Universalia, historieskaping og historieskriving. Gud: ”Eg er den eg er”. Mannen: ”Kunne godt tenkt meg det ja, så då er no eg også (Descart). 

Innleiing.

Gud sa til Moses at dei skulle kalle han ”Eg er”, for han er den han er. Det er ein tautologi, den kan ikkje prøvast eksperimentelt og mang meiner slike utsagn ikkje er mykje verde, fordi dei ikkje har noko betydning for den synlege verda. Og i følgje Moselova skulle ikkje jødane lage noko bilete av han, for han er ikkje slik som avgudane laga av stokk og stein, men han er ånd. Men då svarar tautologien til ein åndeleg røyndom, han har sjølvstendig eksistens, uavhengig av det han har skapt.

Gud rører ved oss, men det kan vanskeleg forklarast med eit slikt bilete, det er ein allegori, vi må tenke symbolsk. For han er ånd og rører ved oss  med sin Ande i vårt indre menneske og vekker oss opp til liv i samfunn med seg og taler til oss, Jesus er Guds Ord, han gir oss oss ånd og liv og vekker oss opp til liv i samfunn med seg og Faderen. Gud gjer sitt verk i vårt indre menneske ved sitt Ord og sin Ande, han skaper oss i Kristus Jesus og då skaper han oss i samsvar med 1.Mos.2. Han som byrja den gode gjerning i oss, han skal også fullføra den. 

Men så er der visst mange som vil erstatte han og fullføre eller krevje at andre skal gjere det, men det går ikkje bra.

Universalia, historie-skaping og historieskriving.

I det siste har det føregått ein del viktig debatt, om ytringsfridom, akademisk fridom, menneskerettar og om avkolonisering av Akademia (postmodernisme), det siste vart for ein stor del ein debatt om der fanst universalia, men oppfatninga av at der finst universalia er då fundamentalt for universiteta. Men finst der universelle menneskerettar? Vi kan vel vere av den oppfatning at der gjer det, men korleis grunngje det og formulere dei? 

Avkoloniseringsdebatten vart også til eit spørsmål om korleis skape historie og korleis skrive historie. Det vert ofte sagt at det er den som vinn makts som skriv historie, men då i den forstand at dei skaper historie. Men når historeforskarane skriv historie, er dei meir som passive observatørar. Samfunnsforskarane er gjerne deltakarar i det samfunnet som dei granskar og er dermed med på å påverke det. Det er nok den mest grunnleggande kritikken av positivismen, men slikt går an å ta med som ei feilkjelde eller ta det med som ein naturleg del i det biletet av samfunnet som vert teikna og den historia som ein prøver å forstå.

I Bibelen finn vi universalia, også om menneskeverd og menneskerettar. Og det vert fortalt at Gud skaper historie, sjølv om menneska ikkje forstår det. Men han openberra det for sine profetar, han skaper historie ved å skape menneska, liksom pottemakaren skaper krukker av leire. Om krukka ikkje vart vellukka, klappa han den sammen til ein leirklump igjen og byrja på nytt. Slik ville han gjere med Israelsfolket. Men så er der altså nokre krukker som vert sette til forherding, sjølv om dei ikkje er vellukka og ferdige i den forstand. Dei vert knuste. At dei vert forherda har seg slik at dei er stolte overfor Gud så dei ikkje gir han ære. Derfor vert dei ikkje kar til hans ære. Derrfor går det dei ikkje vel til slutt.

Idealet for dei kristne er å audmjuke seg for Gud og ta imot den nåden han gir oss i Kristus. Så vi får oppleve at Gud gjer sitt verk med oss, ved sitt Ord og sin Ande. Han som byrja den gode gjerning i oss, han skal også fuollføra den.  Sidan vi tek imot hans nåde og miskunn, viser vi miskunn til andre og er ”misskunns kar”, ”kar til Guds ære”.

JES 29,16   Kor bakvendt de tenkjer!  Skal ikkje krusmakaren  aktast høgare enn leira?  Kan verket seia om handverkaren:  “Han har ikkje laga meg,”  og kjeraldet om krusmakaren:  “Han skjønar seg ikkje på slikt?”  

JER 18,1 – JER 18,10 {LEIRA I HANDA PÅ KRUSMAKAREN}  Dette er det ordet som kom til Jeremia frå Herren: 2 “Stå opp og gå ned til krusmakarens hus! Der skal du få høyra orda mine.” 3 Så gjekk eg ned til krusmakaren, som stod og arbeidde ved dreieskiva. 4 Når det kjeraldet han heldt på med, vart mislukka – slikt hender med leira i ein krusmakars hand – så gjorde han det om att og laga eit anna kjerald, som han ville ha det. 5   Då kom Herrens ord til meg, og det lydde så: 6 Skulle ikkje eg kunna gjera med dykk, Israels ætt, like eins som denne krusmakaren gjer med leira? lyder ordet frå Herren. Som leira i krusmakarens hand, så er de i mi hand, Israels ætt. 7 Stundom trugar eg eit folk og rike med å rykkja opp og riva ned og leggja i øyde. 8 Men dersom det folket eg har truga, vender om frå sin vondskap, då gjev eg opp det vonde som eg hadde tenkt å gjera mot det. 9 Stundom lovar eg eit folk og rike at eg vil byggja og planta. 10 Men gjer dei då det som vondt er i mine augo og ikkje høyrer på mi røyst, då gjev eg opp det gode eg hadde tenkt å gjera mot dei.

Gud skaper hisorie ved sine tenarar.

Gud skaper historie ved sitt Ord og sin Ande. Han sende sine tenarar med den glade bodskapen til folk som ikkje hadde høyrt det før, dei var pionerar som la ein grunnvoll å bygge på og den grunnvollen er evangeliet om Kristus. Så har han kall meg også til å gå ut med den glade bodskapen til dei eg møter i kvardagen og bygge vidare på den grunnvollen som pionerane har lagt. Slik skaper han historie. Han har kalla meg til å studere realfag og då skal eg både legge grunnvoll ved å forkynne den glade bodskapen og bygge vidare. Korleis bygge vidare?

2007. Ebeneser. Pinsestemne. Pionerarbeid, ta over ein stafettpinne.

Eg bygg vidare på grunnvollen ved å sjå bibelen i relasjon til realfag. Evangeliet er grunnvollen som vi bygger kyrkjelydar på, men eg tenker meg også at det er ein god grunnvoll å bygge samfunnet på og der trengst det folkeopplysning både ved forkynning av Guds Ord og ved utdanning i realfag. Menneska treng å få gjere bruk av moderne teknologi.

Eg er ikkje nokon ”lesehest”, på slutten av 1970-talet kjøpte eg nokre kristne bøker, men las berre nokre få av dei, så eg slutta med å kjøpe slike bøker. Men eg las ei bok om ein ung mann i Sør-Amerika som hadde høyrt om ei indianarstamme som levde så skjult inn i tjukkaste jungelen at den var vanskeleg å finne og komme i kontakt med. Men evangeliet skulle ut til alle folkeslag, så han bestemmte seg for å gå inn i jungelen og finne den. Det vart ein lag, strevsam og farleg tur. Ein gong stod der eit større kattedyr på sigen framfor han, sikkert ein jaguar. Han samla kreftene og tok om ein stokk og gjekk imot den og jaga den vekk. Når han kom fram til indianarstamma var han temmeleg utmatta. Det var vel helst slik at dei berga han. Han levde mellom dei, lærde seg språket deira og byrja å forkynne evangeliet for dei. Så klarde han å utvikle eit skriftspråk for dei, så han omsider kunne gi dei trykte Biblar.

Dersom eg skulle bygge vidare på den grunnvollen som han la, så ville eg fyrst og fremst få med meg biologar inn i jungelen, så dei kunne gjere sine vitskaplege undersøkingar, med indianarane som vegvisarar, så dei kunne nytte seg av deira erfaringar. Dei har fått høyre evangeliet om Guds frelse. Oppdraget er framleis å dyrke og verne Guds hage. Korleis kan dei klare det?

Dersom eg skulle følgje etter misjonærar til øst-Afrika, ville eg få med meg teknokratar og biologar som kunne planlegge vatningsanlegg for å dyrke matvarer og økonomar som kunne ordne med finansiering. Så spørst det om politisk vilje. Men ved å dyrke hjertets jord slik som bibelen seier, kan vi vel håpe på godvilje?

Men Gud har kalla meg til å studere realfag. Samtidig skal eg heilhjarta halde meg til han, så vil han komme meg til hjelp med si kraft og slik ventar eg at han vil gi meg hjelp i form av ei kone. Han vil gi meg den hjelpa som han veit er best for meg og eg trur det er ei kvinne som er biolog. Håpet om Guds herlegdom gjer oss ikkje til skamme, for Guds kjærleik er utrend i våre hjarto ved den Heilage Ande som er oss gitt. Den er som kjelda som vatna Edens hage. Med den vatninga skal vi dyrke hjertets jord.

Kampen for tilværet.

I det gamle testamentet er det fortalt om mykje krig og det er så grusomt at det er nifst. Det er så realistisk at vi kan godt seie det stemmer godt med det utviklingslæra seier om at livet er ein kamp for tilværet. På toppen av det heile seier Bibelen at det er Gud som gjer sitt verk. 

Når vi brukar uttrykket ”kampen for tilværet”, tenker vi biologisk og primært om dyreriket, kampen mellom to individ, rovdyr som jaktar på bytterdyr, men men det kan også vere kamp mellom klanar, rovdyr som jaktar i flokk og byttedyere som forsvarar seg i flokk. Og så tenker vi gjerne slik om menneskelivet også. Men den eigenskapen som mest særmerker menneska framfor dyra er språksansen, den brukar vi til å kommunisere for å få til samarbeid, så det er om å gjere å tenke og kommunisere konstruktivt for å bygge opp verdiar både for seg sjølve for samfunnet. 

Så kan vi tenke fysisk, i følgje entropilova aukar entropien i ein kvar energiprosess, det vert meir uorden, så det som har verdi for oss vert nedbrotne. Derfor må vi arbeid både for å skape oss verdiar og for å halde dei ved like. Så det også er ein kamp for tilværet.

I 1.Mos.1 er det fortalt at Gud skapte menneska og velsigna dei oag sa at dei skulle vekse og aukast og legge jorda under seg, dei skulle råde over alt anna liv på jorda. Det betydde vel å vinne i kampen for tilværet? Ja, det kan ein vel godt seie, men det betydde ikkje at dei skulle utrydde anna liv på jorda. I 1.Mos.2 får vi ei anna forklaring og eit anna perspektiv på det.

Når Ordet ved trua smeltar saman med oss i våre hjarto, får vi komme inn til Guds kvile, for vi får oppleve at Gud gjer sitt verk i oss ved sitt Ord og sin Ande. Ved trua på Jesus skal vi sigre over verda, det er ved at vi let anden råde i vår døyelege lekam.

Reformasjon, pietisme, folkeopplysing og reaksjonær postmodernisme.

Reformasjonen var ein renessanse for den evangeliske forkynninga, Kristus sona all verda si synd med sin død på korset, så ved trua på han vert vi rettferdigjorde for Gud av berre nåde. Trua kjem av forkynninga og forkynninga av Kristi ord. Derfor skulle forkynninga skje på morsmålet og Bibelen skulle oversettast til morsmålet. Og pietistane byrja med allmenn skulegang, så alle skulle kunne lese Bibelen på sitt eige morsmål. For dei tyske småfyrstane var det viktig at folk gjorde praktisk arbeid også, det var meir verdifullt enn at dei sat på kneipa og drakk øl og det var ein god grunn til at god arbeidsmoral og fråhald prega pietismen. 

Slik vart også pietismen grunnleggande viktig for utviklinga av den norske nasjonalstaten med demokrati. Men i den pietistisk pedagogikken var det viktig å ”bryte barents vilje” og kvar hadde dei det ifrå? Det var føsrt og fremst prestane som var pedagogane og så kan ein diskutere kor vidt dei hadde det frå Bibelen eller frå den moralfilosofiske tradisjonen. Jesus sa til jødane at når de som er vonde veit å gi borna dykkar gode gåver, kor mykje meir skal ikkje Faderen gi den Heilage Ande til dei som ber han? I fylgje både det gamle og det nye testamentet er Gud er ein god far, som lærer oss opp og oppseder oss, også ved å tukte oss, ”ein god far tuktar den son han har kjær”. Men eg synest ærleg tala uttrykke ”bryte barnets vilje” høyrest altfor brutalt ut. 

Så eg trur nok helst det skriv seg frå at antikk moralfilosofi kom inn i kyrkja i middelalderen og så skriv det seg frå detmekanistisk verdsbiletet, ved td. Hobbes og Macciavelli, der ein prøvde å forklare alt utifrå mekanikken, inkludert kommunikasjonen mellom menneska. Mekanikken er deterministisk, men skulle det bety at tenking og talen vår også er determinert? Så den vert tvungen på grunn av verdsleg maktutøving? Så det kjem i konflikt med tru og tanke, forkynninga av Guds Ord og den kristne fridomen? I så fall møter vi her igjen nedtrakkinga av tempelgarden. Men det var då ikkje slik Newton og dei andre pionerane i matematikk og naturvitskap tenkte. 

Men borna får nok møte det igjen seinare i livet også, spesielt når dei vil finne seg kjæreste og ektefelle. Så når ein ung mann vert glad i ei ung kristen jente og vedkjenner si tru på Jesus for henne og vil snakke med henne, både for å å vere venn med henne og for å fri til henne, risikerer han at ho snakkar med prestane i staden og som representantar for den tradisjonelt lærde overklassa overtalar dei henne til å bryte med han, så han ikkje skal få snakke noko meir med henne eller ha noko meir med henne å gjere. Å ”bryte barnets vilje” får no denne betydninga, men det viser seg at det er ormen som dårer og forfører kvinna slik som ved syndefallet, så ho blir opplærd til å vere gudinne i staden for å verte kjærasten han og kona hans. 

Det viser seg også i kvinnerørsla sin protest mot Paulus si lære om at Kristus er hovudet for mannen og mannen er hovudet for kvinna og slik er Kristus hovudet for kyrkja som er hans brud. Å ”bryte barnets vilje” har no vorte til å bryte med Kristus. Det er fråfallet som er som syndefallet på nytt eller ei vidareføring av syndefallet.

Ho sa nei til hans frieri, ho heldt han for å ikkje vere bra nok for henne altså. Men dei gjer noko mykje meir ut av det, som om genane hans, farsætta hans og folket hans ikkje er bra nok.  Den innstillinga kjem tydelegvis til uttykk i den såkalla antirasismen også, så den er rasistisk, med rasehat mot den norske mann og den kvite mann på mytologisk grunnlag (postmodernisme). For det er som om Kristus og hans frelsesverk ikkje er bra nok for henne. Men han er no fullkomen og han frelsesverk er fullført og fullkome, så dersom ikkje det er bra nok, så er ikkje noko bra nok for henne. 

Samfunnsvitarar vil gjerne lage og bruke begrep til å forstå historia og skrive historie med og politikarar vil bruke slike begrep til å skape historie. Men i det dei ikkje vil godta at Kristus er hovudet for mannen og mannen er hovudet for kvinna, så erstattar dei Kristus og mannen med slike begrep og så vert det til avgudar for folket.

Men når vi søker samfunn med Gud på evangeliets grunnvoll og held oss nær til Jesus, så held vi oss reine frå avgudsdyrkinga og ureinskapen som følgjer med den. Vi vert fyllte av den Heilage Ande og den fører oss fram til heile Sanninga som set oss fri. Gud skaper oss i Kristus Jesus og då skaper han oss i samsvar med 1.Mos.2, for Gud er den same no. Slik ventar eg at han vil gi meg hjelp i form av ei kone.

Martin Luther vart sjølvaste Pioneren i hermeneutikken med si tolking av bibeltekstar, det går ut på å finne sanning ved å tolke tekst, då må ein bruke logikk. Så vi kan godt samanlikne dette med metodene i realfag. Men ”å bryte barnets vilje” blir no til å bryte med den logiske tenkinga.

Vi fekk den Heilage Ande av berre nåde, ved trua på Jesus. Vert vi verande i Jesu ord, får vi lære å kjenne Sanninga, så den set oss fri. Den Heilage Ande openberrar Guds Ord for oss og leiar oss fram til heile Sanninga, Jesus er Guds Ord, han er Sanninga. Gud gjer sitt verk med oss ved sitt Ord og sin Ande, så vi tilber han i ånd og sanning. ”Å bryte barnets vilje” blir no å bryte med denne tilbedinga.

Vi skal søke fyrst Guds rike og hans rettferd, så skal vi få alt det andre i tillegg til det. Vi har fått barnekår hos Gud, det var ikkje ei trældomsånd han gav oss, så vi atter skulle reddast, men det var barnekårsanden, som gjer at vi ropar Abba, Far. Han har omsorg for oss som sine born og gir oss gode gaver. ”Å bryte barnets vilje” vil her bety å prøve å rane frå oss det som Gud vil gi oss. Men ingen kan skilje oss frå Guds kjærleik til oss i Kristus Jesus, den åndelege velsigninga får vi frå himmelen, så ingen kan rane den ifrå oss. Med den velsigninga skal vi bli til velsigning og det skal verte til gagn både for oss sjølve og andre.

Noko som særmerker postmodernistane er at dei ikkje tenker logisk, dokumenta dei leverer manglar logisk struktur og kan for ein stor del vere tåkeprat. I debattane kan dei plutseleg komme med eit innlegg som ikkje er logisk, ein kan kanskje gjette seg til kva som er meint, men det er ikkje haldbart når vi diskuterer sakleg. Men realistar og juristar vil krevje klar og sakleg tale. 

Eg trur denne logiske sviktinga skriv seg frå fråfallet, så ”å bryte barnets vilje” har vorte til brot med Gud og brot på den logiske tenkinga.

Realist som trur på Jesus.

Eg har vore realist som har trutt på Jesus sidan eg var ein liten gutunge. Til sine tider har eg kjent det som ei dobbelrolle, ein motsetnad mellom hjerte og hjerne, to tenkemåtar som eg ikkje har vore heilt konfortabel med, men ved å la meg forsone med Gud på evangeliets grunnvoll, får eg det til å stemme. Eg var opplærd til å påkalle Kristus som min frelsar og Herre og be om frelse for mine næraste og for andre menneske og eg forstod etter kvart at det var det motsette av å verte dåra og forførd slik som ved syndefallet. Der er eit kjærleiksforhold mellom Kristus og hans brud og eg merka at det var født i meg ved den Heilage Ande, så for meg gjaldt det kjærleiksforholdet mellom mann og kvinne. 

Så eg vart med i den karismatiske vekkinga, med Guds Ande og Guds kjærleik skulle vi vere brennande i ånda, vere brennande for Jesu sak. Men det verka ikkje særleg motiverande for å studere realfag eller i det heile teke gjere ein god innsats på skulen. Realfag stod på eigne føter og var nøytralt i forhold til dette og mi interesse for det var annleis, men kvifor skulle eg dyrke den interessa?

Men så høyrde eg om Freuds påstandar om at mennesket vert motivert av seksualitet og aggresjon og at religiøsitet var avspora seksualitet. Eg vegra meg litt for det, korleis kunne han uta vidare påstå slikt om andre menneske, ein kvar må då ha rett til å svare for seg sjølv. Men når han påstod at religiøsitet er avspora seksualitet, måtte han i det minste innrømme at der er noko som er rett i følgje den natrufaglege tenkinga og motivasjonslæra stemte då med at livet er ein kamp for tilværet. Og eg hadde Guds Ande og Guds kjærleik i hjertet og var opplærd til at eg skulle la Anden råde i min døyelege lekam, så eg tenkte slik at eg skulle vere motivert av Guds kjærleik og driven av den Heilage Ande. 

Sånår eg gjekk på gymnaset og merka at eg byrja å verte glad i henne Virtuella, bad eg over det og vedkjende for Gud at hans kjærleik var mellom oss og den var rett, same enten ho ville seie ja eller nei til mitt frieri. Med den vedkjenninga opna eg meg endå emir for denne kjærleiken og fekk ei ny fylde av den Heilage Ande. Håpet om guds kjærleik gjorde oss ikkje til skamme, for Guds kjærleik vart utrend i våre hjerte ved den Heilage Ande som var oss gitt. Eg opplevde det som at ho var i Faderens hand og han la henne i mitt hjerte, slik openberra han henne for meg som det vidunderlege barne han fødde henne til.

Når eg møtte henne igjen i Bergen fekk ho vite at det kom som eit bønnesvar og at eg var glad i henne. Sjølv om eg ikkje kom i prat med henne igjen, opplevde eg samfunnet med henne i Anden, vi hadde samfunn med Faderen og Sonen i den Heilage Ande. Motsetnaden mellom hjerte og hjerne vart større, men den Heilage Ande openberra Ordet for meg, så det gav meg vit og forstand både i hjertet og i hjerna. Jesus er sanninga som set oss fri, han openberra seg for meg og gav med dermed ei åndeleg og rasjonalistisk innsikt, så eg erkjente at i lydnad mot han skulle eg studere realfag. 

