitalistane kom trippande i hælane på misjonærane og utnytta folket og landet deira, så dei bana vegen for imperialismen.

Då kan vi godt lese litt meir frå profeten Joel:

JOE 3,6 – JOE 3,8 {HERRENS DOM OVER FOLKA} For sjå, i dei dagar og på den tid, når eg vender lagnaden for Juda og Jerusalem, 7 då vil eg samla alle folkeslag og føra dei ned i Josjafat-dalen. Der vil eg halda rettargang med dei om Israel, mitt folk og min eigedom, som dei spreidde mellom folka. Dei delte landet mitt [Josjafat-dalen: I denne dalen skal Herren halda dom over folkeslaga (sjå v. 17). Josjafat tyder “Herren dømer”.] 8 og kasta lodd om folket mitt; dei gav ein gut for ei skjøkje og selde ei jente for vin – og drakk. 

Men Noreg er også ei misjonsmark. Og Jesus sa han ville gjere meg til ein kanal for si velsigning. Så kalla han meg til å gå med ein frigjeranede bodskap (hausten 2008) og ein bodskap om gjenoppretting. For Kristus er sanninga som set oss fri, han er hovudet for mannen og mannen er hovudet for kvinna og slik er Kristus hovudet for kyrkja som er hans brud. På evangeliets grunnvoll vert vårt forhold til Gud gjenoppretta slik det var før syndefallet, men no er Kristus den siste Adam, som for oss har vorte ei livgivande ånd.

Så eg for tilbake til Oslo og då sa han eg skulle søke han i løynkammeret, kle meg i Guds fulle rustning og gå ut og vitne om han. Han ville vere med meg og om så det var berre ei lita helsing frå han, så var det nok for han til å gjere storverk. Den Heilage Ande ville bruke det som eg sa, det var ikkje eg som skulle overtyde verda om synd, rettferd og dom, men han hadde sendt den Heilage Ande til verda, for at den skulle gjere det.

Jesus sende ut disiplane sine for å forkynne evangeliet for alle folkeslag og dette var den metoda dei skulle bruke. Og den er framleis den rette og beste metoda.

Fridom og demokrati under press.

Resett

Helge Lurås:

Man kunne sagt at Youtube, Facebook osv. burde fjerne alt muslimsk hatprat også – og det er nok å ta av. Men det synes jeg ikke de skal. Vi kan ikke være redd (vanvittige) meningers frie omløp. Tvert i mot. Vesten er nettopp et bra sted fordi det er (eller var) opplyst nok til ikke å tro på kvakksalvere, svovelpredikanter og konspirasjonsteoretikere. Vår ambisjon var – og bør være – at de kunne snakke fritt og bli avkledd i det frie, offentlige rom.

https://resett.no/2018/08/08/frihet-og-demokrati-under-press/ 

RESETT.NO

Frihet og demokrati under pressFor noen av oss betyr det mye å kunne være nysgjerrige og utvide vår mentale horisont. Vi søker etter innsikter, det som kalles sannhet. Et slikt

Torbjørn Sivertstøl Når ein ung, norsk mann (kvit mann) vert glad i ei ung, norsk, kristen kvinne (kvit kvinne) og vedkjenner si tru på Kristus for henne og vil snakke med henne, med tanke på å fri til henne, så risikerer han at ho snakkar med prestar og andre lærde i staden og dei vert samde om at han er for ulærd samanlikna med dei, så han ikkje er kompetent til å snakke med henne. Så når ein ung norsk mann er interessert i å finne seg ei kone, vert han møtt med den haldninga at det er ei sak han ikkje har noko med å gjere. Strategien er å dåre og forføre kvinna slik som ved syndefallet, for så å bruke henne til å lokke mannen med. Dei krev likestilling, men kven skal dei då likestille seg med? Det er ormen som lokkar kvinna med at dersom dei et av kunnskapstreet, så skal dei verte liksom Gud og kjenne godt og vondt.

Som representantar for den tradisjonelt lærde overklassa har prestane monopol på å tale Guds Ord i kyrkja og no utvidar dei soleis dette monopolet sitt. Han får ikkje ha noko meir med henne å gjere og slik skaffar dei ”lærde” seg eit visst monopol på empirisk erfaring også. Så kan dei lyge og bedra meir slik som dei vil, drive Goebbelsretorikk, indoktrinering og propaganda, dialektisk omforming av mennesket. Dei har erstatta trua på Guds Ord og det logiske resonnementet med determinisme, slik det viser seg i kvinnesaks-demonstrasjonane, metoo-aksjonane og PrideParadene.