Så denne lydnaden stemte no eigentleg med mi naturlege interesse og talent for realfag og eg var no vel tilfreds med det. Men her var det altså verdslege maktinteresser som streid imot dette, interesse av keisardyrking og å dyrke styresmaktene som gudar, det er avgudsdyrking som er synd og fører til synd og ureinskap, ja, religiøsitet som fører til avspora seksualitet, som Freud sa. Så når eg studerte var det viktig for meg å halde meg rein ifrå dette ved å leve under reinsinga i Jesus blod. Det var ein åndskamp, så eg måtte berre vende meg til Jesus, halde meg nær til han og verte fyllt av den Heilage Ande. 

Når eg studerte i Oslo på slutten av 1980-talet oppdaga eg henne Reella og eg vedkjende i mitt stille sinn for Herren at eg syntest ho var så vakker at om eg kunne få henne til kone, så ville eg ha henne, sjølv om eg ikkje visste noko meir om henne. Og Anden dreiv meg slik at eg møtte på henne, når eg gjekk ned siste trinna i trappa til første etasje i Vilhelm Bjerknes hus, kom ho frå høgre og gjekk rett framfor meg. Så eg sa i mitt stille sinn:” Der er ho”. Då opplevde eg ei åndeleg openberring, det var som om himmelen opna seg og Jesus sa det same til henne:” Der er ho”.  Ja, sæle er de som er reine i hjarta, de skal sjå Gud.

MTT 5,8   Sæle dei som er reine i hjarta,  dei skal sjå Gud.

Så eg heldt fram med å tenke på henne og be for henne og eg såg etter henne, men då såg eg også andre kvinner og det første ein legg merke til er då deira ytre skapnad. Men Jesus sa til meg at han såg ikkje på det som eg såg på, men han såg til hjertet. Ja, det var no eigentleg henne eg tenkte på likevel og eg gleda meg kvar gong eg såg henne igjen og Herren stadfesta det med at eg skulle la kjærleiken i mitt hjerte flamme opp endå meir og vere brennande i ånda. Ansinitet var ikkje så viktig for han, men det verda trengde, var mitt varme hjerte.

Ho var fantastisk vakker og eg kjende meg ikkje særleg vellukka, så etter vanleg verdsleg tankegang verka det urimeleg at eg skulle få henne til kjæraste og kone, snakk om å vere inbilsk. Eg tenkte meg at eg måtte i det minste komme i kontakt med henne og snakke med henne sjølv, verte venn med henne og så fri til henne, sjølv om eg skreiv om henne til leiinga i kyrkjelyden, syntest eg ikkje det var rett å sankke med andre om henne først, vi skal då ikkje fare med baktale, men altså, dette var då å velsigne, men likevel – kvifor skulle eg vel ikkje snakke med henne ansikt til ansikt? 

Men altså, at eg skulle få henne til kone syntest verte uoverkommeleg for meg, som om eit fell stod i vegen, det var då som fjellet som stod i vegen for Serubabel:

SKR 4,6 – SKR 4,14 Då tok han til ords og sa til meg:   Dette er Herrens ord til Serubabel:  Ikkje med makt og ikkje med kraft,  men med min Ande,  seier Herren, Allhærs Gud.  7   Kven er vel du, du mektige fjell?  Framfor Serubabel skal du verta ei slette.  Han skal føra fram toppsteinen,  medan dei ropar:  “Nåde, nåde vere med han!” [føra fram toppsteinen: fullføra tempelbygget (v. 9).]  8   Herrens ord kom til meg, og det lydde så: 9   Serubabels hender har tufta dette huset,  og hans hender skal fullføra det.  Då skal du sanna  at Herren, Allhærs Gud, har sendt meg til dykk. 10   Ja, alle som har vanvørdt  den dagen då det tok til i det små,  skal gleda seg når dei får sjå  blyloddet i Serubabels hand.  – Dei sju, det er Herrens augo  som fer over heile jorda. [blyloddet: nytta i byggjearbeidet for å få murane beine.]  11   Då tok eg til ords og spurde han: “Men kva tyder dei to oliventrea som står til høgre og til venstre for ljosestaken?” 12 Atter tok eg til ords og spurde: “Kva tyder dei to olivengreinene attmed dei to gullrøyrene som leier den gylne oljen ned frå dei?” 13 Han sa til meg: “Veit du ikkje kva dei tyder?” “Nei, herre,” svara eg. 14 Då sa han: “Det er dei to som er salva med olje. Dei står framfor han som er herre over all jorda.” [dei to: -> v. 3.]  

Men eg skulle då forkynne den same glade bodskapen for kven som helst! Og Jesus sende meg tilbake til Oslo med ein frigjerande bodskap og ein bodskap om gjenoppretting.

Sion Åheim 28.9.2008

Ebeneser Volda 27.5.2012

For på evangeliets grunnvoll får vi komme inn i eit slikt forhold til Gud som menneska var i før syndefallet, men no er Kristus den siste Adam, som er ifrå himmelen og som for oss ahr vorte ei livgivande ånd. Han er hovudet for mannen og mannen er hovudet for kvinna og slik er han hovudet for kyrkja som er hans brud.

Jesus sa til meg at han såg til hjertet og det minner meg om då han sende profeten Samuel til å salve David til konge:

1SA 16,1 – 1SA 16,13 {SAMUEL SALVAR DAVID TIL KONGE}  Herren sa til Samuel: “Kor lenge vil du syrgja over Saul? Eg har då vraka han og vil ikkje ha han til konge over Israel. Fyll hornet ditt med olje og far i veg! Eg sender deg til Isai i Betlehem; for eg har sett meg ut ein av sønene hans til konge.” 2 Men Samuel svara: “Korleis kan eg fara dit? Får Saul høyra det, drep han meg.” Då sa Herren: “Ta med deg ei kvige, og sei at du kjem og vil ofra til Herren. 3 Bed så Isai til offerhøgtida! Sidan vil eg seia deg kva du skal gjera, og den eg då nemner, skal du salva for meg.” 4   Samuel gjorde som Herren hadde sagt. Då han kom til Betlehem, gjekk dei eldste i byen skjelvande imot han og spurde: “Varslar det godt at du kjem?” 5 Han svara: “Ja, det varslar godt; eg kjem og vil ofra til Herren. Helga dykk og ver med meg til offerhøgtida!” Så helga han Isai og sønene hans og bad dei vera med til høgtida. 6   Då dei så kom, og han fekk sjå Eliab, tenkte han: “Her, framfor Herren, står den han vil salva.” 7 Men Herren sa til Samuel: “Sjå ikkje på skapnaden hans og den høge voksteren! For eg har vraka han. Gud ser ikkje på det som menneska ser på. Menneska ser på det som fell i augo, men Herren ser på hjarta.” 8 Då ropa Isai på Abinadab og lét han gå fram for Samuel. Men Samuel sa: “Heller ikkje han har Herren valt ut.” 9 Så lét Isai Sjamma gå fram; men Samuel sa: “Heller ikkje han har Herren valt ut.” 10 Såleis lét Isai sju søner gå fram for Samuel. Men Samuel sa til Isai: “Herren har ikkje valt ut nokon av desse.” 11   Då spurde Samuel: “Var dette alle gutane dine?” Isai svara: “Det er endå ein att, den yngste. Men han er ute og gjæter småfeet.” Då sa Samuel: “Send bod etter han! Vi går ikkje til bords før han kjem.” 12 Så sende Isai bod etter han. Han var raudleitt og bjartøygd, og vent vaksen var han òg. Då sa Herren: “Reis deg og salva han! For han er det.” 13 Då tok Samuel oljehornet og salva han der han stod mellom brørne sine. Frå den dagen kom Herrens Ande over David og var med han sidan. Så tok Samuel ut og fór heim att til Rama.  

Så han har kalla og valt ut henne! Han har kalla og valt ut meg og han har kalla og valt ut henne til å verrte kona mi. Kristus er den siste Adam, som er ifrå himmelen og som for oss har vorte ei livgivande ånd. Eg skal leve for han, så slik skal eg dyrke og verne Guds hage. Då treng eg hjelp i form av ei kone og han har kalla og valt ut henne til det.  Han har omsorg for meg og slik har han omsorg for henne også.

 

Aktuell debatt.

Akademisk fridom og ytringsfridom.

Terje Strand

 til

 Kristian Gundersen

Utrolig at du har energi og engsjement til å engasjere deg i så mange saker – både innenfor ditt fag – men mest utenfor. Din kunnskap er viktig (innenfor biologi) og viktig at du får plass i media, men kan det være slik at vel så viktige synspunktet i forskjellige sammenhenger ikke får den tilgang eller plass i relevante kanaler?

Kristian Gundersen Det er vel et sånnt spørsmål som bare kan besvares med et ja. Men ikke skjønner jeg hva du prøver å si?

Kristian Gundersen Det har nok toppet seg litt nå. Og føler meg av og til overeksponert og holder stundom igjen. Det tar jo endel tid. Skjønner også at folk som er uenige med meg irriterer seg. Likevel er det jo en stor offentlighet der ute så vet ikke helt hva du mener? Hvilke forskningsrelaterte spørsmål mener du liksom skulle fortrenges?

Torbjørn Sivertstøl Ja, det er imponerande, at du maktar å vere så engasjert ut utholdane og er så tolmodig med ei som seier deg imot, du er ein helt som forsvarar både vitskapen og ytringsfridomen. Eg er takknemmeleg for at eg har fått skrive så mykje på tidslinja di utan problem, eg har lagt vinn på å vere sakleg og gjennomtenkt. 

Eg synest SAIH-representantane var svært urettferdige overfor deg når dei påstod du senka takhøgda i Akademia og var ekstrem. Det er då dei som vil ha forandring og som med det senker takhøgda. «Avkoloniserings-ideologien» manglar innhold, den har ingen ide, men går til åtak på andre sine idear, på usakleg grunnlag. Derfor utarta debatten seg til å verte temmeleg meiningslaus, der trongst ei oppklaring, men SAIH var ikkje i stand til å oppklare. 

Realistar søker etter enkle og gode forklaringar, ei kort formulering som forklarar eit vanskeleg problem rett og godt, så det blir forståeleg, er bra. Og i samfunnsdebatten kan vi forenkle mange problem både ved å stille problemstilling og ved å vise til logikken og forskingsmetodene og ta del i diskusjonen med fagleg innsik. Men svært ofte er det moralfilosofar som stiller problemstilling og set agenda og diskusjonen vert ikkje særleg fruktbar, for moralfilosofi gir ikkje svar på alt.

Har ExPhil utgått på dato?

Kristian Gundersen

i går kl. 11:58 ·

«Hva er grunnlaget for det vi skal lære ved universitetet, hva er det vi kan stole på, og hvorfor og hvordan kan folk stole på oss?» ja nettop

FORSKERFORUM.NO

Har ex.phil gått ut på dato?Ex.phil. skulle lære studentene å avsløre villedende demagogi og bidra til et meningsfylt offentlig ordskifte. Det er vanskelig å se at dette er mindre aktuelt i dag, skriver John Peter Collett.

Bjørn Vassnes Riktig. Ex phil er mer nødvendig enn noen gang. Men trenger en reformasjon.

Espen Gamlund Exphil revideres kontinuerlig, både innholdsmessig og når det gjelder plassering i studieløpet.

Knut J. Michelsen Forberedende på Blindern 1972 var en højdare for mange av oss som kom fra gymnaset den gang (Berg) – ja slik var det:

“Drillet studentene i saklighetsnormer:

Formålet med Arne Næss’ reformer var å drille studenter i saklighetsnormer. De skulle lære seg å skjære gjennom tåket og tilslørende argumentasjon og selv være i stand til å ordlegge seg på en måte som fremmet dialog på en felles plattform av vilje til tydelighet og logisk saklighet, hvor det beste argument ville vinne frem. Næss så dette som en forutsetning for all vitenskapelig virksomhet, men også som grunnleggende viktig for demokratiet, for å avsløre villedende demagogi og for å få sikre et meningsfylt offentlig ordskifte.

Det er vanskelig å se at dette er mindre aktuelle formål i dag enn i 1945, for å si det svært forsiktig.”

Men foreleseren: Sigmund Kvaløy Setreng – var likevel litt av en demagog. Det greide han aldri å skjule – selv om han prøvde. Og det ble ganske muntert i salen når han ble tatt med de berømte buksene nede – gang på gang.

Bjørn Vassnes Har de for eks tatt inn lærdommer fra Kahneman & co? Næss’ saklighetsnormer var nyttige, men ikke nok.

Nils Petter Mikkelsen Ex fil bør justere innholdet noe, og jeg syns at tankene bak økologi (økosofi) og økonomi (forståelse/innsikt i markedskrefter/tenkning) som driver vår adferd bør utgjøre 2pilarer i den introduksjonen som nye studenter bør møte med ordentlige universitet. Min exfil er fra 1974.

Lasse Hodne “Det har vist seg at det gamle og tradisjonelle har overlevd, mens de nye og moderne alternativene som er blitt forsøkt innført i stedet, er blitt borte.” Dette kan jeg si meg enig i. Om man fjerner ex.phil., hva vil man ha i stedet? Svaret er gjerne et nytt fellesemne som slett ikke er garantert et langt og lykkelig liv. Mest sannsynlig det motsatte.

Bjørn Vassnes Næss’ saklighetslære kan være utgangspunkt, men bør kompletteres. Det er ikke bare logiske feilslutninger studentene bør “vaksineres” mot, men også elementære misforståelser om statistikk, sannsynlighet, vanlige kognitive biaser. Men også helt grunnleggende forståelse av hvordan vitenskapelig basert kunnskap blir til. Både avkoloniseringsdebatten og den politiske debatten ellers viser hvor nødvendig et slikt grunnleggende kurs nå er blitt.

Arild Pedersen Ved UiO er næssiansk semantikk og elementære logiske emner og saklighetsnormer forlengst fjernet, og erstattet med moralistisk etikk ut fra troen på at dert vil gjøre studentene til gode mennesker.

Tord Larsen Collett påpeker at ex phil er en slanket (svært slanket) utgave av “liberal arts”, som fremdeles holdes høyt i hevd ved amerikanske universiteter – med sine fireårige BA-grader, og grundige doktorprogrammer. Look to America!

Jens Saugstad Artikkelen er i hovedsak et meget godt forsvar for dagens exphil, selv om ingressen og henvisningens til Næss’ exphil kunne oppfattes som kritikk.

Torbjørn Sivertstøl Frå eg var ung har eg interessert meg i forholdet mellom trua på Gud og realfag, men først når eg tok exphil fann eg litteratur der det vart diskutert systematisk, så eg vart forbausa over at liknande problemstillingar som eg hadde tenkt på hadde vorte teke opp og diskutert av filosofar for lenge sidan, ny filosofar gjekk vidare med liknande problemstillingar. At det vart diskutert betydde ei intelektuell utvikling og modning for meg. 

Eg har vore realist samtidig som eg har trutt på Jesus sidan eg var ein gutunge og eg hevdar det gjorde meg i stand til å tenke sjølvstendig og kritisk om filosofien og det høvde utmerket med målsetjinga til exphil for realistar, at dei skulle lære å forstå utviklinga av den nye naturvitskapen, forstå metoden i den og kunne bruke den sjølvstendig.

Torbjørn Sivertstøl Eg gjekk i «frie halleluja-kyrkjelydar» samtidig som eg studerte realfag og så skreiv eg dokument til dei om mi personlege tru, mi tolking av bibeltekstar og samanlikna med realfag, filosofihistorie og historie. Jesus sa til meg at eg skulle bygge vidare på det pionerarbeidet som misjonærane hadde gjort og eg tenker meg at eg på denne måten kjem etter dei både med bibeltolking, spesielt i kyrkjelyden altså, og med allmennutdanning og då spesielt realfag, i samfunnet elles. Dei skal dyrke jorda så den vert fruktbar, oppdraget er framleis å dyrke og verne Guds hage. Så eg tenker på økologi, ressursforvalting og økonomi, lokal demokrati og ei viss nasjonalfrigjering og sjølvstende, for å sikre at folket dyrkar jorda til gang for seg sjølve. Eg tenker også på moglegheita for å komme etter med moderne tekologi og til det kan utlandske investeringar trengast. Det er ikkje liketil å takle det politisk, det er ei utfordring.

Dette siste er sikker kontroversielt for mange samfunnsvitarar, men eg tenker ikkje så mykje på samfunnssystem. Eg har nok med å konsentrere meg om å søke samfunn med Gud på evangelits grunnvoll og halde meg nær til Herren. Elles ynskjer eg meg eit samfunn som gir fridom til livsutfolding for å få utvikling og framgang til gagn for folket. 

Då vil det også vere interessant å sjå på moglegheitene for bruk av ny teknologi i dei framveksande økonomiane og det kunne vere vere aktuelt for innovasjon for anvedt forsking på realfag og tekniske skular.

Torbjørn Sivertstøl Kina kunne til dømes samanliknast med det gamle Romarriket, så det ville vere om å gjere for dei evangelisk kristne å forhalde seg til styresmaktene nettopp som apostlane lærde oss. Men når den økonomiske vekste kom, ville det ikkje vere ynskeleg å kopier vesten med vestens forhaldsvis gamle teknologi med stort oljeforbruk. Satse heller på elektriske syklar og bilar, solcellepanel og anna alternative energikjelder.

I tørkeramma aust-Afrika ville det vere endå viktigare å satse på solcellepanel, avsaltinganlegg og pumper for å få opp grunnvatn og bygge vatningsanlegg. 

Så løysinga er så visst ikkje å trekke seg tilbake med realfagleg og teknisk utdanning, slik som avkoloniseringsdebatten gir inntrykk av, men tvert om å gå vidare med meir realfagleg og teknisk utdanning.

Lars T Solli Norge kommer alltid så seint. Stoltheten over ex.phil. og lærerne med den graden som var så nødvendig. Så var idiotene de første til å innføre jeg vet ikke: er det bachelor, master. Og så er en lærer med det første utgangspunktet med rette ukvalifisert. Og de gamle doktorgradene som de gamle universitetslektorer tok da de var seksti, er i dag ugyldige, mot doktorgradene som de på tjuetre får som vitnemål i dag, da dette på min tid som var 1986, het Cand.mag.

Filosofen Aristoteles fra antikkens Hellas er stadig sentral på pensum i ex.phil. Men at noe er gammelt, er ikke et argument for å fjerne det, mener John Peter Collett. Bildet viser en statue av Aristoteles i det som var byen Stageira, filosofens fødeby. Foto: Shutterstock

Har ex.phil gått ut på dato?

https://www.forskerforum.no/har-ex-phil-gatt-ut-pa-dato/?fbclid=IwAR2KXdizWDcqyPyWLuvQ_PWIjtM4IzVESgzebOn-V164tsgOEoP1tt9AuYs

Avkolonisering og vestleg medisin.

Kristian Gundersen

3. oktober kl. 10:35 ·

Og der fortalte Stig Frøland Maren Sæbøe hvor skapet skulle stå i avkolonialiseringsdebatten

Avkolonisering og vestlig medisinden virkelige utfordringen i dag er å gjøre den moderne vitenskapens resultater tilgjengelige også for den fattige del av verden.

Michi Rachel Suissa Godt skrevet.

Håkon Carsten Pedersen Det er ikke til å tro at skolerte forskere kan henfalle til denslags infantil kunnskapsteoretisk relativisme! Er det Trump-basillen som har smittet over på norske forhold?

Endre Boe Skolerte forskere henfaller ikke til relativisme.

Endre Boe Det er ikke noe galt i det Frøland skriver, men han leser Sæbø som djevelen leser bibelen. Sæbø skriver om behandling av sigdcelleanemi “Dette eksempelet kunne vært avfeid som en slags relativisering av vitenskap, men heller ikke i Nigeria erstatter man skolemedisin og tyr til «mumbo-jumbo». Man gjør rett og slett det legevitenskapen i århundrer har gjort i Europa: tester tradisjonelle remedier etter alle legevitenskapens regler, for å se om det virker.” Så vidt jeg kan forstå så skriver hun at det “vestlige” vitenskapsideal også gjelder i Afrika – og at det er dette de benytter for å søke å “finne en kur”. Dag Herbjørnsrud, som synes å ha en sentral plass i denne debatten om “avkolonialisering” sier også helt uttrykkelig når han blir spurt, at “avkolonialisering” dreier seg om å løfte frem forskere og forskning fra den “3dje verden”s bidrag til det “vestlige kunnskapsgrunnlaget” – ikke om å erstatte dette kunnskapsgrunnlaget med noe annet, eller innføre noen ny metodikk. Hele den debatten virker på meg helt “tullet”, og jeg mistenker den nevnte Herbjørnsrud, gjerne “ved” SGOKI, for å ha konstruert denne debatten for å skape blest (les kanskje “relevans for”, og) om senteret. Her er så mange forskjellige “kort” (elementer fra forskjellige vitenskaper) blandet at det er nødt til å bli en “suppe”.

Kristian Gundersen Tja kanskje men jeg har aldri hørt at noen avfeier utprøving av virkestoffer fra tradisjonelle urter som kunnskapsrelativisme, ingen er imot dette.

Endre Boe Kristian Gundersen Nå vet jeg ikke om jeg er “helt med”, ikke la oss diskutere virkestoffer og utprøving av disse – som biolog er jeg sikker på at du vet masse om dette, og at flere virkestoffer kommer fra planteriket. Poenget mitt er at jeg mistenker denne debatten å være “konstruert” for å skape litt oppsikt. Som nevnt er det ingen som sier at afrikansk tradisjonell folke-kunnskap skal erstatte noe. Nesten tvert i mot, “avkolonialiseringsfolka” fremhever afrikanske (og indiske) vitenskapsmenns bidrag til vår “vestlige vitenskap”. De understreker “vår vitenskaps” viktighet ved å insistere på at disse bidrag må fremheves i “vår sammenheng”. Og jeg tror nok de har et poeng der – men samtidig, de fleste “stemmer drukner” (og de som “har/får stemmer har ofte “stjålet” det de “presenterer” (fra stemmeløse)). Verden er ikke rettferdig. Tenk på Semmelweis, hans “bidrag” er vel fremdeles det tiltak som redder flest liv i verden, uten at det snakkes for mye om ham heller.

Beate Szanday Han er en av pilarene i opplæring i medisinsk historie og vitenskapshistorie. Jeg antar Sæbø ihvertfall ikke har satt seg inn i medisinsk, vi måtte alle gjennom vitenskapshistorien i Ex-Phil.

Simon Osen Urter som kunnskap + «hele planten» tenking blir latterliggjort i norske miljøer også. Vi har fks uttalelser fra legemiddelverket som tegner opp et kraftig skille mellom isolerte virkestoff og «hele preparater». Der man fort kan lese det ene som god praksis med farmasøytiske isolater som eneste gullstandard og at det andre er typisk alternativbehandling. 

Det som er interessant er hva som virker, og måten den vestlige industrien er bygd opp så dominerer en isolat—tenking

Kristian Gundersen Ja og slik bør det være, hva skal vi med hele planten?

Kristian Gundersen Endre Boe du må nesten lese det SAIH skriver om likestilte epistemologier.

Beate Szanday Simon Osen, hvis det er ulovlige planter det er snakk om så stemmer det, men det er politisk bestemt og ikke akademisk.

Simon Osen Kristian Gundersen Det kan vise seg senere ned veien at det var mindre klokt enn vi vet i dag. I tillegg handler dette likemye om patentering og utbytte, mekanismer som bør skremme oss når de er i effekt på basale behov som mat og medisiner.

Michael Wynn Jeg intervjuet herbjørnsrud. Synes han svarte godt, men han har vel ikke bestemt hva gundersen og frøland skal skrive. Dere kan jo for øvrig spørre ham selv. Han er aktiv på nettet. https://historyradio.org/…/the-debate-over-suppressed…/

HISTORYRADIO.ORG

The debate over suppressed history

Kristian Gundersen Dag Herbjornsrud har på tross av utallige oppfordringer ikke villet svare på om han er tilhenger av likestilte epistemologier for eksempel i medisin eller økologi.

Michael Wynn Kristian Gundersen Tror problemet er her at dere kommer fra ulike fagfelt. Jeg tror Herbjørnsrud må tolkes som det han er, en historiker. Så tror jeg SAIH var litt uheldig med den epistemologi formuleringen. Jeg er ikke så sikkert på at de går god for alt den innebærer. Men i mitt fag, litteraturhistorie, er det selvsagt helt greit.

Kristian Gundersen Man må vel kunne snakke klart og mene det man sier selv om man kommer fra andre fagfelt.

Michael Wynn Kristian Gundersen Snakke klart er ikke vanlig i mitt fagfelt ihvertfall. Det kunne du laget en sak på, faktisk. Det virker som om jo mer uklar man er, jo bedre. I medisin og biologi er selvsagt slikt jåleri litt umulig. Men prøv å lese litt Spivak , Bhabha eller hva med Derrida, som var så hip for en tid tilbake. Man får rett og slett vondt i hodet.

Beate Szanday Michael Wynn Om historiefagets forfall:

“”The battle was lost around 1991. Around that time the great historian of the Tudor period, G.R. Elton, had been fighting rear-guard action for the discipline he loved. He saw history in the tradition of Leopold von Ranke: a meticulous examination of the primary evidence and a refusal to allow present-day concerns or attitudes to colour the subject matter. But traditional history, like all other disciplines, came under attack. Elton fumed that the younger generation was on “the intellectual equivalent of crack”, addicted to the “cancerous radiation that comes from the foreheads of Derrida and Foucault”.1 But Elton lost the day to Hayden White who “deconstructed” history by complaining that:

Many historians continue to treat their “facts” as though they were “given” and refuse to recognize, unlike most scientists, that they are not so much “found” as “constructed” by the kinds of questions which the investigator asks of the phenomena before him.2

White’s point is that there can be no such thing as “objectivity” in history, it is merely a form of storytelling driven by the subjective interests of the scholar. Accordingly, historians now sought to rebuild their discipline “on assumptions that directly challenge the empiricist paradigm.”3″”

https://quillette.com/…/the-grievance-studies-scandal…/

The Grievance Studies Scandal: Five Academics Respond -…

Kristian Gundersen Michael Wynn ja slike postmodernister er jo roten til dette ondet. Jeg tror uklarhet er en del av deres metode.

Andreas Møller Glimrende!

Kjersti Marie Grinde En kommentar til dette siden HIV kom opp: 

Amerikanskledede organisasjoner som UNAIDS støttet av de mektige parene ved navn Clinton og Gates driver med omskjæring av barn i afrikanske land, i det de ser som ledd i kampen mot HIV/AIDS. 

Dette er ikke støttet i vitenskapen, og en sosial norm og kultur som bryter med menneskerettigheter og medisinsk etikk. 

Det skaper farlige myter om at omskjærte ikke kan få eller spre HIV og andre kjønnssykdommer, og undergraver bruk av kondomer. 

Her kan man lytte til berørte klagere om dette: https://www.vmmcproject.org

Legg også merke til at de forteller at muslimer omskjært som barn like ofte smittes av HIV som andre, og at dette er en amerikanisering av flere afrikanske kulturers intakte kultur. 

Til slutt: omskjæring er big business som får penger til å flyte fra familier og skattebetalere til de som driver med dette.

The VMMC Experience Project

Paul Omar Lervåg Må si jeg blir direkte oppgitt av dette avkoloniseringsprosjektet. Å relativisere epistemologi er farlig.

Michael Wynn Jeg prøvde å få noen til å svare på dette med medisin og avkolonisering i et av mine intervjuer på https://historyradio.org . Jeg har aldri hørt noen si at de ønsket mer kvakksalveri i medisin faget. Tvert imot ønsket de mer fokus på neglisjerte sykdommer.

Kristian Gundersen Vel sjekk ut filosofen Feyerabend som er noe av grunnlaget for tøvet

Heidi Stakset Det er morsomt å lese Feyerabends titler: Against Method (1988), Farewell to Reason (1987) and Philosophical Papers (1984). Men Paul Omar Lervåg; erkjennelse er jo så mye, og en stor vending i vitenskapelig forståelse er nettopp erkjennelsen av at ingenting er absolutt, i motsetning til dogmet. T. Kuhns mest kjente verk er Vitenskapelige revolusjoners struktur (en: The Structure of Scientific Revolutions) fra 1962. Her hevdet han at “vitenskapen ikke utviklet seg ved gradvise akkumulering av viten, men gjennom omveltninger i den vitenskapelige forståelsen. Kuhn kalte disse omveltningene «paradigmeskifter», et uttrykk lånt fra lingvistikken. Paradigmeskiftene inntraff sjelden ved at forskersamfunnet aksepterte de nye teoriene, men ved at den gamle forskergenerasjonen pensjoneres og en ny forskergenerasjon rykker inn i deres posisjoner. «

Kristian Gundersen Ja om vi skal legge disse to filosofene til grunn ligger vi dårlig an.

Heidi Stakset Vitenskapshistoriker Kuhns tanke om paradigmene er interessant. Paradigmet bestemmer, i følge Lars Fredrik Svendsens redegjørelse, hva som er såkalt normalvitenskap: ” I en normalvitenskapelig periode arbeider forskere innenfor et paradigme uten å stille spørsmål ved det, og forskningen består i å utdype det perspektivet på naturen som paradigmet stiller opp”

Etter en tid, skriver Svendsen, vil det oppdages stadig flere anomalier, det vil si resultater som ikke er forenlige med paradigmet.” Paradigmet rammes av en krise. Man forsøker så å finne et nytt paradigme som kan løse anomaliene, og dette paradigmeskiftet har karakteren av en vitenskapelig revolusjon” SNL Jeg tenker at medisineringen innen psykiatrien er inne i en slik krise, da det oppstår flere alvorlige bivirkninger av medisinene som gjør skade på kropp og sjel. Det er mange rettssaker som trappes opp på grunn av økende doseringer og bivirkninger, som spesielt skyldes effekten av miksturen av ulike piller. Et viktig aspekt er de økonomiske interessene i pilleindustrien, og det faktum at det er kostbart å bruke alternative behandlingsformer, for eksempel terapi.

……..

Maren Sæbø Vanskelig å svare på en tekst som så til de grader tillegger meg meninger jeg ikke har. Så jeg får spare det til en regntung dag. Det burde jo være unødvendig å måtte si dette enda en gang, det handler altså ikke om å “erstatte” noe, men å utvide kunnskapsgrunnlaget, slippe til det som tidligere ikke er blitt hørt. Fordi vitenskap altså har blitt til i en historisk og sosial kontekst. Og for å bare ta en misforståelse i denne teksten: Mbeki og noen av hans medarbeideres tro på konspirasjonsteorier om HIV rundt forrige årtusenskifte har ikke noe med avkolonisering av sørafrikansk akademia å gjøre. Tvert imot var studentbevegelsen slik jeg husker den fra det tidspunktet med på å løfte behovet for medisin og behandling.

Kristian Gundersen Det er ingen som har beskyldt dere for å erstatte noe, men SAIH og andre vil altså LIKESTILLE epistemologier og det er ille nok.

Beate Szanday Vi har ikke gjort noe annet enn å samle inn planter og urter siden kolonitiden startet og brukt dem medisinsk ettersom vi drev med det “hjemme” også. Om nigerianere skulle ha kommet opp med noe nytt de siste årene, er det selvsagt svært interessant, men hele den vestlige medisinen er full av planter fra hele verden som nå ofte er synestistert. Den er bl.a. bygget på på urtekunnskap.

Bjørn Simensen Har alltid hatt sans for Stig Frøland. (Antagelig fordi jeg så ofte er enig med han!)

Beate Szanday Han er en veldig klok og intelligent mann. Og særlig dette med klokskap skal man ikke kimse av.

Heidi Stakset Guillaume Lachenal har forsket på antropologien og historien til legevitenskapen i Afrika, og konteksten er kolonialisme, dekolonialisme og internasjonal helsepolitikk. Han er fransk biolog, og har samarbeidet med virologer og epidemiologer om hepatitt c viruset i Afrika. Jeg vil her oversette et utdrag fra hans artikkel; «Når kolonimedisinen etterlater spor»

«I begynnelsen av 1990 -årene ble det satt i gang undersøkelse i skogregionene i sentral- Afrika for å evaluere utbredelsen av hepatitt c blant lokalbefolkningen. Hepatitt c var nettopp blitt oppdaget, og en vet at den overføres via blod, ved blodoverføringer eller injeksjoner som er smittet, og en vet at viruset angriper leveren på fatalt vis. Resultatet av undersøkelsen overrasker virologene. De viser at hepatitt c er svært utbredt i isolerte soner og enklaver. Spesielt er eldre rammet med 60 % utbredelse i enkelte landsbyer. Det overraskende er at enkelte bygder er spart, mens infeksjoner er svært effektiv i noen folkegrupper. Hvordan kunne man forklare slike variasjoner? 

20 år senere er gåten på vei til å bli løst. Forskning i Kamerun og i den sentralafrikanske republikken har vist at hepatitt c har blitt massivt overført på befolkningen gjennom ikke-sterile injeksjoner i løpet av de medisinske kampanjene i kolonitiden. Med andre ord, den nåværende hepatitt c- epidemien i Sentral-Afrika, avdekker at medisineringen i kolonitiden, som ofte fremstilles som en «positiv effekt» av kolonitiden, har vært gjenstand for, gjennom sine metoder og sine ambisjoner, massiv medisinsk overføring av sykdommer via blodet. Hepatitt c- epidemien framstår dermed som en form for «integrert historie» på tragisk vis, som spor etter en sanitær historie der den ambivalente arven er merket i kroppene selv. Den vitner om hvilken rolle den medisinske teknikken har i utviklingen av virussykdommer, så vel som dens historiske karakter. Og det gir en ny forståelse av forholdet mellom historie og offentlig helse, og en epidemi som- bokstavelig talt- bærer et avtrykk av fortiden»

Beate Szanday Det henger ikke helt på greip fordi man visste nåler smittet på det tidspunktet med både hepatitt og hiv. Om noen har brukt skitne nåler fra en internasjonal NGO eller regjering, er det en kjempeskandale.

Beate Szanday Misforstod, her er studien. Men tanken bak mye av dette er altså at vi vestlige har gjort afrikanere syke og det er en velkjent konspirasjonsteori. 

https://www.ncbi.nlm.nih.gov/m/pubmed/17137845/

The hepatitis C virus epidemic in Cameroon: genetic evidence for…

Heidi Stakset Jeg tolker ikke den franske forskerens redegjørelse som uttrykk for konspirasjon.

Beate Szanday Ikke forskeren, at hvite har gjort svarte syke med vilje.

Heidi Stakset ok

Maren Sæbø T.O: Jeg har svart https://www.dagsavisen.no/…/fornektelse-og-fordom-1…

«Man kan ikke gi avkoloniseringsdebatten skylda for…

Kristian Gundersen Tja jeg synes ikke du lykkes med å sannsynliggjøre at Mbekis posisjon ikke har noe med likestillingen av epistemologier å gjøre. Dette har vært nokså vanlig tankegods for eksemple i WHO, jeg opplever bare at Mbeke gikk mye lenger, men det er vel sannsynlig at han lånte kredibilitet fra vestlig kunnskapsrelativisist tenkning. WHO tok nylig inn det tradisjonelle kinesiske diagnosesystemet i den offisielle diagnosemanualen, riktignok i et eget kapittel. Dette systemet er jo bare vrøvl for å si det enkelt. Jeg gjetter på at argumentene har vært mange av de samme som i antikol debatten

Maren Sæbø Les gjerne saken det er lenket til i teksten

Kristian Gundersen Maren Sæbø linken viser vel ikke at amerikanske grupper var den eneste innflytelsen

Maren Sæbø Det korte svaret er altså at Mbekis aids-fornektelse er det skrevet bøker om, og for oss som fulgte debatten den gang var det veldig klart hvor teoriene hans kom fra. Og det var altså ikke fra en annen av debattene vi sto midt oppe i. Ut over dette synes jeg nok det er Frølands oppgave å faktiske påvise en slik link, ikke min oppgave å motbevise en antagelse jeg ikke kan se det er dekning for.

Kristian Gundersen Jeg tror du blir for sentrert rundt USA her. Jeg har ikke sjekket orginalreferansen her, men «A different set of explanations for Mbeki’s position on AIDS highlights his anti-colonial, Africanist ideology and his desire not to see Africa ‘blamed’ for a sexually driven epidemic.41 Several authors have pointed to the use of medical science by colonial powers to justify oppressive interventions in understanding Mbeki’s suspicion towards science.» https://academic.oup.com/afraf/article/107/427/157/30448

AIDS and the Scientific Governance of Medicine in…

Kristian Gundersen Maren Sæbø det du burde gjøre er å ta utvetydig avstand fra postmoderne kunnskapsrelativisme og konsentrere deg om idéhistorie og slikt. SAIH har det samme problemet. Innrømme det var dumt og konsentrere dere om det dere sier er viktig. Ellers blir alternative facts neste stasjon

Maren Sæbø Du spør om jeg har sluttet å slå min kone, og svaret er vel gitt. Enig i at vi gjerne kunne gått videre til noe konstruktivt og viktig.

Kristian Gundersen Maren Sæbø skjønner ikke konesrgumentet, du er som så mange full av tåke om den epistemologiske siden, hvorfor tar du ikke klar avstand?

Heidi Stakset Det er en forundring at vi tror vi erkjenner alt, skrev Darwin. Darwin var for øvrig ikke ateist slik mange forledes til å tro: “Jeg mente aldri å skrive ateistisk” Han skrev dessuten ordet Skaperen med stor S.

Andreas Møller Maren Sæbø 

Du slår fast – som et postulat – at rasebiologien var «dårlig vitenskap». Som på mange andre fagfelt famlet man mye rundt for 100 år siden. Men jo mer vi lærer om genetikk, jo flere biologiske forskjeller avdekkes jo mellom ulike folkeslag.

At folkegrupper som har tilpasset seg totalt ulikt miljø og klima har utviklet seg i ulik retning, både fysisk og også kognitivt, gir jo mening. Dette samme hvor politisk ukorrekt disse sannhetene enn måtte være.

Torbjørn Sivertstøl Eg såg eit interessant naturprogram frå jungelen i sør-Amerika, indianarane visste at froskane hadde ei giftig hud og smurde pilspissane sine med det, det var effektivt. Dei har levt nær naturen i generasjonar og lært av erfaring og mykje av dette kan vere verdifull kunnskap og det er viktig at det ikkje går i gløymeboka. Men heldigvis er det interessant og verdifullt for moderne naturvitar, det kan leie dei til kunnskap som elles ville vere vanskeleg å finne. Den moderne naturvitaren vil så granske det med sine vitskaplege metoder, både for å finne ut om det er noko i det og for å få langt meir kunnskap ut av det enn kva den innfødde hadde føresetnad for. Med granskingsrapporten, med sine kjende metoder, vert det så inkludert i den akademiske kunnskapen.

Men med terminologien til avkoloniserings-«ideologien» betyr det at kunnskapen vert kolonisert av Akademia og Akademia får ein koloni i jungelen. Så avkloniserings-ideen er at Akademia heller bør halde seg unna med sine metoder. Går det an å ta meir feil? Eg vil tvert om påstå at det er om å gjere at Akademia får sleppe til og «kolonisere» mest mogleg.

Heidi Stakset Hva med å avkolonisere Nobels Fredspris ved å gi den til Denis Mukwege?Legen Mukwege behandler kvinner som er utsatt for seksualisert vold i konfliktområder i Kongo. (Men kanskje vil en slik oppmerksomhet forstyrre arbeidet hans også)

Torbjørn Sivertstøl Ein sauebonde på Sunnmøre fortalde meg at når dei fekk inn større verar frå utlandet, for å avle fram større sauer, med meir kjøt på beina, så vart dei meir plaga med «alveld». Det refererer til folketru, trua på alvane som dei meinte heldt til nær elvane og i våte områder, så hadde dei vel merka seg at dyra som hadde fått alveld, svært ofte gjekk i våte områder, så dei tenkte seg at det var alvane som hadde gjort dei sjuke. Kor mykje folk trudde på dette er no eit ope spørsmål for meg, eg trur folk likar å fantasere litt også?

Men no reknar vi med at sauene får sjukdomen av å ete Romegras, som trivst godt i våte område. https://no.wikipedia.org/wiki/Alveld

Men han meinte at den sauerasa som hadde beitt i fjellet i generasjonar var ikkje så plaga av alveld. Forklaring: naturleg utval av dyr som ikkje beitte i slike område, ikkje åt planten eller kanskje var meir motstanddyktige. Slik låg der ein verdifull «lærdom» sjølv om menneske ikkje forstod seg på det.

Men ein biolog forstår det også! Får han bruke sine metoder, finn han ut av det og kjem med sine forklaringar.

Men avkolonisering av Akademia i denne samanhang ville bety å halde fram fram med å tru på alvane i staden.

Alveld – Wikipedia

Bjørn Simensen Nettopp. To the point!

Torbjørn Sivertstøl Frå det eine til det andre, frå «no-platforming» til platforming, «eg tenker, altså er eg», det kan eg vere sikker på. Og kven som helst kan seie det same. Eg og mange andre søker samfunn med Gud på evangeliets grunnvoll og får oppleve at det fører fram. Og den glade bodskapen er til alle og kven som helst.