Kristus er Guds Ord, han er hovudet for mannen og mannen er hovudet for kvinna og slik er han hovudet for kyrkja som er hans brud. På slutten av 1970-talet protesterte kvinnerørsla mot dette og då forkynnte den mannshat, så dei svarde på kjærleiken med hat. Det var nok dette som resulterte i stm.74 av 1979.

Torbjørn Sivertstøl På slutten av 1970-talet førde kristne moralfilosofar ein offensiv mot utviklingslæra og mot venstre-radikale. Naturvitarar og venstre-radikale forsvarde seg som best dei kunne og sidan vart det nokså stilt om det. 

Men det som er så rart no, er at venstre-radikale er så ivrige etter å dømme andre som rasistar, at dei definerer ordet for å få det til. Og då viser det seg at dei har svært så lite forståing for utviklingslæra og for at livet er ein kamp for tilværet. Så det verkar endåtil som om dei set seg over biologien som fag og dømmer det. Så det resulterer i antinaturvitskap. Det er som om dei vil gå i rette med oss fordi vi tenker naturfagleg.

Når vi les i det gamle testamentet, ser vi då så tydeleg at livet er ein kamp for tilværet og den er brutal. Folka søkte hjelp frå sine gudar, men det var ikkje hjelp i, for dei var ikkje gudar. Men Israels Gud er den sanne Gud og når dei vende seg til han, hjelpte han dei. Og no har Gud forsona verda med seg i Kristus, den glade bodskapen om han skal forkynnast for alle folkeslag. 

Dei radikale sin kritikk av dei kristne gjekk på at dei lova menneska eit liv etter døden, men underforutsetjing av at dei skal finne seg i å vere fattige på jordisk gods. Men det eigentlege poenget med det er at der er andre som vil verte rike på deira kostnad. Dei bør heller kjempe for rettferd, ta del i klassekampen om så det er med vold og risikere å miste livet, i håp om å få eit betre liv. Dei ville gjerne rekruttere til sine rekker og såg på dei kristne organisasjonane som konkurrentar.

Men sidan har det no dabba av med denne revolusjonære rørsla. Materielt sett har vi det ganske godt her i Noreg, så materiell nød er ikkje særleg godt argument for at klassekampen skal resultere i væpna rvolusjon. Og å nekte for eit liv etter døden er heller ikkje noko godt argument, då må det vel vere om å gjere berre å leve lengst mogleg og best mogleg i dette livet. 

Men muslimane trur også på eit liv etter døden og dei vert lokka med at dersom dei lid martyrdøden, får dei det dess herlegare i det neste livet. Slik vert dei overtalte til å verte sjølvmordsbombarar. Men poenget er at nokon tener på det politisk og økonomisk. Så her er det nok ei moglegheit for at venstreradikale kan nytte seg av det.

Torbjørn Sivertstøl Om kristne kvinner synest menn er lite interessert i dei, så dei har problem med å få seg mannfolk, kan dei kanskje forklare det med at dei ikkje er lærde nok, så dei er ikkje kompetente til det. Men så viste det seg at for Krf’s Dagrunn Eriksen var likestilling eitt av motiva til Libyakrigen, motivet var altså kvinna sitt behov for å få seg ein mann, hennar eige behov for mann låg bak. Det viser då så tydeleg at ho og dei har erstatta trua på Kristus, trua på Guds Ord og den logiske deduksjonen, med determinisme, fysisk tvang. 

I den politiske debatten vert det gjerne tala om kristne verdiar og norske verdiar og då vert gjerne likestillinga teke med. Men kristne verdiar må vel pr definisjon vere det som Kristus verdset, han døde på korset for å frelse vår sjel og gi oss evig liv. Korleis går det då an å tale om kristne verdiar utan å tale om dette? Og for den kristne kyrkje i Noreg, skulle den norske verdien vere at Kristus frelser oss.

Kristus betalte prisen for oss med sitt eige blod, for å kjøpe oss tilbake til Gud. Har vi teke imot han i tru, så vi har fått hans Ande, så tilhøyrer vi han og er frelst. Då skal vi også leve for han. Då må vi halde fram med å tru på han, vende oss til han og kjennast ved han for Gud og menneske.

Så kan det hende der er nokon som seier oss imot og fornektar han, endåtil i kristne kyrkjer og organisasjonar. Då må vi vere førebudde på at det er den Duglause Hyrdingen (Sakarja.11) som er på ferde, han som gjæter slaktesauene for sauehandlarane. Det kan vere både økonomiske og politiske interesser som ligg bak. Den som fornektar Faderen og Sonen er Antikrist.