Det er mange som ikkje trur på gud, men dei har ikkje dermed føresetnad for å påstå at det er vitskap, det spørst kva for ein gud dei snakkar om.

Likevel påstår postmodernistar med sin avkoloniserings- «ideologi» at det kartesianske «eg» med sitt gudeblikk på verda, er berre ein illusjon. Sitat frå: https://www.aftenposten.no/…/Stotter… :

En representant for avkoloniseringsideologien er Ramón Grosfoguel, professor i etniske studier ved Universitetet i California. Han påstår at vitenskapens tanke om universelt gyldig kunnskap forutsetter et immaterielt, kartesiansk «jeg» (etter René Descartes’ «jeg tenker, altså er jeg»).

Grosfoguel påstår at bare et slikt «jeg» kan gi en kunnskap som ikke er begrenset av konkrete gruppekjennetegn, som hvem man er, hvilket kjønn man har, og hvor man bor på kloden. Men dette jeget med dets «gudeblikk» på verden er en illusjon.

Men eg er forsona med Gud på evangeliets grunnvoll, så eg kan seie at Abraham, Isak og Jakobs Gud er min Gud. Gud er ånd og han rører ved meg ved sin Ande og taler til meg, Kristus er Guds Ord og eg snakkar med han.

Avkoloniserings-bedraget er då å påstå at han som rører ved meg ved sin Ande og talar til meg og som gjer sitt verk med meg og som eg talar med, ikkje eksisterer og derfor eksisterer ikkje eg heller. 

Men det er ikkje mykje hjelp i å komme og prøve å innbille meg noko slikt, sjølvmotseiinga i «ideologien» deira er litt for tydeleg.

De utfordrer universitetsrektorene

Avkolonisering og vestlig medisin

Den virkelige utfordringen i dag er å gjøre den moderne vitenskapens resultater tilgjengelige også for den fattige del av verden.

https://www.dagsavisen.no/nyemeninger/avkolonisering-og-vestlig-medisin-1.1211268 

Ytringsfridom ved NTNU.

Helge Lurås

25. september kl. 16:09 ·

Riina Kiik synes ikke det er relevant for saken at Øyvind Eikrem jobber ved institutt for sosialt arbeid. På spørsmål om hvorvidt en forsker ved hennes institutt har anledning til å uttale seg til pressen med faglige innspill advarer hun for hvilke konsekvenser dette kan få.

– Han har rett til å ytre seg, men han må være klar over at det har konsekvenser, slår hun fast.

RESETT.NO

Sterke reaksjoner på NTNU etter at forsker uttalte seg til Resett

For om lag en uke siden rapporterte Resett om dobbeltdrapet i Trondheim, der to afghanske asylinnvandrere ble myrdet av en tredje afghaner. Alle skal de ha kommet til Norge som såkalte enslige, min…

Torbjørn Sivertstøl Denne udemokratiske trenden rekrutterer mest ifrå humanistiske og samfunnsvitskaplege fag og under avkoloniseringsdebatten vart det tydeleg at ei marxistisk retning i sosiologi frå Frankfurt-skulen står sentralt i dette, den stod igjen som det einaste vesetleg som ikkje skulle avkoloniserast. https://morgenbladet.no/ideer/2018/08/en-unodvendig-debatt . Filosofien er kritikk av fornuft og vitskap, dei vil dei likevel uttale seg skråsikkert – med vitskapleg autoritet – men sjølvmotseiinga vert tydeleg. 

Dette står i motsetnad til realfag, medisin, odontologi, juss, teologi.

MORGENBLADET.NO

En unødvendig debatt

Torbjørn Sivertstøl Biologiprofessor Kristin Gundersen og datautviklar Simen Gaure har skrive og debattert til forsvar for vitskapen, akademisk fridom og ytringsfridomen. I artikkelen https://khrono.no/…/gundersen-ntnu-beskytter…/239610

skreiv Gundersen:

«Hovedkritikken mot Eikrem synes ikke å dreie seg om innholdet i det han sier, men at han har uttalt seg til Resett. Selv ville jeg uttale meg til fanden selv om han ringer, om jeg var sikker på at jeg ville bli sitert korrekt. Jeg mener dette er en del av min akademiske frihet og kanskje også plikt. Boikott av medier er en åpenbar politisk strategi for å begrense mediemangfoldet, og det må være helt klart at forskere ikke er forpliktet til å delta i politiske strategier.»

Gundersen: NTNU forsvarer ikke den akademisk friheten i Eikrem-saken

Sterke reaksjoner på NTNU etter at forsker uttalte seg til Resett

Av Maria Zähler

25. september 2018 | 16:06

176

Norges teknisk naturvitenskapelige universitet (NTNU) i Trondheim, det gamle NTH bygget t.h. (før Norges Tekniske Høgskole) Foto: Gorm Kallestad, SCANPIX

https://resett.no/2018/09/25/sterke-reaksjoner-pa-ntnu-etter-at-forsker-uttalte-seg-til-resett/

NTNU har profilert seg med «challenge»-kampanjen den siste tiden. Men i Eikrem-saken er det “orwellsk nytale” som kommer fra NTNU-ledelsen mener UiO-professor Kristian Gundersen. Foto: Tove Lie

https://khrono.no/ytringsklima-kristian-gundersen-oyvind-eikrem/gundersen-ntnu-beskytter-ikke-den-akademiske-friheten/239610

Gundersen: 

NTNU forsvarer ikke den akademisk friheten i Eikrem-saken

Ytringsklima. Saken rundt forskeren som lot seg intervjue av Resett og fikk refs ved NTNU, er kanskje det groveste inngrepet i akademisk frihet vi har hatt i nyere tid, mener professor Kristian Gundersen ved Universitetet i Oslo.

 

Kva endringar er yngst i Akademia?

Kristian Gundersen

23 t ·

Avkoloniseringsdebatten: Ja hvorfor får vi ikke klare svar? Er det en dyd innen postmoderne vitenskapelig tenkning å være uklar? Eller er det bare politisk strategi?

AFTENPOSTEN.NO

Vi har ennå ikke fått svar. Hvilke endringer ønskes egentlig i akademia?Seks UiO-forskere om avkoloniseringsdebatten.

Simen Gaure Det er en dyd å være uklar. Mer spesifikt, man har et fenomen (f.eks. at noen har oversett en afrikansk sosialfilosof) som man bruker til å etablere svært generelle og vidtrekkende påstander (f.eks. at vitenskapelig epistemologi i sin alminnelighet er vestlig og fucked). Når man blir utfordret på den vidtrekkende påstanden tar man tilflukt i partikulariteten man begynte med, og veiver litt med hendene.

Curt Rice I denne kronikken du deler, står det “Rektorer ved landets universiteter tror feilaktig at det bare handler om alminnelig akademisk åpenhet for nye hypoteser og perspektiver.” Det vet jeg er usant fordi jeg selv tror ikke det. Jeg kan ikke forestille meg hva som er forfatternes kilde for å kunne komme med en slik påstand om meg, annet enn en kronikk skrevet av “noen av rektorer ved landets universiteter” som de apparently tror jeg slutter meg til selv om jeg ikke har skrevet under på den.

Curt Rice Jeg ser at det er muligens en grammatisk nyanse her som jeg først ikke så, hvis bruk av ubestemt formen “rektorer” ikke nødvendigvis betyr “alle rektorer”.

Jens Saugstad Det siste er riktig – vi forholder oss til debatten i Aftenposten.

Curt Rice Da mener du at “Rektorer” rent grammatisk betyr det samme som “Noen rektorer”? Apologies from a non-native, men jeg tror ikke min første lesing vil være så uvanlig blant natives heller. Eller tar jeg feil der? Linguists?

Jens Saugstad Vel, de som har fulgt med i debatten i Aftenposten skjønner nok hvem vi refererer til.

Curt Rice That may be true. I was really just asking out of språkvitenskapelig interesse although I admit that I’d like it if also those who haven’t followed the debate but who happen to read this particular piece would get the right impression.

Gunnar Fermann Rice, du er opptatt av semantikk. Hva mener du om substans, spørsmålene som stilles?

Curt Rice See the discussion below, after Thor’s question.

Kristian Gundersen Jeg tror det er helt klart at om man mente alle rektorene, ville man sagt rektorene, eller landets rektorer, slik det står er det klart for meg i all fall at det er et subset. Stølen har for eks sagt noe annet enn «firerbanden»

Olav Jensen Har ikke fulgt godt med i debatten. Tolket det som om flere rektorer har den nevnte oppfatningen. Med andre ord en gruppe rektorer. Hvor mange det er er vanskelig å forstå, men tolket det ikke dit hen at det gjalt alle rektorer. Hadde det vært alle rektorene i hele Norge antar jeg at Matlary og de andre kloke hodene hadde skrevet så.

Curt Rice, “Chinese students in US fear backlash after Vice-President Mike Pence’s inflammatory speech”.

Would you say that every single Chinese national studying in the US fear a backlash? 

I think most readers would agree that it means the same in both instances. Not every rector thinks what they are saying, and not every single Chinese student fear a backlash.

Trond Blindheim Jeg tror avkolonialiseringsdebatten er et moderne uttrykk for den småborgerlige middelklassepuritanismens hypersensitive rettferdighetssans. Forresten: Hvor på de norske universitetene er pensumslitteraturen som er skrevet av sorte, muslimske, transseksuelle indianerkvinner?

Thor Osland Betyr det at du faktisk opplever å ha fått svar på spørsmålene i kronikken, Curt Rice?

Curt Rice No, it doesn’t mean that. I’ve said nothing about those questions. And that is a principled decision on my part. This is a debate that should be carried out, in my opinion, by academics, not by rectors. It should reflect the relevant research, on which I personally lack expertise, except in the field of linguistics. If I in my role as rector were to start dictating what should or should not be part of the content of courses, I would be strongly and understandably criticized for that.

Jens Saugstad Det siste har vi svart på i forrige runde.

Curt Rice I admit that I don’t have the capacity to follow the debate in detail, in part because I think it’s not on my desk, as they say.

Jens Saugstad Problemet er at SAIH ikke er en vanlig (student)organisasjon, men en organisasjon som er så tett knyttet til semesteravgiften (som er grunnlaget for eksamensretten), at det er uunngåelig at studenter og andre opplever at universitetene legitimerer organisasjonen. Selv om SAIH-ordningen ligger under studentparlamentene, er det pga denne tette koplingen viktig at rektorene er tydelige på at dere forsvarer grunnlaget for den akademiske virksomheten ved den institusjonen dere er satt til å styre. Hvis SAIH ikke hadde hatt en slik privilegert stilling fremfor andre aktivistorganisasjoner, ville vi selvsagt ikke ha oppfordret dere til å ta stilling.

Curt Rice Hvis de ligger under studentparlamentene og hvis den ordninga har kommet opp via disse SP’ene, så skal jeg i hvert fall ikke blande meg bort i det. 

Hvis jeg forstår deg riktig her, Jens, (men det gjør jeg muligens ikke), så vil du at jeg skal være tydelig på at jeg forsvarer grunnlaget for den akademiske virksomheten. One time very early in my period I was asked by one of my own to publicly state that I support free speech. Which I didn’t do because I found it patronizing and obvious. Of course I support grunnlaget for den akademiske virksomheten. Of course I support free speech. But neither of those requests are really about that. They’re about asking me to take a position in a debate, and I think my job in these kinds of issues is first and foremost to contribute to an environment in which the debate is possible and in which reason and science prevail.

Jens Saugstad Selv om det ville ha vært fint om studentparlamentene hadde tatt opp SAIH-ordningen til revurdering, har vi ikke ment at rektorene skal blande seg inn i studentparlamentenes interne beslutning for å få dem til å avvikle “SAIH-tierne”. Det er imidlertid et faktum at denne beslutningsretten er hjemlet i lov og forskrift om studentsamskipnader. Hvis rektorene hadde sagt klart og tydelig at det er uheldig at universitetene blir assosiert med en organisasjon som angriper grunnlaget for deres virksomhet, ville det ha vært et signal som neppe kunne overses.

Simen Sandelien SAIH foretar et aktivistisk angrep på de vitenskapelige idealer. Dette er ikke en debatt der den akademiske ledelsen kan forholde seg nøytral. 

Man må ta stilling for opplysningstidens idealer, for objektiv kunnskapssøken, for å la empirien fortelle oss om virkeligheten.

Hvis du ikke ser dette Curt, er du ikke egnet til å lede en akademisk institusjon. Da bør du slippe andre krefter til.

Jens Saugstad Jeg synes du er litt for krass nå, Simen. Det har jo vært veldig mange artikler i denne debatten, og jeg forstår at en travel rektor må prioritere hva som skal leses. Men etter mitt skjønn ga de tre første intervjuene i Klassekampens serie (særlig det tredje) og kronikken til Cecilie Salinas et godt grunnlag for å se hva avkolonisering av akademia handler om. Hvis du vil, Curt, kan jeg sende deg dem på pdf.

Simen Sandelien But I simply cannot accept the fact that Mr. Rice somehow found anything meaningful in Herbjørnsrud’s terrible attempt at legitimizing this rubbish. 

In my estimation Norwegian academic institutions are under seige by the same dangerous forces that have led many US campuses into an abyss of activism and identity politics. That’s what this decolonization agenda is all about. It’s a lever to try to inject identity politics into academic discourse.

And if you look at our academic landscape, then OsloMet seems to be one of the Norwegian institutions of higher learning where this has already escalated furthest. OsloMet desperately needs pushback against it. Instead Mr. Rice meets this threat with indifference. I cannot accept that.

Dag Herbjornsrud Simen Sandelien nettopp, “rubbish” – du tenker da på den absurde gjengivelsen av en internasjonal fagdebatt, hovedsakelig innen humaniora, en gjengivelse fra naturvitere eller noen som ikke har publisert noe internasjonalt på feltet. Dette avsporingsvåset fra Gundersen/Saugstad blir parkert her, med en lang rekke internasjonale fagreferanser: https://historyradio.org/…/the-debate-over-suppressed…/

The debate over suppressed history

Jens Saugstad Here we go again! “Avsporingsvåset fra Gundersen/Saugstad” Jeg har sagt det før: Hvorfor skal noen bry seg om hva du mener så lenge du ikke kan diskutere sivilisert?

Dag Herbjornsrud Jens Saugstad omg – jeg har sagt det til deg flere ganger: Når du/dere ikke klarer gjengi en fagdebatt (som du ikke kjente til før KK ringte) på en sivilisert måte, men stempler andre som “ekstreme” og “tøysete”, så trenger du ikke sutre over at avledningsmanøvren beskrives som “avsporingsvås”. Du står fremdeles inne for dette “ekstrem”utspillet mot SAIH? https://universitas.no/…/kritiserer-saih-de-kan-ikke…/

Jens Saugstad Dag Herbjornsrud Jeg står inne for alt jeg har sagt. Du har ikke sagt noe som viser at jeg har misforstått – tvert om, så bekrefter du hver gang du ytrer deg, at du ingenting har skjønt.

Dag Herbjornsrud Jens Saugstad nettopp, “ingenting har skjønt” – der beviser du barneskolenivået på den norske ideologikampanjen din. Har du/dere noe intellektuelt å melde, så skriv noe faglig eller kom til foredraget mitt på Martin Luther-universitet i Halle nå i oktober – så får vi hvordan du klarer deg utenfor FB-venneklikken din: https://www.phil.uni-halle.de/…/falk…/amo2018/…

Jens Saugstad Som sagt, så tror jeg ikke det er fruktbart å diskutere med deg.

Dag Herbjornsrud Jens Saugstad enig, bare hold deg til Kant du, og så kan NTNU og fagfolk ta seg av avkoloniseringsdebatten  https://www.ntnu.no/ilu/decolonial-research-group

Simen Sandelien Det som står på den nettsiden er pur pseudovitenskapelig gobbledygook. Det er en substansløs ordstrøm av identitetspolitiske, postmodernistiske honnørord. Det er sludder i en kvasiakademisk språkdrakt. 

Dette er ikke for fagfolk. Dette er ikke fag. Det er aktivisme, og det bør bort fra universitetene.

Dag Herbjornsrud Simen Sandelien eh, ja, nettopp – da synes i det minste Viktor Orban i Ungarn enig med deg, han jobber på for å fjerne slike humaniorafag

Simen Sandelien “As the attention to Norway’s own colonial history intensifies,…”

Dag, dette er ikke virkelighet. Dette er svada. 

Vi har hatt denne diskusjonen noen ganger nå. 

Norge har ingen koloni-historie. Det faktum at en og annen norskeid båt kanskje var involvert i amerikansk slavehandel teller ikke i forhold til det å ha noen kolonifortid. Hvordan skal det prege norsk akademia, når knapt noen en gang kjenner til det? 

Hvordan skal det være noen “ryddejobb” igjen å gjøre når store deler av universitetsmiljøene allerede driver med utstrakt relativisering av minoritetsgrupper, urfolk, rasespørsmål, kjønnsproblematikk og alt det andre som står på avkoloniserings- agendaen. 

Mye av dette er ikke undertrykte perspektiver i disse fagkretsene i dag. Det er dessverre doxa.

De som spesifikt engasjerer seg i global idéhistorie eller Afrikastudier, må gjerne få lov til å være opptatt av koloniperioder eller obskure akademikere fra fremmede land. Men det er dere jo allerede. 

Det ser ut som om både du og f.eks. Maren Sæbø allerede har ganske god oversikt over slike ting. Det holder i lange baner.

Det betyr ikke at alle andre i et universitetsmiljø skal tvinges til å se verden gjennom deres prismer. Det er vitenskapelig metode som er veien til kunnskap. Det er en streben etter objektivitet og empirisk etterettelighet som er den akademiske kunst. Det er fagfellekritikk fra folk som faktisk kan et gitt fag. Det er ikke vilkårlig vås fra aktivister som kommer utenfra. 

Vitenskapens jobb er ikke å drive revisjonering av historien. Vitenskapens jobb er ikke å skrive om vårt eget lands historie eller datidens litteratur fra den epoken da resten av Europa var kolonimakter. Den historien har med vår egen identitet å gjøre. 

Det er viktig at den måten historien er skrevet på blir bevart i sin originale form. Det er slik vårt land og våre omgivelser var. Det er vår arv. 

Tvert imot så er det å gå blindt og bredt inn i andre akademikere sitt fagfelt med ville antagelser og insinuasjoner om hva de vektlegger feil, en helt latterlig og grovt uvitenskapelig form for aktivisme.

De aller fleste matnyttige fagfelt har ingenting med kolonitid å gjøre. Så enkelt er det. Derfor bør disse stemmene nå roe seg ned, og lærestedenes ledelse bør ta et ansvar for å sette skapet på plass. Vi trenger ikke denne aktivismen. Den er svært skadelig.

Det amerikanske eksempelet har vist oss at denne aktivismen kan underminere den akademiske samtalen fullstendig og kvele viktige, rasjonelle stemmer. Derfor er det så viktig at ledelsen går inn og tar side for opplysningstidens idealer og for vestlig vitenskapelig tenkning. Derfor er det viktig at de tar avstand fra relativiseringen og undertrykkelses- og krenkeseshysteriet.

Dag Herbjornsrud Simen Sandelien “historien har med vår egen identitet å gjøre” skriver du – og bekrefter da at dere står for denne identitetspolitikken og relativiseringen av kunnskap: dere nekter slik mer plass til en mer balansert, global og ikke-identitær fremstilling. Ser nå tydelig agendaen deres, som bekrefter behovet for opprydding når man ikke engang vil forholde seg til Danmark-Norge som av de større transatlantiske rikene – for ikke å snakke om den koloniale behandlingen av samene https://www.norgeshistorie.no/…/1322-slavehandelen-og…

Simen Sandelien Dag, Norge er et land med en kultur og en historie. Den historien er norsk. Måten den ble opplevd på var gjennom brillene til de som har bodd her. Det er vår unike arv.

For å forstå hver påfølgende generasjon må man ikke bare forstå foregående generasjon med tilgjorte global-briller. Man må forstå den med nasjonens kulturelle briller. 

Akkurat som Vålerenga eller Manchester United er mest interessert i sin egen klubb sin historie, er det også naturlig og selvfølgelig at hvert enkelt land forvalter og prioriterer sin historie.

Slik har det alltid vært. Det er en del av det å være en nasjonalstat. Det er en del av den unike rollen til norske forskningsmiljøer og norske historikere.

For meg fremgår det helt tydelig at en del av denne presumptive “avkoloniseringen” som du heier frem blant annet handler om å skulle relativisere bort vårt eget lands historiske fortid. Det er et angrep på vårt lands kultur som vi selvfølgelig skal og må avvise. Det er ren ekstremisme

Å si at dette landet er Norge, og at vår kultur er norsk er ikke identitetspolitikk. Det er bare en stadfestelse av realiteter. Det er det å forlate denne linjen som er å ha en agenda. En agenda så spinnvill at veldig mange ikke forstår hvor sprø den er.

Det er i realiteten du som eksponerer din ekstreme agenda her Herbjørnsrud.

Espen Goffeng Kan jeg skyte inn at det instituttet helt klart kjører knallhard kjønnsdiskriminering? 

Dag Herbjornsrud Simen Sandelien det du/dere viser her er en misforstått nasjonalisme, en ekstrem identitetspolitikk som på politisk korrekt vis skal skjule alt av slavehandel, undertrykkelse av samer og av ikke-europeisk innflytelse. Knebler kritiske perspektiver, og bryter slik med de internasjonale perspektiver Wergeland, Welhaven, Bjørnson og Ibsen og Nansen sto for. Det du skriver, ligner på det Putin-tilhengere gjør i Russland – skremmende. Skrev om fenomenet i Dagbladet i går

Espen Goffeng “Skjule alt av slavehandel og undertrykkelse av samer”. Plutselig ble det enda mer komisk at du beskylder andre på denne tråden for å overdrive. Men du husket i hvert fall på å lenke til noe du selv har skrevet.

Simen Sandelien Herbjørnsruds spredning av sirkulære Herbjørnsrud-argumenter er en klassiker.

Dag Herbjornsrud Espen Goffeng ser frem til at du lenker til info om norsk slavehandel og opplyser dine følgere om den. Når du har gjort det, skal jeg love å moderere den formuleringen (som var myntet på Sandelien, ikke deg)

Simen Sandelien Dag, det er ikke skremmende i det hele tatt. Det eneste jeg gjør er å gå i opposisjon til din ekstremisme. Jeg påpeker at vi her i Norge – i en viss subjektiv forstand – selvfølgelig skal ha større forkus våre egne historiske og samtidsmessige anliggender. Det er helt innlysende. 

Ikke at vi skal si dumme ting, eller trekke feil konklusjoner. Men at vår historie og vår arv skal ha høyere fokus enn andre lands arv og deres historie ved våre norske læresteder. Det er en selvfølge for de aller fleste nordmenn.

Simen Sandelien Nei, Dag, jeg driver ikke med “misforstått” nasjonalisme, jeg gir uttrykk for et sunt nasjonalkonservativt perspektiv.

Ivaretagelse av nasjonen er en god ting. Det er å hegne om et fellesskap. Det er å dyrke de relasjonene som skaper utgangspunktet for solidaritet og sosial kapital innen en gruppe.

Din artikkel om Orban, Tyskland og Putin snakker om “retorikk”, som du i beste Herbjørnsrud-stil forsøker å brunbeise etter alle kunstens regler. 

Men du går ikke på det som har substans for folk flest.

– Har Ungarn indre kulturelle spenninger?

– Opplever Ungarn en voldsbølge?

– Har Ungarn vært nødt til å sette opp terrorbeskyttelse?

– Har Ungarerne internt en opplevelse av at de har fått et “kaldere samfunn” eller skaper denne grupplojaliteten faktisk varme?

– Hva er risikoen for at Ungarn bryter ut i indre etnisk konflikt og borgerkrig om 50 år?

Svarene på disse spørsmålene teller uendelig mye mer en kritikken av “retorikk”. 

Så lenge Ungarn forblir homogent, hvordan skal denne retorikken ramme noen? Realiteten er at den fredelige men bestemte nasjonalkonservative retorikken er utrolig mye mindre farlig enn den sinte nasjonalistiske retorikken som kommer når folk som har havnet opp i en konfliktpreget indre etniske uro begynner å skrike ut “ordnung muß sein!!” 

Det er dette samfunnet du står på barrikadene for å skape. Jeg misliker at du gjør det.

Espen Goffeng Jeg ser ikke helt for meg at det kommer til å skje, ettersom det hører til på plass 698.732 på listen over historiske hendelser. Det er imidlertid noe ganske annet enn å ville “skjule alt av slavehandel”. Det forstår en språkmektig fyr som deg.

Dag Herbjornsrud Espen Goffeng les på nytt. Og nei, norsk slavehandel er ca ikke tema i norsk skole, og dine folk vet ikke noe om det/vil ikke vite. Så får vi se om du våger å ta debatten på din FB-vegg – jeg kan sef bidra 

Dag Herbjornsrud Simen Sandelien du minner meg om AKP (ml) på 70-tallet – dere er like fanatiske. Både de og dere i dag er komiske, hadde det bare ikke vært så intellektuelt tragisk

Simen Sandelien Dag, det er du som er fanatiker her. 

Jeg sier bare ting som er helt selvfølgelige. Opplevd homogenitet skaper fellesskap. En nasjon handler om en nasjonal gruppeidentitet. Den trenger ikke være strengt etnisk, men det er en gruppe. Alle våre institusjoner, inkludert de akademiske, springer ut fra denne gruppen. Det er vi som finansierer og driver våre universiteter. Hensikten er primært gruppens beste.

Hvis denne gruppen vier midler til akademisk drøfting av subjektive ting som f.eks. litteratur, er det helt innlysende at dette vektes i favør av gruppens egen litteratur og på gruppens eget foretrukne språk. Dette er ikke fanatisme. Det er bare en helt logisk del av det å være til for en gruppe.

På samme måte inviterer jeg mine egne barn til middagsbordet for å spise, og ikke alle barna i hele nabolaget. Det hender at en gjest får mat, men hovedregelen er at middagsmåltidet er forbeholdt gruppen – familien.

Denne organiseringen av verden i grupper av forskjellige størrelser er en realitet, Dag. Det som er fanatisk er å tro at du kan komme med en globalistisk agenda og utradere gruppene. Det er farlig ekstremisme. 

Det er aktivisme i henhold til ideologi som du forsøker å implementere i et sylskarpt brudd med de realiteter som preger mennesker, deres samhandling og grupperelasjoner.

Espen Goffeng “Dine folk”. “Vil ikke vite”. Har jeg sagt noe om dette som tema i norsk skole? Og hva slags debatt tror du egentlig det blir om den er så skummel at jeg ikke våger å ta den? Du skriver mye rart.

Dag Herbjornsrud Espen Goffeng enig i at det ville blitt et spennende eksperiment å opplyse om Norges og nordmenns slaverivirksomhet på din FB-side, som en kontrast til Rolness-poster og lignende. Vi får følge med 

Espen Goffeng “Enig i”? At du skal være enig med meg i noe fordrer vel at jeg har skrevet det først? Skjønner at det er artig å finne på ting, men slikt blir litt vel gjennomsiktig.

Simen Sandelien Nei, Dag! Det ville blitt en latterlig vits. 

Både fordi det er å koke suppe på en spiker, men også fordi det – i verste fall – kunne forsterket den selvdestruktive masochistiske følelsen av selvhat som vår kultur ikke trenger mer av. 

Det er ingen av de med bakgrunn fra vårt land som selv er å klandre for noe kolonimessig undertrykking. Men det er sterke krefter – slik du og avkoloniserings-aktivistene representerer – som ønsker å bruke denne løgnen til å fremme en aktivistisk agenda om at nordmenn står i gjeld til resten av verden. 

Sannheten er at vi ikke gjør det. Norge og nordmenn har gjort fint lite for å ramme verden rundt oss negativt. Vi er en fredsnasjon. Vår kulturs internasjonale gjennombrudd ledet til en ekstrem vekst i hjelp og bistand. Vi vil godt. Vi har gitt enorme overføringer for å hjelpe migranter som har kommet hit med et ønske om et bedre liv. Vi har som hovedregel bare bidratt med feltsykehus fredsbevarende styrker og positive ting i konfliktområder – selv om det er unntak.

Ved å insinuere at vår historie er annerledes går du og aktivistene til angrep på denne åpenbare realiteten. Dere fremmer en løgn som videre brukes til å skape et bilde av at folkegrupper, kjønn eller andre grupper som befinners seg i landet vårt skal få enda mer overføringer og særbehandling fordi de er undertrykket. 

Realiteten er heller at mange nordmenn nå går rundt og tenker at verden står i gjeld til oss. Det er det som burde bekymre oss. Når kommer vendepunktet? Dagen da vi får snudd veksttrenden i bistandsbudsjettene. Dagen da minoritetsgruppene kommer opp på samme nivå som resten av folket og kan bidra på lik linje. Dagen da vi får en takk for vår hjelpeinnsats.

Du er fullstendig i uttakt med tidens ånd, Dag. Realiteten er et folk er drittlei. Sløseriet som har pågått, ødslingen med fellesskapets penger, og underkomminikasjonen av problemene vi skaper, begynner å gå opp for folk. Vi har ikke lyst til å høre venstreekstreme løgner lenger. Den tiden er forbi.

Gunnar Fermann Denne er instruktiv. https://areomagazine.com/…/academic-grievance-studies…/

Academic Grievance Studies and the Corruption of Scholarship – Areo

Espen Goffeng Den setter vel Herbjørnsruds endeløse påpekninger av at andre enn ham selv ikke har “publisert internasjonalt” i et litt spesielt lys, ja.

Kristian Gundersen It is more about academic freedom Curt, if you read the debate about Øyvind Eikrem in Khrono you will see quite a few colleagues that are quite shaky on that subject, e.g. Tony Burner and Vandeskog, and the Departmental chair.

Tony Burner No, it’s not, as I argue in Khrono.

Kristian Gundersen What is academic freedom then Tony Burner?

Kristian Gundersen « A member of the academic staff of a university shall have the freedom, within the law, in his or her teaching, research and any other activities either in or outside the university, to question and test received wisdom, to put forward new ideas and to state controversial or unpopular opinions and shall not be disadvantaged, or subject to less favourable treatment by the university, for the exercise of that freedom.» Is this a good definition Tony Burner?

Endre Boe En ting kan fastslås helt sikkert – “slike alternative vitenskapsformer” kommer ikke til å få innpass ved våre universiteter. Videre kan det fastslås helt sikkert at all vitenskapelig virksomhet er politisert. Videre er det temmelig sikkert at SAIH ikk…Se mer

Kristian Gundersen Ikke får innpass? Vel det har hatt innpass lenge. Ikke veldig mye med urfolk kanskje, men med politisert postmoderne kunnskapsrelativisme. Husk hjernevask.

Endre Boe Det er helt riktig at det står medisinsk utdannet helsepersonell (les lege(r)) og selger alternativmedisinske bøker utenfor foredragssalene på medisinske UiO, men kom igjen – vi kan ikke kvele alle stemmer som ikke mener det samme. Nå er vel ikke naturvitenskapene de som er mest plaget med “postmoderne kunnskapsrelativisme”, og samfunnsvitenskapenes problem er ikke Jørgen Lorentzens analyser av fremstilling av menn i moderne litteratur. De står seg.

Dag Herbjornsrud Hadde debattinnsendere lest seg opp på faglitteratur, ville vi sluppet at de pinlige norske reaksjonene nå også må omtales her, hvor alle spørsmålene i praksis besvares: https://historyradio.org/…/the-debate-over-suppressed…/

The debate over suppressed history

Rolf Marvin Bøe Lindgren Punkt 1, 2 og 3 her er helt uproblematiske.

Poenget er at feks SAIH ikke later til å ta det perspektivet.

Rolf Marvin Bøe Lindgren Vi er vel ikke enige om at SAIH og andre kan tolkes dithen at de bare begrenser seg til dette, eller at avkolonisering er rette botemiddel.

Rolf Marvin Bøe Lindgren Jeg ser ingen grunn til at dekolonisering skulle være nødvendig for å oppnå noe av dette, eller at kolonisering har noe med at folk først og fremst forholder seg til det de kjenner og har hørt om.

Dag Herbjornsrud Rolf Marvin Bøe Lindgren nei, da virker man jo helt uinteressert i internasjonal fagdebatt de siste 19 år (feks siden Linda T Smiths klassiker) – siden man kun vil forholde seg til “det de kjenner” – greit nok det, bekrefter jo problemstillingen, men da kan jeg dessverre ikke hjelpe lenger. alt vel

Dag Herbjornsrud Istedenfor å hakke på SAIH inntil det absurde, kunne disse ikke-oppdaterte kanskje heller stilt spørsmålene om avkolonisering til NTNU, men det våger de/dere vel ikke? https://www.ntnu.no/ilu/decolonial-research-group

Decolonial Research Group

Espen Goffeng I den forskergruppa kjøres beinhard kjønns- og hudfargediskriminering, ser jeg 

Thor Osland Hva er så dine svar på de 5 spørsmålene stilt i kronikken, Herbjornsrud?

Dag Herbjornsrud de er besvart mange ganger, spm vitner om banal kunnskapsmangel mht fagdebatten (ingen av disse har jo publisert noe internasjonalt på feltet). Her en kort innføring: https://historyradio.org/…/the-debate-over-suppressed…/

Thor Osland Det går vel an å gi et kortfattet svar på spørsmålene i stedet for å vise til egne debattinnlegg?

Dag Herbjornsrud dette er ikke debattinnlegg – men et intervju. Der er også fagdebatten, noe Gundersen mfl skjuler i sine innlegg. Skal jeg her bevise at jorden ikke er flat også? (for å holde nivået til Gundersen/Saugstad). Ha en god søndag 

Thor Osland Å vise til et intervju i stedet for å svare på spørsmålene gir ikke akkurat inntrykk av at du har gode svar.

Dag Herbjornsrud Thor Osland les intervjuet, innvendingene fra Saugstad/Gundersen besvares der, fikk spørsmål om dette da 

Thor Osland Det jeg leser ut av intervjuet er at dere ønsker å utvide vitenskapsteorien til også å omfatte andre enn “hvite døde menn”, ellers lite annet. Er det riktig forstått?

Dag Herbjornsrud Thor Osland hvis dét er alt du får ut av intervjuet og alle linkene, så gir vi oss her – bekrefter om ikke annet problemet (Arne Næss, where have u gone…)

Thor Osland Jeg har lest intervjuet, og finner ikke stort mer der. Alle linkene du har gitt har jeg ikke lest, om du har mer å komme med bør du vel klare det uten en mengde linker.

Kristian Gundersen Det er min tråd Dag Herbjornsrud og du bryter regler for god folkeskikk.

Kristian Gundersen Du må også kunne forholde deg til det som debatteres her, du kan ikke vente at vi skal reise til Berlin for å høre hva du mener eller lese dine samlede verker.

Dag Herbjornsrud Jøss, så mye for ytringsfrihet og åpen og liberal debatt, altså Siden dere ikke vil lese min siste bok “Globalkunnskap”, så er her en bok som besvarer det meste i norsk debatt, inkl det i Aftenp i går: https://www.plutobooks.com/…/decolonising-the-university/

Kristian Gundersen Du må ikke forveksle ytringsfrihet med leseplikt.

Marius Wulfsberg Snakk om stiloppgave!

Dag Herbjornsrud jau, mye som kan være stiloppgave – evt litt mer presist? 

Thor Osland Diskusjonene med Dag Herbjornsrud her minner veldig om å diskutere med anti-vaksinefolk. Umulig å få svar på enkle spørsmål, gir uklare meldinger, svarer ved å gi langt fra nøytrale linker (ikke minst egne tekster), og stadige smileys i kommentarene sine. Det hjelper lite å henvise til Arne Næss når man selv oppfører seg som dette.

Dag Herbjornsrud når du ikke gidder/evner lese tekstene eller fagdebattene, trenger jeg heller ikke svare deg. Jeg foreleser om temaet på Martin Luther-universitetet 30/10, samt nå forventet studentforening på UiO 11/10. Du får komme dit og lytte, hvis du er reelt interessert. Her er gårsdagens kommentar i Dagbladet – en del av innspillene her bekrefter nok også den beskrivelsen mht Norge

Thor Osland Jeg registrerer i hvert fall at du fremdeles ikke klarer å svare på de enkle spørsmålene uten bare å lenke til egne tekster. QED.

Kristian Gundersen Dag Herbjornsrud er en mann som mener man må være astrolog for å mene noe om astrologi. Eller være teolog for å være ateist eller å ha lest Dag Herbjørnsrud for å mene noe om denne debatten. Han svarer ikke på noen spørsmål, man må sitte ved hans føtter og lese hans samlede skrifter for å bli opplyst.

Dag Herbjornsrud helt greit å uttale seg om biologifaget selv om man ikke er biolog, men hvis man vil bli tatt på alvor, bør man i det minste vite hvem Darwin er og gjengi noen hovedtrekk. Dersom du skal bli tatt på alvor i temaet avkolonisering, bør du i det minste kjenne til hovedtrekkene i hovedverkene til Said, Thiong’o og Linda T Smith. Gjør man ikke det, så bør man lese seg opp for å kunne bidra med noe vettugt (det er også lov ikke å si noe, det er faktisk ikke ytringsplikt i dette landet)

Kristian Gundersen Dag Herbjornsrud take me on, vi opererer ikke med guruer i biologi og det er ikke ofte jeg snakker om Darwin. Men siden du er en internasjonal toppekspert som er stolt over å kunne engelsk kan du kanskje berike oss med å svare på om du i din sprenglærde visdom er tilhenger av å likestille vestlige og urfolks epistemologier?

Dag Herbjornsrud Kristian Gundersen bare spørsmålet ditt viser at du ikke aner hvem Smith er/hva avkol går ut på – og “vestlig” epistemologi-begrepet viser at du ikke har lest Copernicus el Newton, som ville ledd av dine begreper (som dog er i stil med sosiologen Weber, for ikke å si Spengler). Spørsmålet gir ingen mening, i det minste ikke før du snart svarer på om du vil nedlegge Samisk høgskole pga opplæringen i samisk “epistemologi” (hvis ikke nedlegge, hva skal de endre før du blir fornøyd?) http://samas.no/nb/a/om-hogskolen/dokumenter

Kristian Gundersen Jeg har besvart det med den samiske høyskolen før, det kommer an på innholdet i undervisningen. Hva Newton eller Copernicus har med urfolks epsiemologier å gjøre er ikke så lett å skjønne….

Erik Orre Sukk og sukk. Postmodernismen og herunder avkolonisering fremstår for meg som en resturant med en meny på 30 000 sider uten mat.

Beate Szanday Det som er det mest absurde i denne debatten er at dette dreier seg om en påstand fra Edward Said og andre om at vi mennesker ikke kan sette oss inn i andres situasjon. Om vi har feil farge, kjønn, religion osv. Det at Said og relativt få andre mangler denne evnen og ikke ser at det er nettopp mye av dette samfunnsfag og humaniora er bygget på, et trekk vi har evolusjonert frem som sosiale vesener, er etter min mening det som bør være hovedkritikken bak hele denne debatten. Den er bygget på en falsk biologisk antagelse om andre mennesker.

Det er nettopp denne evnen som har fått oss mennesker til å samarbeide og skape sivilisasjoner.

Torbjørn Sivertstøl Det kjem vel an på kva som er meint med å setje seg inn i andre sin situasjon, kvifor sette seg inn i andre sin situasjon? Har dei vanleg ytringsfridom er det berre å prate med dei og høyre kva dei seier, normalt sett skulle det vere nok.

Er det eit lukka diktatur, som set oss utanfor, er det litt verre, vi kan fantasere og forestille oss litt av kvart. Men diktatorane og deria representantar kan også vere interessert i å sette seg inn i deira situasjon, tenke seg inn i deira situasjon, for å indoktrinere og programmere dei eller meir eller mindre for å erstatte dei. Dei kan forestille seg ein allmenngyldig moral- og politisk filosofi som skal styre alt som skjer. Men det strir mot mekanikken og kvantemekanikken. Og det er ikkje så greitt for politikaren og moralfilosofen å tenke seg inn i realisten sin situasjon og prøve å erstatte han, sidan han forstår mykje meir matematikk og kan mykje meir naturfag enn dei.

Det er vel dette problemet deira som kjem til uttrykk når dei taler om eit kartesiansk eg med sitt gudeblikk på verda og hevdar det er ein illusjon, der eksisterer ein vestleg, mannleg, kvit logikk og det er visst eit problem for dei. Men kvifor det? Det er no berre å la han tenke og tale sjølv!

Så er det repiterbare eksperimentet også eit problem for dei, for det gir han objektiv kunnskap og fagleg autoritet. Så dei påstår det ikkje gir objektiv kunnskap. Kvifor det? Ja, for då får dei moglegheita til å likestille med «eksperiment» som let seg forfalske.

Så det underliggande problemet er nok at dei er gjennomsyra korrupte.

Hvilke endringer ønskes egentlig i akademia? | Forskere ved Universitetet i Oslo

SAIH har ennå ikke svart på hva som er deres konkrete mål med avkoloniseringsdebatten.

https://www.aftenposten.no/meninger/debatt/i/yvdW6K/Hvilke-endringer-onskes-egentlig-i-akademia–Forskere-ved-Universitetet-i-Oslo 

 

WHO godtek tradisjonell kinesisk medisin.