Torbjørn Sivertstøl Eg er oppvoksen i kyrkja og vart tidleg med på møte i kyrkja, på bedehuset og på husmøte og eg vart opplærd til å påkalle Jesus som min frelsar og Herre og be han frelse menneska, be for folket og landet. Eg forstod etter kvart at frelsa var det motsette av å verte dåra og forførd slik som ved syndefallet, så eg byrja å be Jesus gi meg ei frelst kvinne til kjæraste og til kone. Og han har svart meg positivt på det sidan eg var ung, det er inkludert i det fullførde frelsesverket.

Eg tenkte meg ei prioritetsordning, først at han frelser henne og så at han gir meg henne til kone, i tråd med at vi skal søke fyrst Guds rike og hans rettferd, så skal vi få alt det andre i tillegg til det. Men då har det altså vist seg å vere slik der er dei som med det mekaistiske verdsbildet og med determinisme som erstatning for trua og det logiske resonnementet gjer krav på kroppen hennar og dei materielle verdiane og slik fer dei med lureri altså. Slik ranar dei frå oss det som Gud i si omsorg for oss ville gi oss og det som vi arbeidar for som Guds medarbeidarar. Det vi likevel framleis kan håpe på er eit liv etter døden. Så dei forkynner evangeliet på den måten, mot at dei får rane frå oss det som Gud i si omsorg for oss vil gi oss, får vi framleis håpe på eit liv etter døden, som gjengjeld. Og no vil dei visstr ha bort det også, for å gjere trældomen for oss endå hardare, til samanlikning med korleis Farao gjorde trældomen hardare for jødane, når Moses kom med den frigjerande bodskapen.

Og striden mellom høgresida og venstresida utartar seg som ein strid om kven som skal overta desse materielle verdiane og erstatte dei rettane vi hadde som Guds born med noko anna.

I det gamle testamentet er avgudane laga av stokk og steina kalla ”Lygna”. Som motsetnad til dette er Kristus Sanninga som set oss fri frå trældomen under avgudane og synda. Vert vi verande i hans ord, får vi lære å kjenne Sanninga og den set oss fri. Det er ved at den Heilage Ande openberrar Ordet for oss. Gud openberrar si frelse for oss i Kristus, han gjer sitt verk med oss ved sitt Ord og sin Ande. Han skaper oss i Kristus og då skaper han oss i samsvar med 1.Mos.2.

Han skapte kvinna av mannens sidebein og førde henne til han, så dei skulle vere eitt kjøt. Det betyr at ho var av hans folk og slik skapte han folkeslaga med sine særpreg.

Den Heilage Ande openberrar Ordet for meg og slik openberrar Gud si frelse for meg i Kristus, han gir meg ei kone ved skaper oss i Kristus og då skaper han oss i samsvar med 1.Mos.2, han har frelst meg som mann og han frelser henne som kona mi, så han fører henne til meg i samsvar med 1.Mos.2.

En jøde som ingen ting har lært av historien

Av Jan Schibbye Hervig

https://resett.no/2018/08/09/en-jode-som-ingen-ting-har-laert-av-historien/

Resett

1 t ·

Jan Schibbye Hervig:

Facebooks virkelighetsverden skal defineres og godkjennes av det offentlige og av eliten i samfunnet, og kun den korrekte utgaven skal formidles. Det er dette Mark Zuckerberg sier ja til, og som er skremmende. Ytringsfriheten ofres og vi sitter igjen med et sensurert samfunn.

En jøde som ingen ting har lært av historienHan var initiativtaker og medgründer av Facebook, som gjorde ham til milliardær i ung alder. Må man nevne at Mark Zuckerberg er jøde? Ja, fra

Torbjørn Sivertstøl Jesus sa han ville gjere meg til ein kanal for si velsigning. Så kalla han meg til å gå med ein frigjeranede bodskap (hausten 2008) og ein bodskap om gjenoppretting. For Kristus er sanninga som set oss fri, han er hovudet for mannen og mannen er hovudet for kvinna og slik er Kristus hovudet for kyrkja som er hans brud. På evangeliets grunnvoll vert vårt forhold til Gud gjenoppretta slik det var før syndefallet, men no er Kristus den siste Adam, som for oss har vorte ei livgivande ånd.

Så eg for tilbake til Oslo og då sa han eg skulle søke han i løynkammeret, kle meg i Guds fulle rustning og gå ut og vitne om han. Han ville vere med meg og om så det var berre ei lita helsing frå han, så var det nok for han til å gjere storverk. Den Heilage Ande ville bruke det som eg sa, det var ikkje eg som skulle overtyde verda om synd, rettferd og dom, men han hadde sendt den Heilage Ande til verda, for at den skulle gjere det.