Torbjørn Sivertstøl har delt et innlegg.

11. oktober kl. 21:31 ·

SAIH har villa “avkolonisert” Akademia ved å påstå at epistemologien er “vestleg”, så andre epitemologiar må likestillast med den, men dei har ikkje klart å gi eit eksempel på slike andre epitemologiar og no har dei visst trekt tilbake det kravet. Var det berre “storm i eit vass-glas”? Men her er visst eit døme, som alternativ medisin; tradisjonell, kinesisk medisin er visst i ferd med å verte anerkjent av WHO. Dette er rett og slett nifse greier.

Kristian Gundersen

11. oktober kl. 11:05

Sånn går det når man likestiller epistemologier enten de tilhører urfolk eller ikke.

FORBES.COM

WHO Endorses Traditional Chinese Medicine. Expect Deaths To RiseWHO endorses TCM. WTF? Thousands of people will be harmed. Rhinos, tigers, and pangolins will be driven to extinction.

WHO Endorses Traditional Chinese Medicine. Expect Deaths To Rise

Steven Salzberg

https://www.forbes.com/sites/stevensalzberg/2018/10/01/who-endorses-tcm-expect-deaths-to-rise/#44fde9d36418 

 

 

Om scene-nekt.

Kristian Gundersen

i går kl. 12:04 ·

Om Scenenekt

“Når ekstreme grupper nektes en scene, kan de bli mer voldelige. Men hvis de får ytre seg fritt, kan det forsterke fordommer og hat i samfunnet. Slik oppsummerer Tore Bjørgo, professor ved Universitetet i Oslo og direktør ved Senter for ekstremismeforskning, funnene fra forskning på politisk ekstremisme i dag.” Langlesing, men mye bra pro et contra. Savner henvisning til Jacob Ravndal som i en empirsk basert doktoravhandling nylig fant at risikoen for høyreekstrem vold øker når man har en kombinasjon av høy innvandring, lav oppslutning til innvandringskritiske partier og få kanaler for innvandringskritikk, der ytterliggående aktører får selge inn sin innvandringskritiske fortelling. Men det er jo åpenbart bare en av mange kilder her.

MORGENBLADET.NO

Hold kjeft!Å utelukke stemmer man oppfatter som farlige, debatteres som politisk strategi også i Norge. Virker det? Vi spurte forskere.

https://morgenbladet.no/aktuelt/2018/09/hold-kjeft?utm_source=Morgenbladets+ukesnyhetsbrev&utm_campaign=648c238176-EMAIL_CAMPAIGN_2018_09_14_08_11&utm_medium=email&utm_term=0_9d304fba02-648c238176-55407493

Hans Olav Brendberg Scenenekt verkar – på den måten at dei spørsmåla som utløyser scenenekt forsvinn frå det offentlege ordskiftet. 

Men dei forsvinn jo ikkje frå røyndomen av den grunn. Det ein oppnår med scenenekt, er at røyndomen blir fordobla. I eit offentleg ordskifte – og i ein undergrunn der diskusjonane går vidare.

Eg har sjølv skrive mykje om eit felt der eg nokso automatisk blir scenenekta i fagtidsskrift og aviser. Det hindrar meg ikkje i å skriva, og det hindrar meg heller ikkje i å finna lesarar. Og det er ein god del fordelar med at meiningsfyllte diskusjonar og kunnskapsbyggjing blir eit monopol for undergrunnen.

Utan at det offentlege ordskiftet har spor av dette.

So lenge ein lever etter Aa O Vinje: «All æra må liggja i ærlegt strev/og beda i sannings tempel/og den som av Gud fekk sitt adelsbrev/han treng ikkje kongens stempel» – so kan ein nytta scenenekt som eit våpen mot scenenektarane.

Dette stykket låg lenge ute på «Verdidebatt». So vart det scenenekta. Men essayet og argumenta mine forsvinn jo ikkje av den grunn.

Og eg får stadig reaksjonar frå folk som les, og synest det er interessant.

http://www.brendberg.no/paragrafen.html

BRENDBERG.NO

Paragrafen: God bok med trongt perspektiv

Beate Szanday Ettersom identitære “manipulerer” sannheten, er nettopp det å gi dem en plattform og ta dem på usannhetene, løsningen. Men det fordrer en mer åpen debatt om kontroversielle problemområder enn det vi har i dag. 

Siden fri debatt uansett er den eneste måten å finne de beste løsningene på, så må vi likevel gjøre det selv om sannheten alltid er sårende for noen. Viljen bak debatten er ikke vond, den er til for det beste for alle i et velfungerende demokrati selv om endel later til å tro det nå.

Arne Nygaard Det er jo noe underlig Kristian at man på UiO som du refererer bare driver med høyre-ekstremisme-forskning? Er det slik at “venstre”-ekstremismeforskningen er de-platformet ved UiO? Eller er det slik at man der ser mer positivt på venstre-ekstremisme/terrrorisme og at det derfor er politisk ukorrekt for UiO å kaste kritisk søkelys på ekstremistene/terroristene på venstresiden/islamistisk ekstremisme?

3

Kristian Gundersen UiO ønsket seg at også andre ekstrem grupper skulle være omfattet. Det var regjeringen som ville ha det slik det ble og det har vel noe med ABB å gjøre.

3

Arne Nygaard Det er noe av grunnen til at det oppstår ekkokamre. Den politiske eliten forsøker å kontrollere forskningsagendaen rundt terror og ekstremisme. De får det de ber om – akkurat motsatte resultater. Omtrent som det som ble avslørt av Uppdrag Granskning på SVT om Svensk immigrasjonsforskning som har vært biased, korrupt og inkompetent….https://www.svt.se/…/ny-kartlaggning-av-valdtaktsdomar…

SVT.SE

Ny kartläggning av våldtäktsdomar: 58 procent av…

Heidi Stakset Ekstremismen fungerer som en trykkoker. Jeg skrev tidligere om ABB i tidsskrift for norsk legeforening, med henvisning til psykoanalytiker André Green, Han hevder at psykose utvikles på grunn av tilbaketrekning av investeringer, eller mer radikalt, som desinvestering, en form for depersonalisering. Personen dyrker tegnet og er gjennomarbeidet av rollene (2), som han går opp i – for eksempel som «ridder» eller «offiser». Tegnene er meningsbærende for personen, og de grandiose symbolene, uavhengigheten og rekvisittene dekker til personens sårbarhet.

Depersonaliseringen påvirker personens forestillinger om andre og affekten i forhold til dem. I tilfellet Breivik mente jeg at de «fremmede» muslimene reflekterte personens opplevelse av å føle seg fremmed i verden. Det fortrengte stoffet truet med å overmanne ham, og han forestilte seg et Eurabia. Lacan skriver: » Ved å utrydde objektet prøver subjektet å kvitte seg med avhengigheten (til objektet) og bli «allmektig» (3). Subjektet sanser en totalitet ved seg selv som gir vedkommende følelsen av seier (overlevelse). Men denne grandiositeten er tett knyttet til avhengighet/depresjon. Det eneste som kan holde subjektet fra en utagerende handling er å få depresjonen – negativiteten – i tale (3).

Torbjørn Sivertstøl I artikkelen https://khrono.no/…/gundersen-ntnu-beskytter…/239610

skreiv Gundersen:

«Hovedkritikken mot Eikrem synes ikke å dreie seg om innholdet i det han sier, men at han har uttalt seg til Resett. Selv ville jeg uttale meg til fanden selv om han ringer, om jeg var sikker på at jeg ville bli sitert korrekt. Jeg mener dette er en del av min akademiske frihet og kanskje også plikt. Boikott av medier er en åpenbar politisk strategi for å begrense mediemangfoldet, og det må være helt klart at forskere ikke er forpliktet til å delta i politiske strategier.»

Forskaren uttaler seg som fagperson, den faglege kunnskapen og innsikta relaterer til metoda, den er ikkje dogmatisk, men vi kallar ikkje den realfaglege kunnskapen for relativ av den grunn. Så resonerer han utifrå fagleg kunnskap og innsikt og seier kva han meiner og reknar med at han vert sitert rett. Han talar inn i ein bestemt situasjon eit bestemt publikum og vil rimeleg vis resonnere og formulere seg deretter. Men den faglege kunnskapen vert ikke endra av den grunn.

Sosionomen sin kunnskap er også relatert til metoda. No har ikkje eg mykje greie på kva slags metoder dei bruker på samfunnsfag, men om dei forskar som deltakarar i det som dei forskar på, så dei påverkar det, så synest eg dei bør fortelje det. Elles synest eg dei bør vere fri til uttalse seg offentleg. Dei uttalar seg om menneskets liv i samfunnet, sjølvsagt blir det meir usikkert enn realfagleg kunnskap og tenking, men det bør ligge som grunnlag for deira aktivitet. Men dersom dei i staden angrip og distanserer seg frå realfag, er dei fort på ville vegar.

Dette handlar ikkje berre om Resett, men om forskarar skal ha rett til å uttale seg til folket. Kva er alternativt? Skal dei førast bak lyset? Kva blir det neste? Stortinget er dei folkevalde, skal dei også førast bak lyset?

KHRONO.NO

Gundersen: NTNU forsvarer ikke den akademisk friheten i Eikrem-saken

Torbjørn Sivertstøl Skal vi vere saklege, må vi vel gå ut ifrå ein samanliknbar situasjon. Men vi kan også vere interessant å tenke oss andre situasjonar. I følgje lamarkismen vert genane endra i eit individ ved tilpassing til miljøet og under Stalintida vart det godkjend biologi (Lycenko-fadesa), for den høvde bra med marxistisk filosofi. Då ville han som biolog verte bedt om å stadfeste den, men han ville tvert om avkrefte den og seie det som han meinte var sann vitenskap. 

I vår tid ser vi at moralfilosofar og politikse aktivistar fremleis er så dogmatiske at realfaga står i vegen for dei, så dei vil prøve å endre dei med sin dialektikk og då står biologien atter utsatt til.

Når Gundersen vart intervjua på Resett, sa han at dersom han vart truga med ein pistol mot tinningen, så ville han sjølvsagt gå med på å lyge. 

Vi kan tenke oss nokon som under andre verdskrig vart innkalla på teppet til gestapo og spurt om opplysningar om nordmenn som dei misstenkte for å vere motstandsfolk. Men dei vil ikkje vere angivarar som svik dei og derfor meiner dei at dei gjer rett i å svare sant eller usannt utifrå interessa av å verne dei, sjølv om det er ein risiko for dei sjølve. Eller dei kan velje å svare sant så lenge det ikkje set nokon i fare, men nekte å svare om nokon vert sett i fare.

Kristus sa han var sanninga, men Djevelen var ein lygnar frå opphavet og far til lygna. Så han vil altså forføre, lure og bedra menneska med løgn. Dei første kristne ville ikkje tilbe keisaren som gud, derfor vart dei forfølgde, straffa, piska og drepne. Likevel heldt dei fram med å tru på Kristus og kjennast ved han og forkynne evangeliet og den kristne kyrkja voks likevel. Slik har den kristne vekkinga vore grunnleggande viktig for ytringsfridom som ein menneskerett og det er den framleis.

Arne Nygaard Humbolt-universitetet gikk fra å være verdens beste (målt i #Nobelpriser) til et middelmådig kader-universitet styrt av politisk korrekthet under kommunismen. Vi bør definitivt ikke undervurdere kreftene som ønsker å regulere ytringsfrihet !

Bernt Marius Torfinn Tromsdal Det er en teori med noen mangler. Vi har sett volden på ekstrem venstre her i Norge. Og i valgkampen i USA så var det ukentlige videoer med Trump supportere som ble banket opp på åpen gate. 

Det er ingen som roper på å begrense kommunister og anarkister å uttale seg, men de er fortsatt voldelige.

Jeg tror årsakssammenhengen er komplisert. Men vi er kommet dit at det er greit med vold, så lenge du utfører det mot de riktige folkene.

Torbjørn Sivertstøl Frå det eine til det andre – frå «no-platforming» til platforming – så vil eg seie som Descart: «Eg tenker, altså er eg». Det kan eg vere sikker på. Og kven som helst kan seie det same. Så søker eg samfunn med Gud på evangeliets grunnvoll og får oppleve at det fører fram, Gud er ånd og Gud er kjærleik og eg opplever samfunnet med han som ein åndeleg røyndom, Jesus er Guds Ord og eg får oppleve at han taler til meg. Eg snakkar med han. Gud er god og når eg hengir meg til han og held meg nær til han, får eg oppleve hans godleik i mitt hjerte, han gjer sitt verk i meg ved sitt Ord og sin Ande. Når Ordet ved trua smeltar saman med meg i mitt hjerte opplever eg at det er sanning i meg. Sanninga set meg fri og den gjer meg glad. 

Derfor kan eg gå ut og forkynne den glade bodskapen til kven som helst, naturlegvis først og fremst dei som eg møter i kvardagen, i lokalmiljøet. Då kjem det ikkje an på kva dei har tenkt og meint på førehand, om filosofi, moral, politikk etc. For Gud forsona verda med seg ved at han let Son sin døy på eit kors i staden for oss, på det grunnlaget får vi oppleve at han gjer noko nytt ved sitt Ord og sin Ande. Og det verket han gjer er godt.

Så eg skriv gjerne på Resett og eg skriv gjerne her også.

 

 

Hold kjeft!

Å utelukke stemmer man oppfatter som farlige, debatteres som politisk strategi også i Norge. Men virker det? Vi spurte forskere.

Meninger og motstand: Hva skjer når Helge Lurås, Steve Bannon eller Jimmie Åkesson nektes en scene? Fotoillustrasjon: Sofie Amalie Klougart (kildefoto: Christian Belgaux).

Når vann koker, blir det til damp. Damp tar større plass enn vann. Om gryten har et tett lokk, øker trykket. Til slutt sprenger det. Slik fungerer offentligheten også, ifølge «trykkokerteorien». Den som blir undertrykt, vil til slutt sprenge ting. Da er det mye bedre å la ham «lufte ut» trykket.

De siste ukene har trykkokere og scenenekting – no-platforming – plutselig havnet midt i rampelyset. I en valgdebatt hos Sveriges Television beklaget programlederne ordene Jimmie Åkesson fra Sverigedemokraterna hadde ytret – de skulle ikke ha sluppet gjennom. I USA skulle magasinet New Yorker ha en slags politisk festival og inviterte tidligere rådgiver for president Trump og ledestjerne for den ytre høyresiden i landet, Steve Bannon. Etter en høylytt kampanje ble Bannon tatt av plakaten. Omtrent samtidig ble Alex Jones, som driver nettsiden Infowars, kastet ut av Twitter på grunn av hatefulle ytringer.

I Norge inviterte Klassekampen Helge Lurås, redaktør for det innvandringskritiske nettstedet Resett, opp på scenen under et arrangement i Arendalsuka. Debattanten Sumaya Jirde Ali er blitt utsatt for hets og trusler i kommentarfeltet til Resett, og argumenterte i en artikkel her i avisen for å nekte Lurås en scene.

 

 

Menneske drep, ikkje kulturen deira.

Kristian Gundersen

Akkurat her er det ikke vanskelig å være enig med Rollnes. Dette er åpenbart en konflikt mellom ulike skoleretninger som altså ikke egner seg for inngrep av ledere i linjen.

UNIVERSITETSAVISA.NO

Mennesker dreper, ikke kulturen deresMennesker dreper, ikke kultur. Mennesker er ikke sin kultur. Å hevde slikt er «kulturalisering». Det bryter med de verdiene professor Berit Bergs fag bekjenner seg til.

Magne Lindholm Det er klart at kulturelle mønstre kan disponere for handlinger. Hvor sterk effekten kan være kan man diskutere, den er vanskelig å måle. Men å slutte fra kultur direkte til enkeltmenneskers konkrete handlinger er det vi kaller en nivåfeilslutning. Man kan ikke slutte direkte fra data på gruppenivå til individnivå når man opererer med en sannsynlighet. (Som altså er umulig å tallfeste i et tilfelle som dette)

Tony Burner Enda et tilsvar: https://khrono.no/…/fagligheten-som-forsvant-i…/239918

Torbjørn Sivertstøl Med andre ord er det einskilde mennesket ansvarleg for sine handlingar, same kvar det kjem ifrå. Unntaksvis kan dei verte rekna som utilreknelege i ei straffesak. Dette kjem klart til uttykk i det Eikrem sa også, dei er ikkje som små born som vi berre kan dulle med og vente at dei blir slik vi ynskjer.

Vi vert alle påvirka av miljøet og opplæringa og det må vi vere klar over, for å ta ansvaret for våre eigne liv. Til dømes vert ein sjåfør påverka av passasjerane, samtala i bilen, radioen eller musikken og av bilen som ligg bak. Det bør han vere klar over, for å passe på at han tek ansvaret for eiga køyring. Slik må opplæringa uansett ta sikte på å gjere folk ansvarlege for det som dei gjer.

Men betyr det å frikjenne kulturen, med politikken, moralen og religionsutøvinga, politiske og religiøse leiarar, dei som driv med opplæring og maktpersonane i samfunnet? Kva med Hitler-Tyskland til dømes. Eli Wiesel sa at det motette av kjærleik er ikkje hat, men taushet og likgyldighet. Eg er ikkje samd med han i det, men eg forstår frustrasjonen over at under andre verdskrig var jødane si sjebne noko som det ikkje vart snakka om i Tyskland. Det er som om taushet får ansvaret for drap «taushet drep». 

Men dersom vi ser dette i sin rette historiske samanheng, så veit vi at Jesus sende disiplane sine ut i heile verda med evangeliet, dei skulle forkynne det for kven som helst. Men jødane sine religiøse leiarar, stod bak kristendomsforfølgingane, dei kristne vart tekne til fange, fengsla, straffa og drepne, så med våpenmakt vart dei brakt til taushet. Så kan ein diskutere kva som kom først, taushet eller våpen. 

Men det er vel meir interessant og fruktbart å høyre på kva som vert sagt, tenke over det og så samtale om det?

Torbjørn Sivertstøl PST har fleire gongar åtvara mot at heimvende Syria-krigarar kunne vere farlege og gjere terrorhandlingar, både på grunn av traumar og på grunn av opplæring/indoktrinering. https://www.vg.no/…/politiets-sikkerhetstjeneste-pst… Så dei reknar med at faren er større for desse enn for afganarar. Men no har det likevel skjett eit dobbeltdrap i det afganske miljøet. 

Eikrem ser det på bakgrunn av deira historiske bakgrunn og det er då heilt vanleg både i menneskevitskap og i samfunnsvitskap. Det er lett å forstå og meldingane frå PST underbygger hans påstandar. Det som verkar rart i denne samanheng er at samfunnsvitarar byrjar å argumentere for at han gjorde feil i det. Det er ikkje særleg tillitsvekkande for dei som fagfolk og heller ikkje for faget deira.

VG.NO

Politiets Sikkerhetstjeneste (PST) advarer Syria-krigere

Fagligheten som forsvant i Resett

Mennesker dreper, ikke kulturen deres

Mennesker dreper, ikke kultur. Mennesker er ikke sin kultur. Å hevde slikt er «kulturalisering». Det bryter med de verdiene professor Berit Bergs fag bekjenner seg til.

– Kulturell bakgrunn bestemmer ikke handlinger, fastslår Berit Berg, professor ved Institutt for sosialt arbeid.

FOTO: TORE OKSHOLEN

https://www.universitetsavisa.no/politikk/2018/09/30/Mennesker-dreper-ikke-kulturen-deres-75568.ece 

 

 

 

Blasfemi-dødsdom.

Simen Gaure

i går kl. 12:45 ·

Jeg får en scene fra Life of Brian i hodet. Bare at dette ikke er film, men genuint primitiv voldsreligion.

Blasfemi-dødsdom i høyesterettAsia Bibis sak behandles nå i pakistansk høyesterett.

Hårek Hansen De har åpenbart ikke forstått at islam er fredens religion.

Erlend Strand Det handler ikke om religion, det hander ikke om kultur, det handler ikke om gener. Vi har kommet langt i dag når det gjelder svar på hva det ikke handler om.

Christian Aastorp Joda, Hårek, noen må ofres for freden, slike som henne og gjengen i Charlie Hebdo.

Audun Norgaard “Som praktiserende ­muslim er det viktig for meg å si at jeg forstår at krenkende ytringer mot profeten Muhammed opp­leves sårende. Men det rettferdiggjør likevel ikke at man ­svarer med vold og straffefor­følgelse. Det er uislamsk,” sier samfunnsdebattant Bushra Ishaq.

Christian Aastorp Javel, pakistansk høyesterett tar feil da.

Audun Norgaard Nettopp

Simen Gaure Ja, i Life of Brian var det også store forskjeller på People’s Front og Popular Front. Kanskje man heller bør vurdere å begrave hele gudehelvetet med sekter og det hele.

Erlend Strand De religiøse har lang tradisjon for å begrave, så jeg tror vi kommer til kort der

Simen Gaure Ja, de må nok sivilisere seg selv, det er lite de vantro kan gjøre med det.

Sjur J Holm Audun Norgaard. Tror Bushra Ishaq virkelig at hun kan bestemme hva som er islamsk? Tror du hun kan det?

Audun Norgaard Mitt ønske er å sende henne på en “opplysningreise” til Pakistian, Iran og Saudi for å promotere “the real islam”. Men jeg er litt usikker på mottagelsen. Saker som dette blir i vesten ofte omtalt som noe marginalt, men den har bred støtte i befolkningen. Så en reformasjon til “ekte islam” er dessverre ikke nært forestående. Å sitere henne var en smule sarkastisk fra min side.

Sjur J Holm Ah. Ja f.eks tallene på hvor mange utenfor vesten som ønsker meg (ateister) død er ikke oppløftende.

Vidar G. Skrindo Det er blasfemisk i seg selv å dømme noen for blasfemi, for denslags dom skal Gud selv stå for.

Torbjørn Sivertstøl Islamistane gjer det med dette klart at dei betrakter Muhammed som gud. I Bibelen er det fortalt at ormen lokka kvinna med at dersom dei åt av kunnskapstreet, så skulle dei verte liksom Gud og kjenne godt og vondt. Ho åt og gav mannen sin med seg, derfor vart han dømd til døden. 

Men Jesus døde i staden for oss, så ved å å tru på han, skal vi halde den gamle vonde naturen for å vere død med han, det er altså den naturen som ville gjere seg sjølv til gud, som forguda seg sjølv.

Blasfemi-dødsdom i pakistansk høyesterett

Fembarnsmoren Asia Bibis sak behandles nå i Pakistansk høyesterett. – Hvis hun blir frifunnet kan det føre til voldelige aksjoner mot kristne ­pakistanere, sier Ed Brown.

Ingeborg Misje Bergem 

ingeborg.misje@vl.no

https://www.vl.no/nyhet/blasfemi-dodsdom-i-pakistansk-hoyesterett-1.1215247

 

 

Ekstremistar krev Asia Bibi hengd.

Simen Gaure

39 min ·

Mangelfullt utviklede sjelsevner er ikke noen diagnose på et land. Det må hete noe annet. Barbari? Primitiv religion? Tilbakestående statsdannelse? Feilutviklet kultur?

Disse gærningene har atomvåpen, husk det.

https://www.stefanus.no/…/dommere-trues-paa-livet-dersom-d…/

STEFANUS.NO

Ekstremister krever Asia Bibi hengt, truer dommerne på livet – Stefanusalliansen

Ekstreme islamister i Pakistan truer nå landets høyesterettsdommere på livet før dommerne avgjør anken i saken mot den dødsdømte kvinnen Asia…

Ola Buxrud Ah. Bortsett fra det med atomvåpen er dette som å høre Cecil Rhodes forklare seg i parlamentet. Jeg er FOR!

Torbjørn Sivertstøl Er du for hendretting? Unnskyld meg, men det er så mykje rart som nyt godt av vår “vestlege” ytringsfridom ved å ytre seg.

Torbjørn Sivertstøl Er du blitt fratatt ytringsfridomen sidan vi ikkje høyrer meir frå deg? Dersom du er for hendretting, må vi kunne vente oss at du kjem med ei sakleg grunngjeving, elles må vi konkludere med at du er for justismord.

Jens Andreas Huseby Klikk litt rundt på Ola Buxruds vegg på Facebook, Torbjørn Sivertstøl. Så skjønner du nok raskt at han ikke er for henrettelse 😉

Torbjørn Sivertstøl Bra. Så han er samd i denne argumentasjonen, både i denne samanhengen og i den samanhengen Rhodes stod i. Unnskyld meg då, men der er så mange postmodernister som tenker ulogisk, så det er nærliggende at det resulterer i justismord.

Ola Buxrud Jeg ser at jeg har uttalt meg uklart. Min kommentar kan forstås slik: Det Simen sier er ganske likt grunnene feks Cecil Rhodes brukte for å argumentere for kolonivesenet.

Harald Bjar Fredens religion slår til igjen..

Ekstremister krever Asia Bibi hengt, truer dommerne på livet

Ekstreme islamister i Pakistan truer nå landets høyesterettsdommere på livet før dommerne avgjør anken i saken mot den dødsdømte kvinnen Asia Bibi. Situasjonen er meget spent og farlig.

https://www.stefanus.no/aktuelt/dommere-trues-paa-livet-dersom-de-frikjenner-asia-bibi/?fbclid=IwAR3PlYRcdXmbNMeo_Kkv5uNEHPrKQuFvag46vfhvd-vt3qXZOg6oPDgJ9XE 

 

Norske PEN kritiserer OIC-resolusjon.

Kristian Gundersen

16. oktober kl. 08:06 ·

Selvsagt skal det være lov å latterliggjøre religioner

UTROP.NO

Norsk PEN kritiske til OIC-resolusjon mot «islamhets»

Utenriksministrene fra OIC-landene (Organisasjonen for islamsk samarbeid) vedtok nylig en resolusjon mot “hets av islam, tilknyttede…

Arild Pedersen Selvsagt. Frihet eller slaveri.

Arne Nygaard Pen bør legge ned pennen her – eller fikk Khashoggi som fortjent fordi han krenket Sharia-regimet i Saudi-Arabia?

Torbjørn Sivertstøl Der er pakistanarar som vil drepe ei kvinne fordi ho drakk vatn av same koppen som andre menneske og så vitnaom si tru på Jesus. Dette er organisert mafia og verre hatretorikk skal ein leite lenge etter. Når dei gjer det til religion, så er det dei sjølve som spottar religionen.

Jan Kristian Lem Mardal https://www.facebook.com/AllThingsMontyP/videos/1122781404529471/

All Things Monty P

Lik side

29. juni ·

Elsker denne scenen! Livet til brian er fantastisk.

” hvem kastet steinen? Hun gjorde det! Hun gjorde det! Han gjorde det!

Han! Han. Han. Han. Han. Han. Han. Han gjorde.”

Hva er din ditt?

Ole Henrik Krat Bjørkholt Åpenbart. Selvsagt. Dette er jo kjernen av moderne, vestlige samfunn. Teokratier har vi nok av i verden…

Dagfinn Koch Jeg er helt enig med deg Kristian Gundersen. 

Det mange i Vesten ikke er klar over, er at det finnes en alternativ islamsk menneskerettighetserklæring, som ikke er basert på opplysningstidens idealer. 

Sentralt er gjeldende islamsk lovforståelse, herunder krenking av religiøse følelser. 

I paragraf XII e «XII Right to Freedom of Belief, Thought and Speech» heter det: 

e) No one shall hold in contempt or ridicule the religious beliefs of others or incite public hostility against them; respect for the religious feelings of others is obligatory on all Muslims.

Kilde: http://www.alhewar.com/ISLAMDECL.html

Islam i Midtøsten har utover antisemittiske karikaturer, ikke tradisjon for religiøst karikatur slik vi kjenner fra for eksempel reformasjonen. Og i den anledning har jeg lest meg opp på jødisk og arabisk humor. Den jødiske representerer det selvreflekterende utrygge, mens den arabiske er på linje med den trauste «nordmannen, svensken og dansken.» 

Det er kanskje ikke så rart at det blir konflikter når humoren er så forskjellig.

Universal Islamic Declaration of Human Rights

Torbjørn Sivertstøl I denne artikkelen talar Terje Tvedt om å retusjere bort noko og den strategien vart vel videreført i striden mot “Tvedtianarane”: https://www.aftenposten.no/…/Norge-har-oversett-at…

AFTENPOSTEN.NO

Norge har oversett at islamske land har sine egne alternative…

Dagfinn Koch Torbjørn Sivertstøl Tusen takk!

Torbjørn Sivertstøl Der er visst ein mediemogul som med sin strid mot “Tvedtianarane” har klart å retusjere det vekk ifrå mediebiletet og offentleg debatt, så ein kan lure på om det er Soros som står bak.

Torbjørn Sivertstøl Jesus vart hendretta fordi han sa han vart Guds Son, dei kalla det blasfemi. Men Moses hadde då sagt til dei at dei skulle vere Guds born. Andre profetar kalla Juda, Samaria og Jerusalem Guds koner, men dei vart horer som endåtil drap dei borna han fekk med dei. Derfor dømde han dei.

Torbjørn Sivertstøl Abraham fekk først sonen Ismael med trellkvinna si og mange arabarar ættar frå han. Først når han og kona hans etter naturen var for gamle til å få born, fekk han sonen Isak med henne, slik som Gud hadde lova. «Abraham» betyr «far til mange folk» og han fekk namnet fordi Gud hadde lova han at han skulle verte far til mange folk. Men det var gjennom Isak. Gud kalla han til å ofre han til seg og han viste at han var villige til det, for han trudde at Gud hadde makt til å vekke han oppatt frå dei døde. Derfor fekk han lovnaden i 1.Mos.22: «Eg sver ved meg sjølv, seier Herren: Fordi du gjorde dette og ikkje sparte din einaste son, 17 vil eg velsigna deg rikt og gjera ætta di talrik som stjernene på himmelen og som sanden på havsens strand. Di ætt skal ta fiendens portar. 18 Ved di ætt skal alle folkeslag på jorda velsigna seg fordi du høyrde på meg.»

Men han slapp å ofre han, Gud let han ofre eit lam i staden og det er førebilete på at Jesus er Guds Lam som bar v erda si synd og vart slakta som eit syndoffer for vår skuld. Så alle som tek imot han får rett til å verte Guds born, dei vert rettferdiggjorde ved å tru på han og frelste ved å kalle han Herre.

For arabarane har det vorte vesentleg at mange av dei stammar naturleg frå Abraham, liksom jødane. Men det som betyr noko her, er å vere Abrahams born ved å ha Abrahams tru, tru på same Gud som han, tru at han har makt til å vekke opp døde og det gjer vi ved å tru at Gud vekte Kristus opp frå dei døde. 

Men dersom dei vil drepe dei som har denne trua og så hevdar at det er fordi dei trur på Abrahams Gud, så er det blasfemi. Det er menneske som med sin fysiske natur prøver å gjere seg sjølv liksom Gud og det er blasfemi.

Universal Islamic Declaration of Human Rights

Torbjørn Sivertstøl I denne artikkelen talar Terje Tvedt om å retusjere bort noko og den strategien vart vel videreført i striden mot “Tvedtianarane”: https://www.aftenposten.no/…/Norge-har-oversett-at…

AFTENPOSTEN.NO

Norge har oversett at islamske land har sine egne alternative…

Dagfinn Koch Torbjørn Sivertstøl Tusen takk!

Der er visst ein

NYHETER PLENUM UTDANNING&KARRIERE

Shah Mahmood Qureshi, Pakistans utenriksminister, har vært sentral i utformingen av OIC-landenes fellesresolusjon i FN om islamhets. Hans og pakistanske myndigheter mener vestlige land må praktisere ytringsfriheten på “en ansvarlig måte”.

Foto: U.S. Department of State

Norsk PEN kritiske til OIC-resolusjon mot «islamhets»

Utenriksministrene fra OIC-landene (Organisasjonen for islamsk samarbeid) vedtok nylig en resolusjon mot “hets av islam, tilknyttede personligheter og symboler”. – Viktig å skille mellom frie ytringer og hatretorikk, kommenter Ingeborg Kværne, fribykoordinator for norske PEN.

https://www.utrop.no/Nyheter/Innenriks/33912?fbclid=IwAR3STAQAJpWCgYYKseY1DhelPPzWXP4xmf1bpgHy8-dUaa2mQhKLQ1X373w 

 

 

Spillet om ytringsfriheten.

Kristian Gundersen har delt en lenke.

12. oktober kl. 21:31 ·

NRK.NO

Spillet om ytringsfrihetenUtviklingen i Nygaard-saken minner oss på hvem som sviktet i kampen for ytringsfriheten. De bør komme med et rungende, unisont UNNSKYLD!

Arne Henning Underdal-Loktu Fantastisk!

Morten Nordby Men Støre angrer antagelig ikke . Han er jo sitert på nå at det som sterkest inn på ham, var at muslimer sa at de var redde- pga blasfemi. 

En svært prinsipiell mangelfull mann.

Stoltenberg ville gjøre kritikk av religion ulovlig og det ble bare såvidt stanset etter press fra mange – bla innen media.

Litt av noen åndskjemper Støre og Stoltenberg..

Kristian Gundersen har delt en lenke.

12. oktober kl. 21:31 ·

NRK.NO

Spillet om ytringsfrihetenUtviklingen i Nygaard-saken minner oss på hvem som sviktet i kampen for ytringsfriheten. De bør komme med et rungende, unisont UNNSKYLD!

Arne Henning Underdal-Loktu Fantastisk!

Morten Nordby Men Støre angrer antagelig ikke . Han er jo sitert på nå at det som sterkest inn på ham, var at muslimer sa at de var redde- pga blasfemi. 

En svært prinsipiell mangelfull mann.

Stoltenberg ville gjøre kritikk av religion ulovlig og det ble bare såvidt stanset etter press fra mange – bla innen media.

Litt av noen åndskjemper Støre og Stoltenberg..

Torbjørn Sivertstøl Ein av leiarane i den Frie Evangeliske Forsamling, «Betel», i Volda, Gunnar Andås, er med på å drive eit trykkeri på Sri Lanka. Han fortalde meg at tidlegare var det vanskeleg å bringe biblar inn i arabarlanda, men no ser dei ei endring, særleg i Syria og Egypt, folk riv det til seg. Dei komme med ein heil kontainer med biblar og plassere den ein plass i Syria og det går ikkje lenge før alt er borte. 

Så hadde dei besøk av to preidkantar, ein messians jøde og ein kristen arabar. Eg var og høyrde på arabaren, han fortalde at dei vart førfølgde, dei kunne verte torturerte og risikerte å verte drepne. Men dei heldt ut på grunn av den trua og den Anden Gud hadde gitt dei i hjertet. 

Paulus lærer oss at ved trua på Kristus får vi den Heilage Ande av berre nåde. Håpet om Guds herlegdom gjer oss ikkje til skamme, for Guds kjærleik er utrendt i våre hjarto ved den Heilage Ande som er oss gitt. 

Han framstilte kyrkjelyden for Kristus som ei rein møy, Jesu brud altså. Men han frykta at liksom ormen forførde kvinna, skulle deira sinn og tankar verte førde på avvegar bort ifrå den enkle truskapen mot Kristus.

Torbjørn Sivertstøl Gud er ånd og han gjer sitt verk i vårt indre menneske ved sitt Ord og sin Ande og vekker oss opp til liv i samfunn med seg, i samsvar med forteljinga om Adam og Eva. Men etter syndefallet gøymde dei seg for han med dårleg samvit, fordi dei såg at dei var nakne. Dei såg på sitt ytre menneske altså og erstatta og/eller bortforklarde Gud med den sanselege lysta. Mannen var mold og til molda skulle han attende. Han var ikkje som Gud likevel altså. Men Gud er framleis den same, han er ånd og han er kjærleik.

Det vi ser i dagens samfunn og mediabilete er nettopp at menneska vender seg bort frå Gud på denne måten, vi ser det i materialismen (marxismen), i kvinnerørsla sin protest mot Paulus si lære, «metoo-aksjonane og Pride-paradene. Men de er kanskje ikkje klar over at det er med på å oppfylle profetiane? Det fungerer som eit steg på vegen mot å miste ytringfridom og demokratiske rettar og innføring av diktatur.

Likevel er dette stordomstida for Jesu kyrkje på jorda. Vi er mang som har fått oppleve at han gir oss ånd og liv i vårt indre menneske og vekker oss opp til liv i samfunn med seg.

KRONIKK

Spillet om ytringsfriheten

Utviklingen i Nygaard-saken minner oss på hvem som sviktet i kampen for ytringsfriheten. De bør komme med et rungende, unisont UNNSKYLD!

https://www.nrk.no/ytring/spillet-om-ytringsfriheten-1.14244145?fbclid=IwAR3cqAE5UNz-0qkpFBhQtHRGgsQtq_D7QehUMs-pUkMlNYI3FU0pAP-DKns 

 

 

Det internasjonale gjennombrotet.

Kristian Gundersen

16. oktober kl. 10:31 ·

En dårlig debatt

Jeg har omtalt den faglige debatten mellom Jostein Gripsrud og Terje Tvedt som en god og viktig faglig debatt, bla i Studentersamfunnet i Bergen nylig. Dette tar jeg tilbake.

Jeg har med bestyrtelse nå lest flere utspill fra Gripsruds side som grovt bryter med saklighetsnormer og god debattskikk. Han er avgjort ikke noe forbilde for akademisk ungdom i denne debatten.

Jeg mener fremdeles at debattens substans kunne vært viktig men det blir ødelagt av Gripsruds form. Jeg tar ikke stilling til de faglige uenighetene mellom de to, og det er heller ikke så lett å få gjort med all denne retorikken.

PAHOYDEN.NO

Terje Tvedt: Gripsrud ødelegger den offentlige samtalenDEBATT: Jostein Gripsrud bør umiddelbart og offisielt trekke sine ugrunnede beskyldninger tilbake, skriver Terje Tvedt.

Terje Tvedt: Gripsrud ødelegger den offentlige samtalen

Publisert:15. oktober 2018Oppdatert:16. oktober 2018, 08:56

http://pahoyden.no/debatt/2018/10/terje-tvedt-gripsrud-odelegger-den-offentlige-samtalen?fbclid=IwAR2mOly7jy_IU6oWvFtHFIFVsuiQpnUVlwVcbA4-8EHhdi0VG2d-wZbW2ww 

 

Ingen multikulturalisme i Norge

Kristian Gundersen

17. oktober kl. 13:45 ·

God debatt?

Det går altså an å diskutere innvandring og Terje Tvedts historiefortolkning uten å ty til personangrep

VG.NO

Ingen multikulturalisme i NorgeProfessorene Terje Tvedt og Jostein Gripsrud er uenige om multikulturalismens historie i Norge. Men én ting er sikkert: Den norske nasjonalfølelsen lever i beste velgående, og det er ingen elite som fører en multikulturalistisk politikk i dag.

Kirsti Koch Christensen Skulle ønske de to kamphanene hadde tatt seg det ad notam.

Jonatan Ramberg Ole Torps ‘intervju’ med Tvedt gir et godt bilde på hvor behersket mannen er i møte med godheten.

Sverre Stausland Når var det? Det kunne vore interessant å sjå.

Jonatan Ramberg Sverre Stausland det var på ‘Torp’ rundt 15. Februar. Du finner det nok på NRK’s nettsider. Kan også anbefale seansen med Bjarne Melgård, hvor Torp blir fullstendig avkledd som revolverjournalist med kruttlappistol.

Sverre Stausland Takk!

Torbjørn Sivertstøl Her vert det påstått at Noreg ikkje er ei fleirkulturelt samfunn, men det er vel eit definisjonsspørsmål, kva som er teorien og politikken er ei sak, kva som er realiteten er ei anna sak og så spørst det kor god integreringa har vore.

Torbjørn Sivertstøl Debatten om avkolonisering av Akademia vart for ei stor del ein debatt om der fanst universalia, men det er no fundamentalt for universiteta. 

Men finst der universelle menneskerettar? Vi kan vel vere av den oppfatning at der gjer det, men korleis grunngje det og formulere dei? I boka ”Det Internasjonale Gjennombruddet” skreiv Terje Tvedt om at norske regjeringar og statministarar framstilte det som at dei hadde universelle menneskerettar, så med ein slik politikk fekk dei eit internasjonalt gjennombrot, slik vart det oppfatta geopolitisk i historisk samanheng, sitat frå https://www.aftenposten.no/…/Norge-har-oversett-at… : 

«Det politiske lederskapet har insistert på at de verdiene Norge målbærer er universelle i historisk forstand, og at menneskerettighetene, slik Norge forstår dem, derfor er ideer som de store religionene deler.»

I Kairo-erklæringa hadde imidlertid dei muslimske landa ein heilt annan definisjon av menneskerettane, men denne vart ritusjert bort frå dette mediebiletet. Slik vart det altså danna eit bilete av ein global politikk med multikuturalisme, ein ”globalisme”. Men det var ein illusjon, det var feilaktig og dermed bidrog det til å føre folket bak lyset.

AFTENPOSTEN.NO

Norge har oversett at islamske land har sine egne alternative…

Torbjørn Sivertstøl Avkoloniseringsdebatten vart også til ein debatt om metode og historiskriving, samfunnsforskaren er gjerne deltakar i det samfunnet han forskar på og brukar begrep om det og er dermed med på å påverke det. Det er grunnlaget for kritikken av positivismen, men slikt går det an å ta med som feilkjelde. Så vi bør nok rekne med at det som ligg bak er eit sterkt ynskje om å påverke historia av ideologiske grunnar, at Tidsånda skal drive historia framover. Men Gud og einskildmenneske hadde lite og ingen betydning for Hegels dialektikk, derfor vert det definert ei utgruppe.