Jesus sende ut disiplane sine for å forkynne evangeliet for alle folkeslag og dette var den metoda dei skulle bruke. Og den er framleis den rette og beste metoda.

Peter N. Myhre: En innvandringskritisk EU-tilhenger fra Fremskrittspartiet

Av John M. Johansen

10. august 2018 | 12:37

https://resett.no/2018/08/10/peter-n-myhre-en-innvandringskritisk-eu-tilhenger-fra-fremskrittspartiet/

Resett

1 t ·

John M. Johansen:

Myhre er sønn av tobakkshandler Gunnar Peter Myhre (1909–1975) og Gunhild Nordlid (1914–2004) og vokste opp på Vinderen i Oslo hvor familien på fire levde i to rom og kjøkken, noe han syntes gikk helt fint. I ettertid har han bodd over 40 år på Østkanten, derav 20 år i Groruddalen. Myhre fyller 64 år i november.

Peter N. Myhre: En innvandringskritisk EU-tilhenger fra Fremskrittspartiet

Peter N. Myhre er en veteran i Fremskrittspartiet. Etter examen artium fra 1973, befalsutdanning i 1974, og grunnfag i norsk språk og litteratur i…

Torbjørn Sivertstøl På 1970-talet stod AKP-ml sterkt i universitetsmiljøet. Dei var motstandarar av EU og imperialismen. Lenge var Kina idealet, så var det snakk om Albania, men problemet deira var at til tross for alle dei sosialistiske landa, hadde dei ikkje noko ideelt kommunistisk land å vise til. 

Kristne organisasjonar i Noreg har drive mykje misjon i ”u-landa” og på slutten av 1970-talet vart det karismatisk vekking i Noreg. Dei viste gjerne til profeten Joel:

JOE 3,1 – JOE 3,2 {NÅR ANDEN VERT UTREND} Ein gong skal det henda at eg renner ut min Ande over alle menneske. Sønene og døtrene dykkar skal tala profetord; dei gamle mellom dykk skal ha draumar, og dei unge skal sjå syner. 2 Jamvel over trælar og trælkvinner vil eg renna ut min Ande i dei dagane.

I universitetsmiljøet vart det kultur-kollisjon mellom desse gruppene. AKP påstod at kapitalistane kom trippande i hælane på misjonærane og utnytta folket og landet deira, så dei bana vegen for imperialismen.

Då kan vi godt lese litt meir frå profeten Joel:

JOE 3,6 – JOE 3,8 {HERRENS DOM OVER FOLKA} For sjå, i dei dagar og på den tid, når eg vender lagnaden for Juda og Jerusalem, 7 då vil eg samla alle folkeslag og føra dei ned i Josjafat-dalen. Der vil eg halda rettargang med dei om Israel, mitt folk og min eigedom, som dei spreidde mellom folka. Dei delte landet mitt [Josjafat-dalen: I denne dalen skal Herren halda dom over folkeslaga (sjå v. 17). Josjafat tyder “Herren dømer”.] 8 og kasta lodd om folket mitt; dei gav ein gut for ei skjøkje og selde ei jente for vin – og drakk. 

Men Noreg er også ei misjonsmark. Og Jesus sa han ville gjere meg til ein kanal for si velsigning. Så kalla han meg til å gå med ein frigjeranede bodskap (hausten 2008) og ein bodskap om gjenoppretting. For Kristus er sanninga som set oss fri, han er hovudet for mannen og mannen er hovudet for kvinna og slik er Kristus hovudet for kyrkja som er hans brud. På evangeliets grunnvoll vert vårt forhold til Gud gjenoppretta slik det var før syndefallet, men no er Kristus den siste Adam, som for oss har vorte ei livgivande ånd.

Så eg for tilbake til Oslo og då sa han eg skulle søke han i løynkammeret, kle meg i Guds fulle rustning og gå ut og vitne om han. Han ville vere med meg og om så det var berre ei lita helsing frå han, så var det nok for han til å gjere storverk. Den Heilage Ande ville bruke det som eg sa, det var ikkje eg som skulle overtyde verda om synd, rettferd og dom, men han hadde sendt den Heilage Ande til verda, for at den skulle gjere det.

Jesus sende ut disiplane sine for å forkynne evangeliet for alle folkeslag og dette var den metoda dei skulle bruke. Og den er framleis den rette og beste metoda.

 

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out /  Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out /  Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out /  Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out /  Change )

Connecting to %s