Det ser no ut til at globalismens ideologiske overbygning er ein illusjon som kollapsar og Terje Tvedt har ytt sitt bidrag til det med dennen boka, for han vil gi oss ei rett forståing av vår samtid og nære fortid, så vi vert betre i stand til å skape oss ei god framtid. Han tenker demokratisk altså. Sitat frå https://www.vg.no/…/terje-tvedt-slaar-tilbake-jostein… :

«Men historieforskningens eneste oppgave i samfunnet er å kaste nytt lys på fortiden. Bare slik kan den bidra til at offentligheten mer rasjonelt og mer kunnskapsrikt kan reflektere over erfaringer, og dermed også, kanskje, bedre forstå sin samtid.»

I denne artikkelen seier Tvedt at Gripsrud har missforstått, boka hans er ikkje konspiratorisk, men tvert om anti-konspiratorisk, for han har avsanna konspirasjonsteoriar om det norske folk og det norske samfunn. Men korleis har desse oppstått? Eg det kanskje ikkje ved at politikarar og «samfunnsvitarar» har brukt begrep for å forstå samfunnet og folket, utan å ha belegg for det, men for å skape historie?

VG.NO

Terje Tvedt slår tilbake: – Jostein Gripsrud forstår rett og slett ikke…

Torbjørn Sivertstøl Det var då som ………, som globalistane si ideologiske overbygning.

NORSK SHARIA? – I 2003 foreslo daværende kommunalminister Erna Solberg å åpne opp for shariaråd i Norge. I dag ville det vært uhørt av en statsråd å komme med et slikt utspill, uansett farge på regjeringen, skriver Sylo Taraku. Foto: Jan Petter Lynau

Ingen multikulturalisme i Norge

Professorene Terje Tvedt og Jostein Gripsrud er uenige om multikulturalismens historie i Norge. Men én ting er sikkert: Den norske nasjonalfølelsen lever i beste velgående, og det er ingen elite som fører en multikulturalistisk politikk i dag.

https://www.vg.no/nyheter/meninger/i/G1RMp6/ingen-multikulturalisme-i-norge?fbclid=IwAR1bCeZiGxT8aPtNyuG52cF2I2VCbyH-iV2SUccO-QWpeQrlo9i8MTgNZho 

Lær din katt å programmere.

Simen Gaure

17. oktober kl. 23:31 ·

Tror dette blir bra. Hun skal lære seg Julia, Lisp, Haskell, OCAML og Cilk.

TO., 14. FEBRUAR 2019–21. FEBRUAR 2019

Lær din katt å programmere

Høyskolen Kristiania · Oslo

https://www.facebook.com/events/549375008818726/ 

Espen Vestre Lurer på om jeg ikke heller ville valgt det ølbryggingskurset for katter?

André Damslora Scratch må jo være tingen :-p

Simen Sandelien Katten min blogger allerede om hvordan det er mulig å lage gode Web 2.0 løsninger med forståelig HMI integrert med Active Directory implementert i Delphi.

Stig Bull Du glemte Assembler for dummies.

https://www.facebook.com/events/549375008818726/ 

Vidar G. Skrindo Her nede kalles en katt for en mis. Det gir større oppfatning av konsekvensene, for eksempe; misforståelse, mishandle, miserabel, …

Torbjørn Sivertstøl 1 eller 0? Det var då som Schrødingers katt, berre den ikkje er i boks, for katter er lynraske og ekspertar på å fange orm, men Python vert vel litt for stor.

Simen Gaure Jeg satte ikke opp Python, det er for konvensjonelt og tregt, gårsdagens greie som det går 25 på dusinet av.

Torbjørn Sivertstøl Ja, katter er imponerande raske, men eg såg altså ein naturfilm om eit større kattedyr, ei holøve, som prøvde å ta ein python-slange som gøymde seg i krattet, men ho fekk seg visst nokre ubehagelege overraskingar.

 

 

Dette klarer vi ikkje.

Kristian Gundersen

i går kl. 08:17 ·

Endelig en analyse som går til roten av problemet: Overbefolkning. Som Trygve Haavelmo sa da da han ble spurt om hva han ville snakke om dersom han fikk forelese for verdens ledere: eksponensiell vekst.

MORGENBLADET.NO

– Dette klarer vi ikkeFlyktningstrømmen mot Europa i 2015 er ingenting mot det vi har i vente, tror Afrika-ekspert Stephen Smith.

INTERVJU 14:49 – 09. oktober 2018

– Dette klarer vi ikke

Flyktningstrømmen mot Europa i 2015 er ingenting mot det vi har i vente, tror Afrika-ekspert Stephen Smith.

https://morgenbladet.no/ideer/2018/10/dette-klarer-vi-ikke 

 

 

Hurricane Michelle and climate deniers.

Simen Gaure

16 t ·

En merkelig påstand. USA er blant de landene som har kuttet mye de siste årene.

“It is climate denial like his that has contributed to the suffering of residents in the state.”

THEGUARDIAN.COM

Victims of Hurricane Michael voted for climate deniers | John AbrahamJohn Abraham: Elections have consequences. Denying science has consequences. And we are reaping what we sow.

Roar Nerdal Viktigste er vel hva man mener? hehe

Men når man sår vind så høster man storm.

Simen Gaure Hmm, ja, men for klimaet er det enn så lenge CO2-utslippene som teller, Vi har ikke oppnådd en tilstand hvor gode tanker har direkte innvirkning på CO2-konsentrasjonen.

Om USA kutter ved å følge en eller annen avtale, eller ved å rote seg inn i en krise så produksjonen går ned, gjør ikke så mye fra eller til.

Eric Nævdal Eller om reduksjonen skyldes finanskrise og oljepriser.

Andreas Hardhaug Olsen USA har kuttet mer enn noe annet land (selv de som har signert Paris-avtalen, hvorav mange har økt utslippene). Utslippet gikk ned -0.5 prosent samtidig som de har hatt tre prosent vekst i 2017.

Eric Nævdal Vel. Den faktiske veksten i USA i 2017 var litt under 2.5%, Men ja. Utslippene i USA har trendet nedover siden finanskrisen. Noen av oss tror det skyldes finanskrise og oljepris, men om det er noen som har en forklaring som setter disse reduksjonene sammenheng med faktisk amerikansk politikk så er jeg interessert.

Simen Gaure Har de ikke byttet ut en del kull med skiferolje/gass?

Andreas Hardhaug Olsen Jo. 

“The major reason for the reduced pollution levels is the shale oil and gas revolution that is transitioning the world to cheap and clean natural gas for electric power generation.”

https://www.washingtontimes.com/…/the-united-states…/

WASHINGTONTIMES.COM

The United States didn’t sign the Paris Climate Accord, but beats the…

Eric Nævdal Har fortsatt ikke noe med politikk gjøre.

Simen Gaure Det spøker vel et ønske om å bli uavhengig av de tullelanda nedi der. Men det gjør jo ikke noe fra eller til for klimaet så lenge utslippene går ned.

Eric Nævdal Simen: Er dessverre uenig. Reduksjoner som skyldes endringen i markedsforhold er dessverre veldig reversible. Bestemmer saudiene seg for å selge olje for en lavere pris eller kullprodusenter klarer å redusere kostnadene ved gruvedrift så er vi tilbake til square 1. Norge er ikke et lavutlippsland fordi vi er snille. Vi er det fordi vi har vannkraft. Samme med USA.

Torbjørn Sivertstøl Alle energiprosessar er irreversible, essensen er at den totale entropien aukar, det vert meir uorden, til dømes ved at CO2 vert spredt for alle vinder. Å filtrere ut CO2 vil derfor redusere energiutbytte. Å rekne på entropi-økonomi må vel ha vore eit sentralt poeng for desse to karane: https://www.theguardian.com/…/nobel-prize-2018-sveriges… . Men ved å bruke naturens eigen måte å “filtrere ut” CO”, fotosyntese, slepp vi dette energitapet.

THEGUARDIAN.COM

Nobel prize in economics won by Nordhaus and Romer for work on…

Torbjørn Sivertstøl “Redd Barna” kommenterte tørkekatastrofe i Etiopia slik: https://www.nrk.no/…/torkekatastrofe-truer-etiopia-1… :Redd Barna opplyser at situasjonen er svært kritisk og at krisen er ventet å forverre seg allerede i januar. Neste år kan fem millioner mennesker komme til å sulte, og mange dø, dersom umiddelbare grep ikke tas.

Redd Barna mener at situasjonen blant annet er et resultat av global oppvarming, og sier det haster med klimaforebyggende tiltak for å hindre at krisen forverrer seg.

Gry Ballestad er Redd Barnas nye nødhjelpssjef.

NØDHJELPSSJEF: Gry Ballestad er Redd Barnas nødhjelpssjef.

FOTO: JON WANG / REDD BARNA

– Det er avgjørende at verdens ledere på toppmøtet tar grep nå for å hjelpe Etiopia, som allerede er rammet av klimaendringer, sier Gry Ballestad, leder for Redd Barnas nødhjelpsarbeid, til NRK og fortsetter:

– Det må skje nå for å gjøre noe med den akutte krisen. Det er viktig at landene setter ambisiøse mål for arbeidet som skal gjøres, også før klimaavtalen trer i kraft i 2020.

Dette synest eg verkar temmeleg hjelpelaust. Detsom det i staden vart bygt vatningsanlegg og jorda vart dyrka, så ville plantane filtrere ut CO2 frå lufta og lage mat av det. Ja, og den oppgåva Gud gav Adam og Eva, var at dei skulle dyrke Guds hage.

Kvar skal dei få vatn ifrå? I regntidene kjem der vanlegvis voldsomme regnskyller som fyller opp grunnvatnet, så det er berre å pumpe det opp. 

Der trengst altså investeringar til å bygge vatningsanlegg.

NRK.NO

Tørkekatastrofe truer Etiopia

Torbjørn Sivertstøl Bellona er med i eit ørkendyrkingsprosjekt, i pilogprosjektet i Qatar klarer dei å produsere matvarer som er konkurransedyktige med vatvarer produsert i Europa. 

http://www.tu.no/…/12/18/na-vil-de-gjore-mer-orken-gronn 

http://bellona.no/…/2012-11-pa-vei-mot-gronn-orken-i-qatar

TU.NO

Nå vil de gjøre mer ørken grønn

Torbjørn Sivertstøl Eg var på konferansen «Hellig hverdag» på Gardemoen for 1 1/2 år sidan. Det er kristne som ser det som si oppgåve å dyrke og verne Guds hage (jfr. den andre skapingssoga i Bibelen). Der var det ein av foredragshaldarane som forska på utvikling av solcellepanel som skulle verte betydeleg billigare. På eit kart over Sahara hadde han markert ein liten firkant og sa at dersom den var dekt med solcellepanel, ville det vere nok til å forsyne heile verda med elektrisk kraft. Då ville det vere smart å legge det på drivhustak, så det filtrerte ut passeleg mykje av sollyset. På lang sikt ville det vere om å gjere å plante tre med store tre-kroner som gir skygge for sola.

Der er masse solenergi å ta av og energien kan lagrast som mat og biodiesel. Det prekære er å gi vatn og mat til folk og fe. Dernest er det prekært å hindre avskoging for å dyrke biodisel, økologisk hadde det vore mykje betre å dyrke opp ørkenen for det. 

Men så er det dette med kostnadane då og politisk vilje. Er eg klimaskeptikar? Halvvegs! Og den halvdelen er ikkje på den naturfaglege sida, men på den politiske sida, for eg lurer ofte på kvar politikarane har hovudet sitt.

Victims of Hurricane Michael are represented by climate deniers

Elections have consequences. Denying science has consequences. And we are reaping what we sow.

John Abraham

Thu 11 Oct 2018 11.00 BST

Last modified on Fri 12 Oct 2018 01.28 BST

https://www.theguardian.com/environment/climate-consensus-97-per-cent/2018/oct/11/victims-of-hurricane-michael-voted-for-climate-deniers?CMP=fb_gu

 

 

Verda går til helvete.

Kristian Gundersen har delt en lenke.

Verden går til helveteOg mine venner er med på det.

Torbjørn Sivertstøl Som reaksjon mot demokratiet i Athen fann krigaren og diktaren Aiskhylos på at Zevs skulle vere gud over alle gudar og regjere men ein universell moral, så alt som skjedde var hans verk. Men det er då ei sjølvmotseiing, korleis kunne ein av gudane som sprang ut av kaos få så stor makt at han kunne styre alt som skjedde, som om der ikkje lenger skulle vere noko kaos.

Det vart tydelegvis grekarane sitt svar på jødane sin Gud, den allmektige. Men når vi tenker på dei ti boda, så fortel dei kva du ikkje skal gjere og lite om kva du skal gjere, du skal halde kviledagen heilag og det er då ved å kvile i trua på Gud, så du takkar han for det han har gjort og det som han gjer ved sitt Ord og sin Ande og overlet det til han å fullføre det. Så skal du ære far din og mor di, så det går deg vel og du får leve lenge i landet som Herren din Gud gir deg. Heller ikkje her er hovudsaka noko som du skal gjere, man kva far din og mor di har gjort for deg, det skal du ære dei for.

Men Moses og dei andre profetane sa mykje meir enn dette, dei sa at dei skulle tru på han og høyre på kva han hadde sagt til dei skriftene og kva han sa til dei gjennom profetar i deira samtid. Og så skulle dei dyrke landet, så det vart fruktbart.

Det synest vere historia som gjentek seg, at lærde menneske byrjar å tenke i slike baner, for å få til ein politikk som samlar folket, som i eit keisarrike, så det blir til keisardyrking. Først og fremst ved at antikk moralfilosofi kom inn i kyrkja i middelalderen. Og dernset med det mekanistiske verdsbiletet. Med det forestillte dei seg tydelegvis at tenkinga og kommunikasjonen mellom menneske også er deterministisk, førebestemt. Så spørst det berre kven som er mest moralsk lære og har best moralsk innsikt. Men der finst ingen slik moral og det var då ikkje slik Newton og dei andre pionerane i matematikk og naturfag tenkte, metodene i realfag er ikkje slik.

Torbjørn Sivertstøl Men eg har søkt samfunn med Gud på evangeliets grunnvoll heime med meg sjølv og på kristne møter og fått oppleve at det fører fram, eg har fått oppleve at Gud rører ved meg med sin Ande og talar til meg gjennom sitt Ord, gjennom talene og gjennom tyding av tungetale, så eg veit med meg sjølv at han gjer sitt verk med meg ved sitt Ord og sin Ande. Han vekker oss opp til liv i samfunn med seg, i samsvar med den andre skapingssoga, forteljinga om Adam og Eva. Slik er den kristne vekkinga, Guds auge fer ut over heile jorda, så han med si kraft kan komme dei til hjelp som heilhjerta held seg til han og slik trur eg han vil gje meg hjelp i form av ei kone, eg har snakka med han om ei jente som studerte biologi. Først og fremst handlar det om å dyrke hjertets jord, Gud såg til hennar hjerte, så handlar det om å dyrke den fysiske jorda og då er det bra at ho er biolog. Så sa han til meg noko om at ansinitet ikkje betyr så mykje for han, men det verda treng, er mitt varme hjerte. Jesus gir meg ånd og liv og for meg er det fundamentalt viktig å ha den Anden og det livet som han gir meg i hjertet, som kong Salomo sa: «Vara hjertet ditt framfor alt det som du vernar, for livet går ut ifrå det». Men eg hevdar også at det er fruktbart for mi analytiske tenking.

Torbjørn Sivertstøl Einstein fekk Nobelsprisen for å ha oppdaga den fotoelektriske effekt, det var eit bidrag til kvantemekanikken. Likevel ville han ikkje heilt godta den og sa det slik at: Gud kastar ikkje med terningar». Som svar på dette skreiv Stephan Hawking i ei av sine populærvitskaplege bøker at Gud er ein stor gamblar. Her talar dei om Gud som det som står bak og styrer det heile og som gjer at universet er forståeleg. Det var ein tanke som dei første greske naturfilosofane fekk og eg reknar med dei fekk ideen frå trua på jødane sin Gud, som hadde skapt all ting ved sitt Ord, så det synlege har vorte til av det usynlege, derfor er naturen forståeleg. Men det betyr ikkje at Einstein trudde på beretningane i Bibelen om at Gud gjorde under.

Einstein yngste ei verdensregjering og det er vel forståeleg på bakgrunn av jødeutryddingane under andre verdskrig, noko liknande FN altså? Det skal vel vere demokratisk? Og så er det vel nærleiggande å spørje etter ein universell moral eller politikk igjen, som dei kan styre etter? Og «klimapolitikk» synest vere svaret. Politikarane viser til klima og miljø og argumenterer uti ifrå det som om det skulle vere gud og mange gangar ser vi at det ber heilt gale avstad. Som til dømes at auka bruk av biodisel fører til avskoging, men politikarane er så fokusert på sine valkampsaker, at det er som om dei brukar skylappar og ignorerer det: https://forskning.no/…/hva-er-vitsen-med-biodiesel-erik…

FORSKNING.NO

Kommentar: Hva er vitsen med biodiesel?

Torbjørn Sivertstøl Nokre amerikanske fysikarar protesterte mot at den amerikanske fysikkforeininga kom med ei klimafråsegn, ein av dei er den norskætta nobleprisvinnaren Ivar Giæver. Protesten gjekk på at denne saka var perifer i forhold til det som dei forska på og at det ikkje vart diskutert slik som det var vanleg innand i organisasjonen. Deira interesse var å drive grunnforsking og var avhengig av å få midlar til det, risikovilling kapital, for ingen kan vite med sikkert på førehand kva som fører fram. Men no fekk klimaforskinga store bevilgingar i staden og den var som bestillingsverk, for der var sterke politiske interesser av å underbygge den påstanden som var bestillt.

Ja, skal Universiteta søke sanning eller skal dei redde verda? Ivar Giæver har ikkje nøgt seg med å vere på defansiven, men har gått til frontalangrep på klimapolitikken og karakterisert det som moderne religiøs overtru. Viser til ein av artiklane hans: https://www.aftenposten.no/…/De-forunderlige-klimamytene

AFTENPOSTEN.NO

De forunderlige klimamytene

KRONIKK

Verden går til helvete

Og mine venner er med på det.

Forfatter Johan Mjønes er lei av sitt eget og venners selvfordrag.

FOTO: NIKLAS LELLO / ASCHEHOUG

Johan B. Mjønes

forfatter

Publisert i dag kl. 08:36

https://www.nrk.no/ytring/verden-gar-til-helvete-1.14244374?fbclid=IwAR3Nl0kNtDBMW8A_9Gf0r_tBsI6a6neialmjyMhwqJxy0yjW6YvHN43GOtk

 

 

Prinsessen på erten.

Kristian Gundersen

Slik går det når prinsessen på erten skriver bok.

Denne boka er så hinsides, at jeg vet ikke om jeg skal le eller gråteUtover omsorgen for seg og sine, er det ikke mye høysensitiv empati å spore hos mødrene Nordeng og Märtha.

https://www.dagbladet.no/kultur/denne-boka-er-sa-hinsides-at-jeg-vet-ikke-om-jeg-skal-le-eller-grate/70342764?fbclid=IwAR0RdkYFUQmTq3yRYCxAw_tJufYhraN49R1mc9qgrUPnRVajBkLU0Zyz6eg

Fredrik Kibe Her bør vi vel alle lese boka dersom vi skal kommentere? Greit at Dagbladet anmelder gjør det, for Krøger har forhåpentligvis lest boka og likte den ikke på noe plan. Å sjikanere prinsessen er på ingen måte all right. Boka med innhold bør leses før kommentar. Synes forøvrig at Krøger driver en simpel og nedlatende form for anmeldelse. Det går an å gjøre den jobben uten å harsellere….

Tor Ketil Larsen poenget er vel at boka aldri hadde blitt utgitt dersom hun ikke hadde vært “kongelig”…

Jarl Andrew Stensrud Virkelighetens Dollhouse…

Svein Ringstad Cathrine Krøgers slakt var humoristisk, vakker og uten å forveksle sak og person. Forfatterne slapp unna med noen riper i den økologiske sminken.

Dag Hessen Kjetil Østli anlegger en overraskende forsonlig tone i Aftenposten, dog uten terningkast. Etter alt å dømme fordi han hadde fryktet det verre

Svein Ringstad Begeistret, er kanskje mer treffende?

Torbjørn Sivertstøl Postmoderne forsking; fisefin journalist/forfattar erstatter mannen, resultat: tullprat.

Rolf H Antonsen Disse to damene tror sikkert at 1 på terningen betyr høyet score….

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out /  Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out /  Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out /  Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out /  Change )

Connecting to %s